Barn som astronaut

Nå kan vi kickstarte fantasien

Etter tiår med jakt i hjernen har forskerne endelig en klar forståelse av hvor fantasien kommer fra – og hvordan vi kan bli enda mer kreative.

Etter tiår med jakt i hjernen har forskerne endelig en klar forståelse av hvor fantasien kommer fra – og hvordan vi kan bli enda mer kreative.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Dataspillet går deg på nervene.

Døren til neste nivå er låst med en kode der du skal kombinere fem farger. Men det er altfor mange farger å velge mellom, og på veien gjennom nivået har du ikke fått et eneste hint.

Du kaster deg irritert på senga mens musikken fra spillet fortsetter å spille.

«Bobby, Bobby, Bobby», småsnakker vokalisten.

«Hvem er Bobby?» tenker du. Det er ingen figurer i spillet som heter det. Du døser, og mens bokstavene B-o-b-b-y danser for ditt indre blikk, leter du etter noe som kan hjelpe deg med å komme videre.

Fargene, for pokker!

Med ett hopp er du tilbake ved dataskjermen og blander blått (B) med oransje (O), så mer blått (B) og blått (B) igjen før du til slutt tilsetter en skvett gult (Y).

Klikk, og døren går opp.

Oppgaver som ved første øyekast er uløselige, går igjen i et utall dataspill – og i virkeligheten. Her er fantasiens evne til å kombinere detaljer på nye måter den eneste veien framover.

Fantasiopgave
© Shutterstock & Lotte Fredslund

TEST DEG SELV: Har du fantasi nok til å løse oppgaven på bildet?

Heng opp det tente lyset på veggen slik at det ikke drypper stearin ned på bordet. Hvordan vil du gjøre det med de hjelpemidlene du har til rådighet på bildet?
(Løsningen finner du i slutten av artikkelen.)

Nettopp måten fantasien simulerer ulike utgaver av virkeligheten på, har satt en australsk forsker på sporet av hvordan den egentlig fungerer – og hva vi bør gjøre for ikke å bli totalt fantasiløse.

Fantasien lever av virkeligheten

Siden 1970-tallet har forskerne diskutert hvordan fantasien virker, og hvordan vi får tilgang til den.

Konklusjonen er at fantasien fungerer som svargenerator på alternative virkeligheter og mulige framtider. Det skjer gjennom hva om-spørsmål, for eksempel «Hva om jeg hadde en million?», «Hva om jeg kunne fly?» eller «Hva om jeg strandet på en øde øy?».

Ifølge den irske bevissthetsforskeren Ruth Byrne ved universitetet i Dublin forestiller vi oss alternative handlinger i stedet for å handle – vi tenker altså «Hva om jeg hadde gjort sånn eller sånn?» og ikke «Hva om jeg ikke hadde gjort noe?».

Byrnes studier viser også at vi nesten alltid fantaserer om hendelser som vi har innflytelse på, i stedet for noe som bare påvirkes av krefter utenfra.

Konklusjonen er at fantasien i høy grad lar seg inspirere av hverdagen.

Byrnes oppdagelser har sammen med de nyeste teknikkene for hjerneskanning fått den australske nevropsykologen Joel Pearson ved universitetet i New South Wales til å proklamere at forskerne nå vet hvor og hvordan fantasien oppstår.

Barn med Lego

Såkalt estetisk virksomhet, for eksempel lek med klosser eller leire, styrker fantasien.

© Shutterstock

Ifølge Pearson må fantasien først og fremst betraktes som en omvendt sans – for eksempel en omvendt synssans.

Når vi opplever verden gjennom øynene, blir synsbarken i hjernen aktivert av stimuli utenfra og danner bilder som blir til erfaringer og læring. Men når vi fantaserer, går prosessen baklengs. Det er erfaringene som stimulerer synsbarken innenfra.

Det vil med andre ord si at de synsinntrykkene vi har opplevd og lagret gjennom livet, gjør oss i stand til for eksempel å forestille oss byer og land vi aldri har besøkt.

Med Pearsons nye forståelse er det mulig å påvirke hjernen slik at den blir enda mer kreativ og flinkere til å løse oppgaver (mer om det senere).

Sanser virker som drivstoff

Når vi skal løse en oppgave, kan fantasien betraktes som motor og drivstoff i en bil.

