Hvem oppfant IQ-testen?
Måling av menneskers intelligens har utviklet seg markant siden den første testen i 1905. Selv om det stadig ikke fins noen fast definisjon av intelligens, kan en moderne IQ-test fremdeles fascinere og forarge når den deler inn mennesker etter IQ.
Mennesker har målt hverandres intelligens i over 100 år.
I begynnelsen av 1900-tallet hadde lærere problemer med å skille mellom dovne og svake elever. Samtidig visste man at intelligens var en evne som var mer arvelig enn sosialt betinget, og behovet oppsto for å kunne måle elevenes intelligens.
Verdens første intelligenstest
Verdens første intelligenstest ble utviklet av den franske psykologen Alfred Binet i 1905. Den vurderte barns evne til å utføre oppgaver som blant annet å utvikle orden, kopiere mønstre og klassifisere gjenstander i skjemaer.
Binet, som definerte intelligens som “summen av de mentale prosessene som er involvert i å tilpasse seg omgivelsene,” reviderte testen i 1908 og 1911.
Intelligens ble en kvotient
Etter Binets død arbeidet kollegaen Lewis Terman videre med testen. Han dro inn ideen om å måle intelligens som en kvotient. Og i 1916 kunne han presentere den første testen for måling av reelle intelligenskvotienter; Stanford-Binet-intelligensskalaen. Denne testen danner fremdeles grunnlaget for moderne IQ-tester.