Du kjenner følelsen: C43H66N12O12S2 oversvømmer OXT-reseptorene dine, mens C8H11NO2 strømmer gjennom pannelappen. Det er kjærlighet.
Det høres kanskje ikke så kjent ut, men det er virkeligheten bak den kanskje mest overveldende av følelsene våre, kjærligheten.
På samme måte som alle andre prosesser i kroppen er forelskelse, og båndet mellom foreldre og barn, ren kjemi. Den beinharde vitenskapelige tolkningen av kjærlighet trenger imidlertid ikke å redusere gleden ved følelsen.
I stedet kan den hjelpe oss med å forstå de ofte merkverdige virkningene kjærligheten har på tanker, atferd og helse – og inspirere oss til å gjenopplive en utbrent kjærlighet.
Du elsker på tre måter
Du kan elske et annet menneske på ulike måter. Den kjærligheten du føler for foreldrene dine eller partneren din, er ikke den samme. Årsaken ligger i kjemien bak de ulike variantene av følelsen.
Forskere snakker om tre ulike former for kjærlighet: lyst, tiltrekning og tilknytning. De er i bunn og grunn ulike, men et enkelt menneske i livet ditt kan godt utløse flere av dem på en gang.
Hver form påvirker oppførselen din på sin egen måte, og hver tjener sitt eget evolusjonære formål.
Tiltrekning handler ikke om sex, men om å skape et sosialt sikkerhetsnett.
Lyst driver oss til å oppsøke seksuell tilfredsstillelse. Følelsen kan oppstå veldig spontant og krever ikke at du kjenner personlig den du har lyst på.
Ofte blir lyst utløst av duften eller synet av den andre, og forskning viser at de trekkene som tenner oss, ofte er forbundet med høy fertilitet eller signaliserer at personen har gener som utfyller våre. Formålet med følelsen er med andre ord å hjelpe deg med å føre genene dine videre.
Tiltrekning handler derimot ikke om sex – selv om tiltrekning og lyst noen ganger går hånd i hånd. I stedet er tiltrekning en slags trang til å være sammen med et annet menneske, og det evolusjonære formålet er i bunn og grunn å skape et sosialt sikkerhetsnett.
Via en heftig aktivering av hjernens belønningssentre får følelsen oss til å skape nye nære relasjoner til andre mennesker. Vi har det bra når vi er sammen – det gir oss trygghet, velvære og en følelse av aksept – og det vil etter hvert hjelpe oss gjennom livets vanskelige perioder.

Kjemi avgjør kjærlighetens form
Forskerne deler opp kjærlighet i tre former: lyst, tiltrekning og tilknytning. De påvirker atferden vår på hver sin måte – og de skyldes hver sin cocktail av kjemiske stoffer.
Den siste formen for kjærlighet er tilknytningen, som i motsetning til de to andre ikke handler om å oppsøke nye relasjoner, men om å styrke dem vi har fra før.
Tilknytning er tett koblet til hormonet oksytocin, som produseres i hjernen under særlig intime aktiviteter, for eksempel sex, fødsel og amming. Over tid vil de gjentatte stigningene i oksytocinnivået skape et spesielt bånd mellom to mennesker.
Dette båndet får oss til å sette til side mange andre behov og bruke kreftene våre på de viktigste menneskene i livet.
Hjernen antenner fyrverkeriet
Hjertet blir betraktet som kjærlighetens hjem, og det er ikke uten grunn. Vi kjenner at det pumper i vei med ekstra kraft når vi for eksempel er nyforelsket. Men økningen i aktivitet i hjertet er ikke årsaken til følelsen – det er bare en bivirkning.
Kjærligheten stammer nemlig fra hjernen, i de hormonene og signalstoffene hjernen produserer. Kjærligheten oppstår når hjernen oppsummerer et virvar av sanseinntrykk og erfaringer – uten at du er klar over det.
Nivået av kjønnshormoner er først og fremst avgjørende for kjærligheten fordi det påvirker sexlysten vår.
Når du forelsker deg, er det blant annet fordi hjernen har vurdert et annet menneske ut fra en rekke parametere, for eksempel ansiktssymmetri, kroppsbygning og duft, men også mer kompliserte ting som atferd og personlighet.
Parametrene blir holdt opp mot innkodede preferanser og egne erfaringer – og når alt sammen spiller sammen, setter hjernen i gang et kjemisk fyrverkeri.
Blant hjernens budbringere finner vi hormonene – kjemiske stoffer som sirkulerer i blodet og til slutt binder seg til reseptorer på cellene. Her setter de i gang en kjedereaksjon som for eksempel kan påvirke organene – slik som hjertet – eller utløse nervesignaler som endrer atferden vår.
En type hormoner som spiller en sentral rolle når det gjelder kjærlighet, er kjønnshormonene. Hos kvinner er det særlig østrogen som er viktig, mens det hos menn er testosteron – begge hormoner finnes imidlertid hos både kvinner og menn.
Nivået av kjønnshormoner er først og fremst avgjørende for kjærligheten fordi det påvirker sexlysten vår. Høyt testosteronnivå gir mer lyst på sex, både hos menn og kvinner. Studier har også vist at menn med lavt testosteronnivå er mer tilbøyelige til å bli gift og inngå i langvarige forhold.