Drivstoffet er de inntrykkene, opplevelsene og gjenstandene vi har gjort oss erfaringer med gjennom livet. Motoren er evnen vår til å plukke disse erfaringene fra hverandre og sette dem sammen på nye og uvanlige måter.

For at vi skal bli så kreative som mulig, er det ifølge Pearson viktig at drivstoffet ikke utelukkende kommer fra synssansen.

Hjerne
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Her bor fantasien

Vi kan ikke finne på noe helt ut av det blå, og fantasien vår bygger derfor på erfaringer og sanseopplevelser fra virkeligheten. Hjernen tar fra disse erfaringene fra hverandre og setter dem sammen til fantastiske forestillinger.

Det er lett å forestille seg synet som møtte Robinson Crusoe da han drev i land på den øde øya – sandstranda, brenningene, palmetrærne. Men vi kan også forestille oss lyden av fuglene, lukten av blomstene og følelsen av troperegnet mot bar hud.

Og selv om du kanskje ikke har vært på en tropeøy selv, er forestillingene basert på kombinasjoner av lyder, lukter og berøringer du har erfart.

Fantasien tar i bruk alle sanser, og det har satt forskerne på sporet av en erkjennelse: Mennesket er ikke den eneste arten som har fantasi.

Fantasi redder ekorn fra døden

En rekke dyr bruker sanseopplevelser for å tenke ut hvor de kan finne mat, eller hvordan de skal unngå ulike trusler.

Ekornet simulerer for eksempel om det kan hoppe fra det ene treet til det neste før det gjør det. Og ender simuleringen med en fallulykke, finner det en annen vei.

Chimpanse tegner

Det er ingen tvil om at sjimpansen har fantasi. I naturen fungerer fantasien som et overlevelsesverktøy som «ser» muligheter og trusler.

© Alamy

Dermed kan dyrene la hypoteser dø i stedet for å dø selv.

Fantasien er dermed et overlevelsesverktøy på linje med skarpe tenner, en ekstra lang hals eller evnen til å gå i dvale.

Forskerne har først og fremst registrert en velutviklet fantasi hos pattedyr som er i slekt med oss, for eksempel sjimpanser, men også hos andre dyr.

Fantasien oppsto som et mentalt verktøy som økte sjansen for å overleve. Mens primitive organismer er overlatt til naturens luner, kan dyr med fantasi forestille seg ukjente trusler og nye næringskilder.

Planter
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1. trinn: Miljøet er herre over organismen

Bakterier og planter kan bare forholde seg til miljøet på en bestemt måte. Endrer miljøet seg, er risikoen for å dø høy, og organismene kan bruke mye energi på å reagere på påvirkninger som ikke er farlige.

Smaadyr
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2. trinn: Livet lærer av omgivelsene

Frosker, maneter og insekter lærer hva som er farlig, og hva som er harmløst. Hvis den samme hendelsen skjer flere ganger uten å gjøre skade eller nytte, slutter dyrene å reagere på den.

Dyr med fantasi
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3. trinn: Fantasi sørger for overlevelse

Kråkefugler, blekksprut og de fleste pattedyr har en velutviklet fantasi. Med den kan de forutsi om noe er farlig, før de har prøvd det, og lete etter nye matkilder ved hjelp av tankeeksperimenter.

Oldtidsmennesker
© Shutterstock & Lotte Fredslund

4. trinn: Språk og ting lagrer tanker

Mennesket har bygd en avansert kultur på toppen av fantasien. Det skjer først og fremst gjennom språket, som vi bruker til å formidle tanker og ideer med, mens vi via håndverk utveksler ting vi har lagd.

En ravn sjekker for eksempel omhyggelig om andre fugler ser på når den gjemmer mat. Forskerne ser det som et eksempel på såkalt mentalisering. Det innebærer at ravnen kan forestille seg at andre ravner har bevissthet.

Også blekksprut viser klare tegn på fantasi.

I 2019 ble blekkspruten Heidi filmet til en tv-dokumentar mens den tilsynelatende drømte at den var på jakt.

I første omgang avviste de fleste forskerne at Heidi faktisk drømte, og mente i stedet at fargeskiftet skyldtes muskelsammentrekninger i søvne. Men i mars 2021 beviste nye studier at blekkspruter drømmer og dermed fantaserer.

Når blekkspruten lar fantasien leke med dagens opplevelser og inntrykk, blir erfaringene plassert de riktige stedene i hjernen slik at den kan kalle dem fram når behovet for en kreativ løsning på et problem oppstår.

