Claus Lunau
Hjerne, periodisk system

Nå setter forskerne intelligens i system

Er hunden din intelligent? Det kan ikke forskerne svare på. I praksis vet de nemlig ikke hva intelligens er, og det gjør det vanskelig å måle dyrs IQ. Men nå har forskere kanskje funnet løsningen et overraskende sted – i kjemiens periodiske system. Få forklaringen her.

Sjimpanser kan stikke en pinne inn i et hull for å fiske ut en rosin.

Sebrafisker kan telle artsfellene sine.

Og selv en rundorm med bare 302 nerveceller overveier om den skal spise en godbit eller ikke.

Dyr har ekstremt ulike evner, men viser atferden at de er intelligente, og hvilken art er egentlig mest intelligent?

De spørsmålene kan ikke forskerne svare entydig på i dag. Faktisk har de problemer med å svare på det helt grunnleggende spørsmålet: Hva er intelligens?

Men nå vil intelligensforskere lære av det periodiske systemet over grunnstoffene, der det er nok å kjenne et stoffs plassering for å vite om det er elektrisk ledende eller for eksempel reagerer kraftig med vann.

Et team av hjerneforskere, filosofer og IT-spesialister har gått sammen om prosjektet Diverse Intelligences, som vil ordne kunnskapen vår om intelligent atferd og hjernens oppbygning hos dyr og mennesker på samme systematiske måte.

Det periodiske system
© Shutterstock

Intelligensforskere er inspirert av kjemien

Et periodisk system over intelligens vil gjøre det mulig å forutsi hvilke evner man kan vente å finne hos en bestemt art – og avgjøre hva som skal til for at et dyr kan kalles intelligent.

Rhesusaper jukser på speiltesten

Generelt oppfattes intelligens som evnen til å reagere hensiktsmessig på omverdenen, løse oppgaver og tilegne seg ny viten.

Men selv hos mennesker kan det være vanskelig å måle den rene intelligensen med en IQ-test. Og enda vanskeligere er det med dyr fordi vi bare kan studere intelligensen indirekte gjennom atferd.

Her har atferdsforskere lenge sverget til den såkalte speiltesten, der dyret får satt et merke i pannen under bedøvelse. Når det våkner opp, blir det plassert foran et speil.

Hvis dyret forsøker å fjerne merket ved for eksempel å gnikke seg i pannen, antar forskerne at det er klar over at det er seg selv det ser i speilet, og at det altså har en form for bevissthet om seg selv. Det regnes tradisjonelt for å være en grunnkomponent i høyere intelligens.

Barn helt ned til halvannet år består testen, og det samme gjør blant annet menneskeaper, delfiner, elefanter og skjærer.

Hund kigger i spejl

Hunder ser ikke ut til å forstå at de ser seg selv i speilet. Men testen viser kanskje ikke det forskerne hittil har trodd.

© Perry McKenna Photography/Getty Images

Men i 2017 tok en liten gruppe rhesusaper innersvingen på en kinesisk forskergruppe. Vanligvis stryker rhesusaper på speiltesten, og det gjorde de også i det kinesiske forsøket. Men hvis apene fikk en belønning for å berøre merket i pannen, lærte de å bestå den i løpet av et par uker.

Forsøket tyder på at rhesusaper kanskje egentlig vet at de ser seg selv i speilet, men bare ikke bryr seg om merket i pannen. Dermed er det kanskje mange andre dyrearter som i prinsippet kunne bestå speiltesten, og da blir listen over intelligente dyr plutselig blir mye lengre.

Hvis speiltesten faktisk er den avgjørende lakmustesten på intelligens, står forskerne altså igjen på bar bakke i definisjonen av dyrs intelligens.

System kobler atferd og hjerne

Dyr utviser også andre former for atferd som kan oppfattes som uttrykk for intelligens. Blekkspruter kan for eksempel åpne et skrulokk for å få tak i en godbit, mens kråker er utspekulerte nok til å slippe stein i et glass med vann slik at vannstanden stiger og bringer en flytende godbit innen rekkevidde.

Men verken blekkspruten eller kråka kan gjøre det den andre kan, og det gjør det vanskelig å avgjøre hvilket dyr som er mest intelligent.

Forskerne i Diverse Intelligences-prosjektet vil sette intelligens i system ved å koble atferd og nervesystemet hos dyr.

Det er med andre ord behov for nye metoder for å finne ut om et dyr er intelligent, og hva som gjør noen dyr mer intelligente enn andre. Den utfordringen har Andrew Barron ved Macquarie universitet i Sydney i Australia tatt.

Barron er leder av Diverse Intelligences, det tverrfaglige forskningsteamet som nå vil sette intelligens i system. Han er selv nevroetolog, noe som vil si at han studerer sammenhengen mellom atferd og nervesystemet hos dyr.

Nettopp den koblingen er ifølge Barron nøkkelen til et periodisk system for intelligens.

Han mener at hvert enkelt dyrs intelligente egenskaper er knyttet til miljø og levemåte. Derfor kan selv relativt primitive dyr som for eksempel bier godt være intelligente vesener.

Intelligens er vanskelig å sammenligne

Mange dyrearter har en intelligent atferd som knytter seg til nettopp levemåten, for eksempel evnen til å navigere eller kommunisere. Det gjør det vanskelig å sammenligne intelligenser.

