Kunstig intelligens tyder drømmene dine

En nyutviklet algoritme har gjennomgått tusenvis av drømmebeskrivelser og avslørt at drømmer gjemmer på våre dypeste hemmeligheter. Drømmene kan dermed lære oss mer om hvem vi er – og med litt øvelse kan vi påvirke innholdet i dem selv.

En nyutviklet algoritme har gjennomgått tusenvis av drømmebeskrivelser og avslørt at drømmer gjemmer på våre dypeste hemmeligheter. Drømmene kan dermed lære oss mer om hvem vi er – og med litt øvelse kan vi påvirke innholdet i dem selv.

Shutterstock & Lotte Fredslund

«Bonnie og jeg er i et rom sammen med en slange. Jeg er redd for den. Bonnie bryr seg ikke og løfter den etter halen mens jeg hyler av skrekk. Hun ler av meg mens slangen snor seg rundt armen hennes og holder på å bite meg. Jeg trekker meg tilbake og er sint fordi hun utsetter meg for fare.» De færreste har nok vært ute for noe lignende i virkeligheten, men i drømmenes verden er ikke slike opplevelser – sterkt preget av frykt og andre følelser – så uvanlige.

Den korte historien er en beskrivelse av en drøm. Den er hentet fra en drømmedagbok som britiske Barb Sanders har ført i mer enn tre tiår av livet.

I alt har hun beskrevet 3694 av drømmene sine, og de nattlige opplevelsene har vært et viktig bidrag til et forskningsprosjekt som britiske og italienske forskere gjennomførte i 2020. Prosjektet ble ledet av dataingeniøren Luca Maria Aiello, som den gang arbeidet ved Nokia Bell Laboratories i Cambridge i Storbritannia, men som senere har blitt førsteamanuensis ved IT-universitetet i København.

slange-Drømme

En drøm om en slange på armen til en venninne blir i forskernes nye algoritme kokt inn til sentrale ord som «redd», «skriker», «frykt» og «fare».

© Shutterstock

Sammen med kollegene sine kartla han innholdet i 24 000 drømmer for å prøve å forstå hva drømmene kan avsløre om de innerste tankene, følelsene og bekymringene våre. Til det formålet brukte forskerne en nyutviklet algoritme, og resultatene tyder på at drømmene våre i høy grad avspeiler de opplevelsene vi har i hverdagen, og det er i tråd med en nesten 60 år gammel teori om drømmenes betydning.

Ifølge den såkalte kontinuitetsteorien har vi fredfylte drømmer etter en hyggelig dag med familien, erotiske drømmer etter en romantisk kveld i selskap med kjæresten eller drømmer fylt av aggresjon etter heftig krangling med en kollega.

Drømmenes betydning har opptatt oss i årtusener.

Men kontinuitetsteorien står ikke alene, og andre forskere er overbevist om at drømmer er nødvendige for å skjerpe hukommelsen eller håndtere ubehagelige opplevelser i hverdagen. Til gjengjeld er de fleste enige om at vi faktisk kan lære å kontrollere drømmene våre og påvirke innholdet i dem.

Vi drømmer nesten to timer i døgnet

Mennesker har alltid vært fascinert av drømmer, og gjennom tidene har drømmer blitt tillagt ulike betydninger.

For 4000 år siden betraktet egypterne drømmer som beskjeder fra gudene, mens inderne 1000 år senere mente at de snarere var uttrykk for de innerste ønskene våre. Og siden den gang har filosofer, biologer og psykologer lett etter en dypere mening i de ofte absurde og surrealistiske nattlige scenariene.

Også på det helt personlige plan har de fleste av oss forsøkt å tyde våre egne drømmer og spekulert på om de kanskje varslet noe i framtiden eller åpenbarte hemmeligheter fra fortiden.

Men selv om vi sover oss gjennom en tredjedel av livet og tilbringer opp mot to timer hvert døgn i drømmeland, vet forskerne i praksis veldig lite om hvorfor vi sover og drømmer.

Det er imidlertid ingen tvil om at begge de nattlige tilstandene er helt nødvendige for både helse og velvære. Hvis du i perioder sover for lite, bygger du gradvis opp et søvnunderskudd som du deretter vil forsøke å ta igjen de neste nettene ved å sove lenger.