Mennesket er et fantasidyr

Mennesket har løftet fantasien opp i en klasse for seg ved å utvikle språk til å utveksle tankene våre. Mens forskerne er ganske sikre på at skriftspråket oppsto med kileskriften i dagens Irak for om lag 5300 år siden, diskuterer de fortsatt intenst når mennesket begynte å snakke.

Antagelsene varierer fra drøye ti tusen år siden til millioner av år før Homo sapiens oppsto.

For å fastslå hvor kreative forfedrene våre var, undersøker forskerne i stedet fysiske beviser på at de tenkte seg om en ekstra gang. Det gjelder blant annet utformingen av alt fra jaktredskaper som økser, spyd og fiskegarn til sjødyktige farkoster.

Fantasien er altså hjørnesteinen i sivilisasjonen og står bak oppfinnelser som landbruk, medisin og transportmidler, oppfinnelser som er grunnlaget for det moderne samfunnet. Dessverre begynner noen av de oppfinnelsene nå å skape problemer som ikke lenger bare truer det enkelte mennesket, men hele kloden.

Derfor er det mer enn noen gang behov for at fantasien hjelper oss med virkelig banebrytende oppfinnelser som kan temme for eksempel luftforurensning og den globale oppvarmingen.

Heldigvis er løsningene på vei – og noen av dem er virkelig kreative.

I september 2021 offentliggjorde en forskergruppe under ledelse av den tyske jordbruksforskeren Neele Dirksen at de hadde klart å pottetrene elleve kalver i løpet av få uker.

Hver gang kalvene brukte kutoalettet, som kalles MooLoo, fikk de en godbit. Hvis kalven gjorde fra seg et annet sted, ble den dusjet med en vannslange.

Det kan virke litt vel fantasifullt å sende kuer på toalettet, men forskergruppen innfridde målet om å kutte både drivhusgassutslipp og nitrogenforurensningen fra dyrenes urin.

Skru av telefonen

For å bli like kreative som de tyske forskernes, må vi gjøre en aktiv innsats selv.

I barndommen heller vi hele tiden drivstoff på fantasien ved å sanse verden rundt oss. Forskerne har vist at en naturlig nysgjerrighet er kodet inn i DNA-et vårt. Når vi er barn, får vi lyst til å oppsøke så mange erfaringer som mulig.

Men når vi blir voksne, begynner fantasien å halte.

Det skyldes særlig fenomenet funksjonsfiksering, altså at vi har blitt vant til å bruke ord, begreper og gjenstander på en bestemt måte.

Synet vårt på verden har med andre ord blitt låst.

Fantasiopgave
© Shutterstock & Lotte Fredslund

LØSNING PÅ OPPGAVE

Du tømmer esken for tegnestifter og bruker to av dem til å henge opp esken på veggen med. Deretter setter du lyset i esken og tenner det med en av fyrstikkene.

Oppgaven bygger på fenomenet «funksjonsfiksering» – altså at vi har lært oss til en måte å bruke gjenstander på som det er vanskelig å bryte med. For å sette i gang fantasien og løse oppgaven må du gi slipp på den måten du vanligvis tenker om gjenstandene på.

For å låse opp fantasien må vi bli flinkere til å kjede oss. Da slipper vi nemlig den bevisste kontrollen og lar tankene få fritt spillerom.

Derfor advarer fantasiforskere også mot å dra fram mobilen hver eneste gang vi har en liten pause. Når vi glor inn i mobilens strøm av målrettet underholdning, overdøver den de spontane, frie tankene som kjennetegner fantasien.

Studier viser at såkalt estetisk virksomhet, for eksempel det å forme ting i leire eller lese skjønnlitteratur, kan styrke den kreative tankegangen.

Ingen av delene er imidlertid like effektive som naturopplevelser.

I 2013 testet psykologiprofessor Ruth Ann Atchley sammen med to kolleger 26 kvinner før og etter en fire dager lang fottur i naturen.

Turgåernes evner til å finne kreative løsninger på en rekke oppgaver økte med hele femti prosent.

Så hvis det ikke hjelper å kaster seg på senga og høre på musikk neste gang du sitter fast i dataspillet, bør du ikke bare fortsette med å prøve igjen og igjen.

Forskningen sier at du i stedet bør gå en tur i skogen.