Livet ditt følger en fastlagt rute

Beslutningen om å ta en kopp kaffe i dag morges kan sende filosofer og fysikere i tottene på hverandre. Traff du valget selv – eller ble det fastlagt ved universets begynnelse? Nå nærmer vitenskapen seg svaret – og det truer vår frie vilje.

Beslutningen om å ta en kopp kaffe i dag morges kan sende filosofer og fysikere i tottene på hverandre. Traff du valget selv – eller ble det fastlagt ved universets begynnelse? Nå nærmer vitenskapen seg svaret – og det truer vår frie vilje.

Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Forsøk å betrakte deg selv utenfra et øyeblikk. Du sitter kanskje i en god stol og leser, men hvordan sitter du? Og hvordan endte du med å lese nettopp denne artikkelen?

Tenk over hvilke valg som ledet deg til hvor du er nå. Traff du noen aktive beslutninger underveis eller handlet du automatisk?

Og hvis du tok et aktivt valg, hvordan kom du fram til det?

Det viktigste spørsmålet er kanskje om handlingene dine er et resultat av fri vilje – eller om de utelukkende er styrt av ubevisste prosesser i hjernen.

Å ha en fri vilje innebærer at du i praksis hadde muligheter for å treffe andre valg enn du gjorde, og de fleste vil fastholde at de har denne evnen. Men vitenskapen forteller en annen historie.

Fri vilje i klassisk forstand er døden nær.

Hjerneforskerne har avslørt at valgene dine er et resultat av elektrisk aktivitet i hjernen – aktivitet som følger fysikkens lover uten muligheter for avvik.

Dermed er fri vilje i klassisk forstand døden nær, og forskerne slåss nå om det gir mening å gjenopplive begrepet i en ny forstand.

Det finnes en lang rekke forsøk som tyder på at følelsen din av fri vilje skyldes en gjennomført illusjon.

Forskerne er nå tett på å forstå hvordan hjernen skaper denne villedelsen – og de kan allerede nå manipulere med følelsen av kontroll over din egen kropp.

Gammel teori får oppreisning

Den amerikanske nevrologen Benjamin Libet utførte i 1985 et forsøk som senere har vært helt sentralt i diskusjonen om fri vilje.

Libet samlet en gruppe av studentene sine og ba dem om å bevege hånden, når som helst de hadde lyst, samtidig med at han målte hjernebølgene deres med EEG-utstyr.

Et halvt sekund før hånden rørte på seg, avslørte målingene et sett karakteristiske hjernebølger som kalles readiness potentials, som markerte hjernens første forberedelser på bevegelsen.

Men først 350 millisekunder senere følte forsøkspersonene at de hadde truffet beslutningen om å flytte hånden.

Konklusjonen var at hjernen traff beslutningen ubevisst og senere lurte eieren til å tro at det var et bevisst valg.

Libets resultater har senere blitt bekreftet flere ganger av andre forskere, men selve tolkningen av forsøket er fortsatt under debatt.

Mange forskere mener at Libets readiness potensials ikke dekker over en fast beslutning i hjernen, men er tilfeldig støy som bare bidrar til den endelige beslutningen.

Psykolog og nevrolog Aaron Schurger utførte i 2020 en variant av Libets forsøk for å teste denne nye tolkningen av Libets resultater.

Han trente en algoritme til å skille mellom ulike typer hjernebølger og avslørte at readiness potensials skiller seg vesentlig fra tilfeldig støy. Forsøket støtter altså Libets gamle teori.

Om beslutningene våre finner sted samtidig med eller før vi blir bevisste på dem, er imidlertid ikke avgjørende for om vi har en fri vilje.

Spørsmålet om fri vilje stikker mye dypere enn det – helt ned til universets mest grunnleggende lover.

Valgene dine er fastlagt

Isaac Newton revolusjonerte i 1687 synet vårt på verden. Han formulerte tre lover om legemers bevegelse som alt i universet ufravikelig må følge.

Konsekvensen er at vi i prinsippet ville kunne forutsi hele universets framtid ned til minste detalj.

En klassisk versjon av Newtons lover bruker biljardkuler på et bord som eksempel. Hvis vi kjenner kulenes hastighet, masse og posisjon til å begynne med, kan vi forutsi bevegelsene i all evighet.

Kulenes framtid er med andre ord fastlagt fra begynnelsen.

Billardkulers fremtidige bevegelser er fastlagt av fysikkens lover. Aktiviteten i hjernen din er fastlagt av de samme lovene.

© Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Selv om Newtons lover senere ble erstattet av Einsteins lover, er poenget fortsatt den samme. Og fordi tankene våre i bunn og grunn er et resultat av kollisjoner mellom mikroskopiske biljardkuler – i form av atomer – må alle valgene våre ha blitt fastlagt fra universets begynnelse.

Hvis det er sant, så er fri vilje ikke mulig.

Men er det sant? Noen forskere har forsøkt å redde begrepet fri vilje ved hjelp av såkalt kompleksitetsteori, som forteller at en helhet kan være mer enn summen av sine enkelte deler.

Ideen er at fri vilje kan oppstå, selv om de enkelte atomene i hjernen vår følger fysikkens lover – på samme måte som komplekse værfenomener oppstår fra mye enklere fenomener slik som to luftmolekyler som kolliderer.

