Under storhjernen sitter den knyttnevestore lillehjernen, som tidligere ble betraktet som bare et senter for motorikk.
Men nå oppdager forskere at den har mange andre viktige funksjoner – den sørger blant annet for at vi liker å være i selskap med andre mennesker.
Vi vet allerede at lillehjernen antagelig er en viktig spiller i lidelser som schizofreni og autisme, som begge hemmer den sosiale atferden.
Lillehjernen er forbundet med belønningssentret vårt
Derfor undersøkte amerikanske forskere hvordan lillehjernen var forbundet til andre hjerneområder.
De brukte en teknikk som får hjerneceller til å lyse opp når de er aktive.
Forskerne utførte forsøket på mus og oppdaget at lillehjernen har nerveceller med sterke forbindelser til et område midt i storhjernen som kalles det ventrale tegmentområdet.
Senteret er en del av hjernens belønningssystem, som frigir signalstoffet dopamin og gjør oss glade når vi foretar bestemte handlinger.
Sånn fungerer lillehjernen og belønningssentret
Lillehjernen
Lillehjernen ligger bak og under storhjernen. Den koordinerer bevegelser og har blant annet med balansen å gjøre. Selv om lillehjernen er mindre enn storhjernen, har den flere nerveceller. Hvis den blir skadet, vil det gå ut over evnen vår til å bevege oss smidig og effektivt, og det kan for eksempel få oss til å se beruset ut.
Belønningssentret
Belønningssystemet vårt drives i høy grad av dopamin, som er et stoff som gjør oss glade. Og det er lillehjernen som aktiverer belønningssentret – det ventrale tegmentområdet – når vi er sammen med andre, slik at det frigjøres lykkeframkallende dopamin.
Forskerne undersøkte deretter hva som skal til for å aktivere disse nerveforbindelsene.
Det skjedde bare når musene var i selskap med andre. Når forskerne blokkerte signalene, oppsøkte ikke musene lenger andres selskap.
Resultatene tyder på at lillehjernen er med på å sørge for at vi oppsøker andres selskap.