Ny forskning: Partneren din gir deg bedre søvn

Er du lei av at partneren din stjeler dyna eller fiser i sengen? Kanskje du bør takke vedkommende i stedet

Er du lei av at partneren din stjeler dyna eller fiser i sengen? Kanskje du bør takke vedkommende i stedet

Shutterstock

Selv om kjæresten din kanskje både utsetter deg for snorking og dynetyveri, kan de positive effektene av å dele dobbeltsengen veie opp for ulempene.

En internasjonal forskergruppe har funnet ut at kjærestepar følger hverandre gjennom de samme søvnstadiene og bruker lengre tid i den viktige REM-søvnen, som også kalles drømmesøvn.

En god natts REM-søvn er ifølge studier bra for læring, hukommelse, følelsesliv og sosial kompetanse, og en fast sengepartner kan dermed motvirke psykiske lidelser.

PET-skanninger viser at hjernen bruker mye mer energi i drømmesøvnen enn i den dype søvnen, faktisk like mye som når vi er våkne. I drømmene våre kombinerer vi erindringer og informasjon på nye måter som ikke er underlagt logiske regler.

© Science Photo Library

REM-søvn (drømmesøvn)

© Science Photo Library

Våken tilstand

© Science Photo Library

NREM-søvn (dyp søvn)

Sengepartnere synkroniserte søvnmønster

12 par overnattet i et søvnlaboratorium, og hver natt foretok forskerne en såkalt EEG-undersøkelse som registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen.

Dessuten overvåket forskerne blant annet også øyebevegelser, muskelaktivitet, pust, oksygeninnhold i blodet og hjerterytme.

I alt sov hvert par fire ganger i laboratoriet, halvparten av nettene hver for seg.

Søvnundersøkelsen viste blant annet at begge partnere oppholdt seg 10 prosent lengre i REM-søvnstadiet når de sov sammen. Stadiene var også mer langvarige og sammenhengende.

Mens kroppen slapper av og restituerer, går hjernen på nattarbeid. Hjernebølger tatt opp med EEG viser at den sovende hjernen gjennomgår flere faser i løpet av en nattesøvn, der den løser ulike oppgaver.

© Oliver Larsen

Den årvågne hjerne

Hvis du tager en bog med i seng eller laver noget andet, der kræver opmærksomhed, er din hjerne præget af såkaldte betabølger. Så snart du falder i søvn, ændrer de sig til deltabølger.

© Oliver Larsen

Hjernen i dyb søvn

Den såkaldte NREM-søvn findes i flere grader, efter hvor dyb den er. I NREM-søvnen lagrer din hjerne informationer i langtidshukommelsen.

© Oliver Larsen

Hjernen i drømmeland

I den såkaldte REM-søvn øver hjernen sig i nye færdigheder, du netop har lært. Det er også her, du drømmer – måske fordi hjernen kombinerer informationer på nye kreative måder.

Akkurat hvordan hjernenes aktivitet blir synkronisert, er uklart, men en lang rekke områder av hjernen er aktive i løpet av natten.

For eksempel holder hjernen glimtvis øye med fare. En lignende funksjon kan kanskje underbevisst registrere partnerens nærvær og bidra til synkroniseringen.

Drømmesøvn letter tunge tanker

Under drømmesøvnen er hjernesenter i for eksempel pannelappen, der følelser blir behandlet, mer aktive. Prosessen har vist seg å lette negative følelser og til og med symptomer på depresjon.

Både parforhold og REM-søvn påvirker ifølge studier den mentale helsen og kognisjonen i positiv retning. For eksempel har forskere vist at sunne forhold ofte går hånd i hånd med bedre mental helse hos begge parter i et forhold.

Andre forsøk har vist at både mennesker og dyr lærer bedre når de får nok REM-søvn.

I studien kunne forskerne se at de parene som oppga å ha de næreste båndene, også hadde de mest synkroniserte søvnmønstrene.