Klem fyller kroppen med kjærlighetshormonet oksytocin
Lange klemmer, kyss og sex detonerer en eksplosjon av hormonet oksytocin i kroppen som får oss til å knytte oss sammen, øker følelsen av lykke og tilfredshet samt virker som motgift mot stress og angst.
Hva er oksytocin?
Oksytocin er et hormon i kroppen som gir en følelse av lykke og velvære og øker evnen vår til å knytte sterke bånd.
Oksytocin finnes i høyere konsentrasjoner i kroppen hos kvinner enn hos menn, og det er det en naturlig årsak til.
Man trenger faktisk bare å se på navnet for å finne svaret. Oksytocin er nemlig en sammentrekning av de to greske ordene «rask» (oxys) og «fødsel» (tocin, avledning av tokos).
Når fødselen starter, frigjøres store mengder oksytocin, noe som får livmoren til å trekke seg sammen. Denne funksjonen oppdaget forskere allerede mot slutten av 1920-årene.
Senere fant man også ut at spedbarns berøring av morens brystvorte frigjør store mengder oksytocin i kvinnekroppen. Hormonet hjelper nemlig melken med å strømme.
Hvordan dannes oksytocin i kroppen?
Det er ikke synlig på overflaten, men når du får en klem på mer enn 20 sekunder, foregår en eksplosjon av spesielt ett hormon i hjernen din: oksytocin.
Eksplosjonen starter med at små sansereseptorer under huden sender et elektrisk signal opp til hjernen når berøringen finner sted.
Du kan visualisere det som en lang lunte som antennes og fører hele veien opp til et lite område i hjernen ved navn hypofysen – også kjent som hjernens kontrollsenter.
Hypofysen aktiverer deretter et område i mellomhjernen ved navn hypothalamus. Det er her oksytocin dannes og til slutt frigjøres via blodet.
Oksytocin dannes i hypothalamus i mellomhjernen. Hormonet skilles ut i blodet ved hjelp av en liten kjertel i hjernen som kalles hypofysen, som fungerer som hjernens kontrollsenter.
Hormonet eksisterer bare i blodet i ganske kort tid. Det skyldes at oksytocin har en rask halveringstid.
Det korte nærværet er imidlertid nok til at de som klemmer ofte oppnår en følelse av lykke, velvære og binding.
Studier viser dessuten at hjernen trolig produserer mer oksytocin etter hvert som vi blir eldre.
Hvorfor blir det kalt kjærlighetshormonet?
Oksytocin blir skilt ut når vi klemmer hverandre, holder hverandre i hånden eller har hud-til-hud-kontakt under sex.
Berøringshormonet spiller en viktig rolle for pattedyrs evne til å danne nære og kjærlige relasjoner samt følelsesmessige bånd.
Derfor kalles oksytocin også for «kjærlighetshormonet».
Forskning tyder på at oksytocin blant annet er med på å forsterke bånd mellom partnere.
Oksytocin frigjøres blant annet når vi får en lang klem. Og det er ikke bare mennesker som nyter godt av «kjærlighetshormonet». Andre pattedyr, som for eksempel sjimpanser, blir også badet i oksytocin når de klemmer eller berører hverandre.
I en studie fra 2013, utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, luktet en rekke menn på hormonet oksytocin slik at det ble tatt opp i blodet.
Forsøket viste at mennene, som alle var i faste parforhold, ble mer tiltrukket av partneren sin enn av andre kvinner.
Dette kom til uttrykk ved økt aktivitet i hjernens belønningssystem når mennene så på bilder av kjærestene sine.
Forskerne gjennomførte bare forsøket på menn, men mener at de ville ha kommet fram til samme resultat hvis testpersonene hadde vært kvinner.
Hvilken effekt har oksytocin på den mentale helsen?
Oksytocin er ikke bare viktig for kjærlighetslivet og sosiale bånd.
Forskning viser at oksytocin kan ha en positiv effekt på mental helse og velvære.
Kjærlighetshormonet kan bidra til å redusere stress og angst ved å forsterke følelser av lykke, tilfredshet og avslappethet.
For å forstå hvorfor må vi se nærmere på det såkalte autonome nervesystemet.
Kroppen består av ulike nervesystemer, og det autonome er det du ikke har kontroll over, som styres av følelser og inntrykk.
Det autonome nervesystemet kan deles i to motsattrettede systemer, nemlig det sympatiske og det parasympatiske.
Det sympatiske nervesystemet reagerer på akutte situasjoner, den såkalte fight og flight-responsen, som setter kroppen i alarmberedskap og øker antallet stresshormoner i kroppen.
Det parasympatiske nervesystemet virker motsatt og er aktivt når kroppen hviler og restituerer seg. Dette nervesystemet har blant annet til formål å dempe det sympatiske nervesystemet og få kroppen til å slappe av igjen.
Når oksytocin frigjøres etter for eksempel en klem eller et kyss, vinner den parasympatiske delen av hjernen vanligvis «kampen» over det sympatiske nervesystemet og reduserer dermed stressnivået i kroppen.
Oksytocin kan virke som kroppens egen motgift på stress, viser forskning.
Oksytocin har imidlertid ikke bare en positiv effekt på vår mentale helse.
En studie fra Center for Music and Brain ved Aarhus Universitet, publisert i tidsskriftet Scientific Reports, viser nemlig at hormonet gjør oss flinkere til å tilpasse oss andre personer.
«Vårt forsøk viste at de som hadde fått oksytocin, synkroniserte bedre med hverandre. Man holdt rett og slett takten bedre», uttalte professor Peter Vuust, som sto bak studien.