Og på samme måte vil drømmefasen utgjøre en større del av søvnen hvis du nettene i forveien har blitt forhindret fra å drømme.

Drømmeforskningen følger to spor

De siste tiårene har drømmeforskningen fulgt to hovedspor. Noen forskere tar for seg selve drømmene og prøver å forstå hvorfor de indre bildene oppstår, og om de kan fortelle noe om oss selv.

Drømmer gjør oss flinkere til å huske nye ting.

Andre forskere konsentrerer seg derimot om de prosessene som foregår i hjernen under drømmesøvnen, hva de betyr for hjernens funksjon, og om de kan styrke den mentale helsen vår. Blant de sistnevnte er drømmeforskeren Tore Nielsen, som har danske røtter, men som arbeider ved University of Montreal i Canada.

I 2014 utfordret han 22 forsøkspersoner med spillet «corsi block-tapping». I spillet ser deltakerne en annen person berøre noen klosser i tilfeldig rekkefølge, og deretter skal de selv berøre klossene i samme rekkefølge.

Spillet stiller store krav til det såkalte prosedyreminnet, som vi blant annet bruker når vi husker bevegelser som å sykle eller spille piano.

Etter å ha lært spillet fikk personene sove natten igjennom – mens forskeren analyserte alle søvnfaser – og neste dag skulle de spille det igjen.

Tre søvnfaser fører til drømmeland

Denne gangen hadde noen av forsøksdeltakerne blitt flinkere til corsi block-tapping, og søvnanalysene viste at nettopp disse personene i løpet av natten hadde tilbrakt relativt lang tid i drømmende REM-søvn, noe som så ut til å ha styrket prosedyreminnet.

Den meksikanske psykologen Maria Corsi-Cabrera har dessuten vist at drømmer kan ha en terapeutisk virkning på den mentale helsen vår.

Hun har gjennomført et forsøk der deltakerne skulle se en rekke svært skremmende bilder med dødelige trusler og deretter vurdere sine egne følelsesmessige reaksjoner på bildene.

Dagen etter ble forsøket gjentatt, men i løpet av natten hadde halvparten av forsøksdeltakerne blitt vekket hver gang de begynte å drømme, mens den andre halvparten ble vekket like ofte, men på tidspunkter da de ikke drømte.

Drømmer virker mot stress

Resultatene viste at bildene under andre visning ikke virket på langt nær like skremmende hvis forsøkspersonene hadde hatt anledning til å drømme uhindret om natten.

Det er altså drømmesøvn og ikke bare søvn som sådan som bearbeider stressende opplevelser. Ved hjelp av hjerneskanninger kunne forskeren dessuten vise at drømmene påvirket aktiviteten i flere områder av hjernen som er involvert i å danne sterke følelsesmessige reaksjoner.

Hjernen hviler ikke når vi drømmer, men skrur kraftig opp aktiviteten (rødt) i de områdene som står for følelser, bilder og bevegelse. Til gjengjeld slår den av fornuften (blått), slik at drømmene blir forunderlige og absurde.

motorisk center-Drømme
©

Hjernen prøver å få i gang musklene

De motoriske sentrene øverst og midt på hjernen kontrollerer musklene og er ekstra aktive når vi drømmer. Musklene er imidlertid lammet under drømmesøvnen slik at de ikke reagerer på signalene fra hjernen. Men aktiviteten gir en fornemmelse av å bevege seg, og det er med på å gjøre drømmene livaktige.

dPFC-Drømme
©

Dømmekraft og fornuft blir satt ut av spill

Under drømmesøvnen faller aktiviteten i hjerneområder som kontrollerer logisk tenkning, selvkontroll og konsentrasjonsevne. Det dreier seg om dPFC og den orbitofrontale cortexen i pannelappen samt deler av isselappen. Resultatet er at drømmene blir forvirrende og ulogiske og hopper fra det ene til det andre.

indre hjerne-Drømme
©

Hjernesenter setter følelsene på full guff

En rekke hjerneområder som er involvert i å kontrollere følelsene våre, er ekstra aktive i drømmefasen. I den indre hjernen gjelder det amygdala, hippocampus og talamus, og i pannelappen gjelder det områdene ACC og mPFC. Aktiviteten fyller drømmene med følelser som glede, frykt og kjærlighet.

indre og ydre hjerne-Drømme
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Synssenteret gir drømmen bilder

Drømmene våre er veldig visuelle opplevelser, preget av levende bilder, og det skyldes i høy grad at synssentrene, som sitter i nakkelappene i hjernen, blir kraftig aktivert under drømmesøvnen. Synssentrene danner den medrivende filmen vi i drømme ser for vårt indre øye.