Men kompleksitetsteori endrer ikke ved at værfenomener, eller tankene våre, er fastlagt på forhånd. Den sier bare at de i praksis er uforutsigbare.

Kvantemekanikken er en annen potensiell redningsbøye. Ifølge denne teorien er noen begivenheter grunnleggende tilfeldige. Selv hvis vi visste alt om universet, ville vi ikke kunne forutsi dem presist.

Noen forskere mener at slike tilfeldige kvantefenomener kan påvirke de elektriske signalene i hjernene våre, og i så fall er tankene våre ikke fastlagt på forhånd.

Men er det nok til å redde den frie viljen? Ikke helt – eller snarere tvert imot. Hvis valget vårt avgjøres av ren tilfeldighet, mister vi helt innflytelsen på vår egen framtid.

Forskerne redder den frie viljen

Fysikkens lover tillater ikke eksistensen av fri vilje i klassisk forstand, men mange forskere mener at vi trenger en ny definisjon av fri vilje.

De mener ikke at begrepet bør innebære at vi i praksis har makten til å endre universets gang. I stedet bør det bare dekke over at valget vårt er vår egne.

Du kunne ikke endre på at du ville ende med å lese denne artikkelen, men valget ditt var likevel et resultat av dine egne erfaringer og følelser. Du valgte det antagelig fordi du tidligere har opplevd glede ved å lese om vitenskap.

En annen person ville kanskje ha truffet et annet valg fordi han eller hun har andre forutsetninger.

Valgene dine er formet av hvem du er.

Det er med andre ord likegyldig at valgene våre er forutbestemt, eller at vi først blir bevisste på dem lenge etter at hjernen har truffet dem. De er fortsatt formet av hvem vi er.

Denne versjonen av fri vilje stemmer godt overens med fysikkens lover. Men det er ikke slik de fleste oppfatter fri vilje. Vi føler at vi i praksis kan endre framtiden. Nå er forskerne tett på å forstå hvordan hjernen skaper denne illusjonen.

Elektrisk støt gjenskaper illusjon

To helt sentrale elementer av fri vilje er ønsket om eller viljen til å utføre en bestemt handling og deretter følelsen av å ha eierskap til og ansvar for handlingen.

I 2018 satte den amerikanske hjernelegen Michael Fox seg som mål å undersøke hvordan hjernen skaper disse elementene og dermed gir oss en opplevelse av fri vilje.

Fox undersøkte hjernen hos 78 pasienter med lidelser som påvirker evnen til enten å føle vilje eller ansvar for egne handlinger.

28 av pasientene led av såkalt akinetisk muttisme, som gjorde dem ute av stand til å snakke eller bevege seg – ikke fordi de var lammet, men rett og slett fordi de ikke hadde vilje til å gjøre det.

Disse pasientene hadde skader i deler av hjernen som var forbundet med den framre cingulære cortex som ligger som en dyp innhegning inn i pannelappene.

De siste 50 pasientene hadde diagnosen anarkistisk hånd, hvor den ene hånden tilsynelatende har sin egen vilje – utenfor pasientens kontroll.

Hos disse pasientene var hjerneskadene knyttet til nettverk omkring regionen precuneus, som ligger bakerst i hjernens isselapp.

Elektromagnetisk stimulering kan endre forsøkspersoners følelse av fri vilje.

© Getty Images

Resultatene viser at den framre cingulære cortex skaper et ønske om å utføre en handling, og først når hjernen har satt i gang handlingen, sørger precuneus for å skape en følelse av eierskap overfor handlingen – og en fornemmelse av at vi kunne ha handlet annerledes hvis vi ville.

Konklusjonene til Michael Fox blir dessuten støttet av en annen type forsøk.

Elektrisk stimulering av de nettverkene som Fox har funnet fram til, har vist seg å kunne påvirke opplevelsen av fri vilje.

I noen tilfeller fikk stimuleringen forsøkspersonene til å bevege for eksempel armene sine, uten at personene følte noe ansvar for handlingen.

Andre gang kunne forskerne skape et ønske hos forsøkspersonene om å utføre en handling eller faktisk en følelse av faktisk å ha utført handlingen – på tross av at kroppen aldri beveget seg.

Hjernens nettverk kan altså lure deg. Og de gjør det hele tiden. De får ditt bevisste selv til å føle eierskap over handlinger som blir til via ubevisste signaler i hjernen – signaler som i bunn og grunn er styrt av ufravikelige fysiske lover.

© Shutterstock

TEST DEG SELV: Hjernen din er forutsigbar

Den amerikanske dataforskeren Scott Aaronson har utviklet et program som kan forutsi handlingene dine. I programmet skal du hamre helt tilfeldig løs på D- og F-tasten på tastaturet.

Du bestemmer selv når du trykker på hva, så bare du burde vite hvilken knapp du trykker på neste gang. Likevel forutsier programmet handlingene dine med om lag 70 prosents nøyaktighet – langt mer enn de 50 prosentene det ville kunne prestere hvis handlingene dine var uforutsigbare.

Årsaken er at du ubevisst følger et bestemt mønster – og programmets algoritme lærer mønsteret din å kjenne på få sekunder.

Programmet fungerer best på datamaskin – ikke smarttelefon – og du finner det her.