Dement mand krammer

Nå kan forskere oppdage demens ni år før selve diagnosen

En rekke tidlige faresignaler kan avsløre om en person vil utvikle demens eller andre nevrodegenerative lidelser senere i livet.

En rekke tidlige faresignaler kan avsløre om en person vil utvikle demens eller andre nevrodegenerative lidelser senere i livet.

Shutterstock

Et av de store problemene med demens, alzheimer, parkinson og andre såkalt nevrodegenerative lidelser er at det bare finnes bare noen få effektive behandlinger.

Det skyldes at sykdommene ofte har utviklet seg så langt når de blir oppdaget at det er for sent å gjøre noe.

Nå har britiske forskere fra Cambridge University imidlertid lært å identifisere de første små tegnene på tap av hjernefunksjon, og disse advarselstegnene kan spores opptil ni år før sykdomsdiagnosen blir stilt.

Lettere å starte behandling tidlig

Forskningen, som er offentliggjort i Alzheimer's & Dementia, kan bety at det blir mulig å peke ut personer som ville ha nytte av behandlinger som kan redusere risikoen for sykdommene.

Det vil også være lettere å finne egnede kandidater til å delta i kliniske studier av nye behandlinger.

«Det kan for eksempel være folk over 50 år, de som har høyt blodtrykk eller personer som ikke trener ofte nok. Ved å gripe inn på et tidligere tidspunkt kan vi hjelpe dem med å redusere risikoen», forklarer Nol Swaddiwudhipong, som er lege ved University of Cambridge og leder av studien i en pressemelding.

Så etter tidlige faresignaler

Forskerne hentet ut data fra UK Biobank, som er en omfattende biomedisinsk database som inneholder detaljert informasjon om genetikk og helse hos en halv million personer mellom 40–69 år.

Forskerne så på deltakernes helse og sykdomsdiagnoser over en lang periode og sammenlignet resultatene fra en rekke tester av oppgaveløsning, hukommelse, reaksjonstid, gripestyrke, vekttap og antallet ganger personene hadde falt.

Dermed kunne de se om det var tidlige faresignaler – og det var det. De som senere viste seg å utvikle ulike demens-relaterte lidelser, var mindre flinke til å løse oppgaver og hadde problemer med å huske tall.

«Det må imidlertid ikke skape unødig bekymring hos de som ikke har lett for å huske tall», understreker Tim Rittman, en annen forsker fra Cambridge University, som også var med på å utføre studien.

«Selv blant friske personer er det noen som klarer disse testene bedre eller dårligere enn sin jevnaldrende. Vi oppfordrer alle som har merket en svekkelse av hukommelsen til å oppsøke lege.»

Oppdaget flere fellesnevnere

Når det gjaldt alzheimer, kunne forskerne se at de personene som senere fikk sykdommen, klarte seg dårligere enn de som fortsatte å være friske når det for eksempel gjaldt problemløsning, reaksjonstid, å huske tall, å huske framtidige avtaler eller gjøremål, samt å kombinere ting parvis.

Mand med post-it
© Karsten Thormaehlen & Claus Lunau

Les også:

Det samme var tilfellet for personer som utviklet en sjelden demens-type som heter frontotemporal demens.

Forskerne så også at de som ble demente, var mer tilbøyelige til å ha falt i løpet av de siste tolv månedene.

For alle lidelsene var fellesnevneren at personene med lidelsene generelt hadde dårligere helse enn friske ved begynnelsen av studien.