Dermed er drømmene med på å bearbeide negative følelser, slik at vi reagerer mer dempet og blir mindre stresset.

Freud la vekt på sex og aggresjon

Innen den andre grenen av drømmeforskningen, nemlig forsøket på å tyde drømmenes budskap, har den østerrikske legen og psykoanalytikeren Sigmund Freud vært forbildet helt siden 1890-tallet.

Freud kartla forekomsten av symboler – gjenstander, dyr, mennesker og situasjoner – som opptrådte gang på gang i den enkeltes drømmer, og knyttet dem til grunnleggende menneskelige følelser og behov – først og fremst sex og aggresjon.

Siden den gang har den klassiske drømmetydningen til en viss grad fulgt samme spor. Psykologer mener at tilbakevendende drømmescenarioer – som for eksempel å fly, falle eller bli forfulgt – er et uttrykk for en indre følelse av henholdsvis å være fri, å miste kontrollen og å unngå ansvar og konfrontasjoner.

Algoritme setter alle drømmer på samme formel.

Det nye britiske og italienske forsøket på å forstå drømmenes betydning tar også utgangspunkt i tilbakevendende symboler.

Luca Maria Aiello og kollegene hans har gjennomgått 24 000 dagboksnotatene om drømmer og lett etter alle de ordene som på en eller annen måte beskriver essensen av drømmen.

I drømmen til Barb Sanders fra innledningen har forskerne notert seg at den omtalte Bonnie er en kvinne, at slangen er et dyr, at å bite er et uttrykk for aggresjon, og at ordene redd, hyler, skrekk, sint og fare er knyttet til vonde følelser, mens ordet ler er knyttet til en god følelse.

Det er et enormt arbeid å analysere så mange drømmer, og derfor har Aiello utviklet en dataalgoritme som gjør hele arbeidet. Algoritmen regner ut forholdet mellom positive og negative ord, finner tegn på aggressive eller seksuelle følelser og peker ut hovedpersonene i drømmen.

Dessuten deler den opp beretningene i småbiter og knytter delelementene sammen i et tre der bladene på treet er de enkelte ordene, mens grenene representerer den måten ordene forholder seg til hverandre på.

Forskerne som står bak en ny algoritme, har fôret den med tusenvis av beskrivelser av drømmer. Ved å finne fellestrekk kan den finne fram til årsaken bak dem.

algoritme-trin1-Drømme
© Shutterstock

Datamaskinen fôres med drømmer

Forskerne som står bak den nye algoritmen, har matet den med 24 000 dagboksnotater om drømmer og lært den å kjenne igjen sentrale ord og symboler som for eksempel beskriver gode og vonde følelser eller aggressive og kjærlige handlinger.

algoritme-trin2-Drømme
© Shutterstock

Alle drømmer får samme formel

Dataprogrammet bygger et slags tre der alle drømmene får den samme overordnede strukturen. Bladene på treet er sentrale ord, og grenene er forbindelsene mellom dem og til menneskene i drømmen.

algoritme-trin3-Drømme
© Shutterstock

Drømmene analyseres på tvers

Fordi alle drømmene er strukturert etter samme formel, kan datamaskinen sammenligne dem og finne forskjeller og likheter; for eksempel kan den kjenne igjen typiske trekk hos kjønnene eller hos ulike alders- eller befolkningsgrupper.

Dermed kan datamaskinen forstå hvem som gjør hva, hvilke konsekvenser det har, og hvem som senere blir sint eller glad.

Datamaskinen slår psykologen

Da algoritmen var ferdig, ble den satt til å analysere en rekke drømmeberetninger – i konkurranse med en erfaren psykolog som var vant til å tyde drømmer. Resultatet viste at datamaskinen i 75 prosent av tilfellene kom fram til det samme resultatet som psykologen.

Det er naturligvis ikke perfekt, men når man tar med i betraktningen at algoritmen gjør arbeidet på en brøkdel av den tiden psykologen trenger, åpner det muligheter for å analysere og sammenligne langt flere drømmer.