Noen studier viser at det mannlige kjønnshormon testosteron er forbundet med sterkere sexlyst hos både menn og kvinner.
Produksjon av kjønnshormoner varierer etter et fast mønster. Østrogennivået stiger og faller syklisk over en periode på om lag en måned, mens testosteron varierer regelmessig i løpet av en enkelt dag. Og svingningene påvirker ikke bare sexlysten vår, men også hvem vi er tiltrukket av.
Forskere ved California-universitetet har for eksempel vist at kvinner som har eggløsning, og dermed har ekstra høyt nivå av østrogen i blodet, er mer tilbøyelige til å bli tiltrukket av menn med veldig maskuline trekk.
I tillegg til den regelmessige syklusen i hormonnivået kan påvirkninger utenfra føre til ytterligere variasjon.
En amerikansk studie har blant annet avslørt at menn kan lukte når en kvinne har eggløsning, og at menns kropp reagerer ved å øke mengden testosteron i blodet. Dermed får mennene mer lyst på kvinnen akkurat når de har størst sannsynlighet for å unnfange et barn.
Kjærlighet gjør deg avhengig
Kjønnshormonene styrer bare ett enkelt aspekt av kjærlighetslivet. Mange andre kjemiske stoffer er minst like viktige – det gjelder blant annet signalstoffet dopamin.
Dopamin produseres mellom hjernens celler og er med på å gi deg en følelse av velvære og glede. Signalstoffet blir blant annet produsert når en person som du allerede har følelser for, berører deg fysisk og gir deg sin fulle oppmerksomhet.
Den avhengighetslignende tilstanden er intens og kan prege både tankene dine og atferden din dypt.
Den behagelige følelsen driver deg til å lengte etter vedkommende – av samme årsak som når en rusavhengig lengter etter et narkotisk stoff.
Denne lengselen kan være intens og dominere både atferd og tanker. Du kan ikke tenke på annet enn din utkårede, og du vandrer kanskje hvileløst rundt mens du venter på en melding eller en telefon.
Kjærlighet skaper rot i hjernen
En ny forelskelse føles som en rus av lykke – men den ødelegger også nattesøvnen og får deg også til å oppføre deg dumt. Forklaringen ligger i to av signalstoffene i hjernen.

1 Signalstoffer setter i gang rus
Følelsen av kjærlighet begynner når signalstoffene i hjernen kommer ut av balanse. Mengden av lykkestoffet dopamin begynner å stige i ett nettverk av nerveceller (oransje), mens mengden serotonin faller i et annet (rødt).

2 Pannelapp skrur av fornuften
Ubalansen i signalstoffene påvirker blant annet hjernens pannelapp (blått), som styrer selvbevissthet, kritisk tenkning og rasjonell atferd. Resultatet kan være at vi oppfører oss mindre fornuftig – eller virkelig dumt.

3 Hypotalamus ødelegger nattesøvnen
Signalstoffet serotonin påvirker hypotalamus (grønt), som styrer søvnen, og fallet i serotoninnivået kan kanskje forklare hvorfor nyforelskede sover mindre enn andre. Samtidig gir dopamin en avhengighetsskapende lykkerus.
Jakten på dopaminrusen kan i seg selv føre til at det produseres dopamin. Forventningen om å tilbringe tid med din store kjærlighet gir med andre ord i seg selv en gledesrus.
Opptakten til samværet er dessuten viktig for nøyaktig hvor mye dopamin som blir produsert når dere møtes. Et lite element av usikkerhet vil ifølge noen studier gi opphav til en større mengde dopamin.
Kanskje nettopp derfor føles en ny forelskelse – der dere fortsatt ikke er helt sikre på hva som skal skje – mer intens. Det forklarer også hvorfor et forhold der alt har utviklet seg til en forutsigbar rutine, gir mindre glede.
Det må med andre ord litt spenning og overraskelser til for å holde kjærligheten i live.
Elsk deg til et langt liv
Selv om kjærligheten setter i gang en avhengighetslignende tilstand, er den – i motsetning til avhengighet av narkotiske stoffer – ikke skadelig. Tvert imot har den en gunstig innvirkning på vår fysiske og mentale helse.
Folk som er gift, er for eksempel mindre utsatt for depresjon og avhengighet av narkotika og alkohol – antagelig på grunn av den beskyttende effekten dopamin og andre av kjærlighetens kjemiske stoffer kan gi mot mentale problemer.
En amerikansk studie viser dessuten at folk i lykkelige ekteskap har lavere blodtrykk enn enslige, og lavt blodtrykk er forbundet med lavere risiko for alvorlige hjerte-kar-sykdommer. Ekteskap er imidlertid ikke i seg selv nok til å senke blodtrykket, ettersom folk i ulykkelige ekteskap har høyere blodtrykk enn enslige.

En japansk studie fra 2022 viser at folk som er gift, har 15 prosent mindre risiko for å dø i løpet av et år enn ugifte.
Andre analyser viser at folk i langvarige, kjærlige og trygge forhold har mindre angst og håndterer stress bedre. De har dessuten bedre immunforsvar slik at de mer effektivt kan bekjempe sykdommer og fysiske sår.
Kjærligheten bidrar til et sunnere og ikke minst lengre liv. Kanskje viktigst av alt forbedrer kjærlighet livskvaliteten – i mye høyere grad enn det for eksempel penger gjør.
Så hvis du ikke allerede får massevis av kjærlighet, er det god grunn til å oppsøke den – og få en helbredende og oppløftende dose C8H11NO2 i pannelappen.