Takket være det store datasettet kan algoritmen lete etter mønstre som går igjen fra drøm til drøm hos et bestemt menneske, og disse mønstrene kan kartlegges gjennom hele livet.

Dessuten har forskerne mulighet til å sammenligne de typiske drømmemønstrene mellom ulike mennesker og på den måten avklare om det er karakteristiske forskjeller for eksempel mellom drømmene til menn og kvinner.

Menn har aggressive drømmer

Kjønn viste seg faktisk å ha stor betydning for innholdet i drømmene. Kvinners drømmer inneholdt i gjennomsnitt flere vennskapelige handlinger, mens menns drømmer hadde en stor overvekt av aggressive handlinger.

Dessuten forekom dyr ofte i kvinnedrømmer, mens drømmene til menn var mer preget av mange uvirkelige fantasibilder.

hund-dæmon-Drømme

Forskernes algoritme viser at menns drømmer er dominert av negative følelser og fantasivesener, mens kvinner oftere drømmer om vennskap og dyr.

© Shutterstock

En av de personene som hadde delt mange av drømmene sine med forskerne, var Izzy. Fra hun var 12 til hun ble 25 år gammel, beskrev hun 3172 drømmer, og forskerne kunne se noen tydelige mønstre.

Fra starten av tenårene begynte negative følelser og aggresjon å ta stadig mer plass i drømmene hennes, og det stemmer godt med at tenårene er preget av sosial usikkerhet og mange bekymringer.

Resultatene viste også at seksuelle symboler tok opp en stadig større del at Izzys drømmer fra 14-årsalderen og framover.

Et nytt verktøy for terapeuter

Samlet sett bekrefter Aiellos algoritme kontinuitetsteorien og styrker dermed oppfatningen om at drømmene avspeiler opplevelsene vi har hatt i løpet av dagen.

Drømmer kan være en snarvei til underbevisstheten.

Det kan umiddelbart virke litt skuffende hvis man hadde håpet at drømmene kunne fortelle noe om hvert menneskes fortid eller framtid, men for kognitive terapeuter og pasientene deres er det en oppløftende erkjennelse.

Ved å spørre om pasientens drømmer kan terapeuten få et innblikk i de tankene og følelsene som fyller underbevisstheten og preger sinnet, men som pasienten kanskje ikke er bevisst på selv.

Innsikt i våre egne drømmer kan også ha en gunstig funksjon hvis vi kan kontrollere dem, og det kan om lag 20 prosent av oss i større eller mindre grad. Fenomenet kalles for bevisste drømmer, og ved hjelp av ulike teknikker kan man trene seg opp til å drømme på den måten.

Under en bevisst drøm er du bevisst på at det er en drøm du opplever, og i stedet for bare å være en passiv tilskuer til den, kan du ta kontroll og bestemme hva som skal skje. Det kan ikke bare føre til morsomme nattlige opplevelser, men også være med på å styrke hjernen.

Ved hjelp av hjerneskanninger viste Giulio Tononi ved University of Wisconsin i USA i 2018 at områder aller fremst i pannelappene i hjernen hadde sterkere og mer aktive nerveforbindelser til andre deler av hjernen hos personer med mange bevisste drømmer.

hjerneskanning-Drømme

Hjerneskanninger viser at aktiviteten i hjernebarken er høyere i våken tilstand (t.v.) enn i normal drømmesøvn (i midten). Når vi opplever såkalte bevisste drømmer (t.h.), er aktiviteten i et mellomstadium.

Nettopp disse nerveforbindelsene er trolig involvert i evnen til å reflektere over egne tanker. Det har gitt opphav til teorier om at bevisste drømmer avspeiler en dypere innsikt som gjør hjernen flinkere til å løse bestemte oppgaver.

Kombinasjonen av å forstå drømmene våre og å kunne påvirke dem selv åpner enorme muligheter. Hvis vi for eksempel er klar over at vi – som Barb Sanders – drømmer om truende slanger, virker opplevelsen mindre skremmende, og samtidig vil vi kunne pense handlingen inn mot mer behagelige scenarioer. Med større innsikt og kontroll kan vi dermed se fram til nattlige opplevelser vi i dag bare kan drømme om.