Bijen
© Shutterstock

Kommunikasjon: Bier viser hvor det er mat

Når en bie har funnet et godt sted å samle inn pollen, framfører den en dans for de andre biene. Bien vrikker seg fram i en rett linje der vinkelen i forhold til solen viser retningen til maten, mens dansens varighet angir avstanden.

Skade med noedder i munden
© Shutterstock

Innlevelsesevne: Fugl røper ikke gjemmestedet

Den amerikanske krattskrika gjemmer de nøttene den ikke kan spise. Men hvis en annen krattskrike ser på, vender eieren tilbake litt senere for å flytte nøtten til et nytt sted. Sannsynligvis forstår fuglen at rivalen vil stjele nøtten.

Zebrafisk i vandet
© Shutterstock

Tallforståelse: Fisk teller artsfellene sine

Sebrafisker vil helst ha så mange artsfeller rundt seg som mulig. Fiskens hjerne reagerer på endringer i antallet gjenstander den ser på, og forsøk viser at den kan telle til åtte og for eksempel velge en gruppe på seks i stedet for fire.

Legene delfiner
© Shutterstock

Hukommelse: Delfiner husker gamle venner

Delfiner gjenkjenner hverandre på de unike fløytelydene og viser større interesse når de hører lyden til en delfin de kjenner. Forsøk har vist at delfiner kan gjenkjenne fløytelyden fra en venn de ikke har sett på mer enn tjue år.

Myrer navigation
© Ken Ikeda

Navigasjon: Maur går alltid rett hjem

Når maur våger seg langt vekk fra tua, går de i sikksakk. De navigerer etter solen, og hver gang de skifter retning, bruker de vektorregning for å beregne avstand og retning tilbake til tua. Derfor kan de gå rake veien hjem.

Ifølge Andrew Barron har hjernen opp gjennom dyrenes utviklingshistorie utviklet en håndfull intelligente egenskaper – for eksempel evnen til å lære, telle eller planlegge.

Noen av de intelligente egenskapene kan ha vært nyttige for ett dyr, men ikke for et annet, som derimot hadde nytte av helt andre egenskaper. Dermed har de intelligente egenskapene blitt fordelt på kryss og tvers mellom dyrene alt etter hva de har hatt behov for av evner.

Men selv om dyrenes evner kan synes vilkårlig fordelt, mener Barron at intelligens kan ordnes på samme systematiske måte som grunnstoffene i det periodiske systemet. For å konstruere en lignende tabell over intelligens vil Barron sammen med teamet sitt finne et mønster i koblingen mellom diverse intelligente egenskaper og hjernens oppbygning.

Han er særlig opptatt av anatomiske detaljer som har betydning for hvor raskt og effektivt hjernen arbeider.

Hvis nervesignalene kan gå gjennom kraftige nervebaner, tenker dyret antagelig raskere enn hvis nervebanene er tynne. Tilsvarende kan man regne med at dyr med tykkere hjernebark og flere nevronforbindelser kan løse mer avanserte oppgaver.

Et godt tilrettelagt samarbeid mellom spesialiserte hjernesentre bidrar også til en mer effektiv og allsidig hjerne som kan håndtere flere typer oppgaver.

Dyrs hjerner og nervesystemer finnes i mange ulike avskygninger – fra primitive sjøanemoner og maneter uten hjerne via virvelløse dyr som mark og insekter med små hjerner til pattedyr med hjerner som ligner på den vi mennesker har.

Dyrehjerner er helt ulike

Fra sjøanemoner til mennesker har evolusjonen skapt stadig mer komplekse nervesystemer og høyere intelligens. Men blekksprutens intelligens stammer fra en helt alternativ hjernestruktur.

Soeanemonens nerveceller
© Shutterstock & Malene Vinther

Sjøanemone: Alle nerver er forbundet

Sjøanemonens nerveceller danner et løst forgrenet nettverk uten sentrale deler. Når en nervecelle avfyrer et signal, går det i begge retninger. Det tillater musklene å reagere på sanseinntrykk, men bare å utføre helt grunnleggende funksjoner.

Fladorm nervesystem
© Shutterstock & Malene Vinther

Flatormer: Primitiv hjerne tar styringen

Flatormen er det mest primitive dyret som har den oppbygningen vi ser hos høyerestående arter: symmetrisk kropp og nervesystem og et hode med en hjerne inndelt i to halvparter. Flatormen kan lære, huske og treffe enkle beslutninger.

Hjernen nerveforbindelser
© Shutterstock & Malene Vinther

Menneske: Lag og folder gjør hjernen skarp

I forhold til alle andre dyr har menneskets hjerne flere folder, og den såkalte neocortex, som har veldig komplekse nerveforbindelser, utgjør en større del av hjernebarken. Som den eneste arten mestrer mennesket kreativ, bevisst tenkning.

Blaeksprutte nerveceller
© Shutterstock & Malene Vinther

Blekksprut: Armene handler på egen hånd

Blekksprutens sentrale hjerne og synssentre utgjør bare førti prosent av nervecellene. Resten finner man i armene, i en slags minihjerner som kalles ganglier. De lar armene utføre kompliserte bevegelser på egen hånd, bare de får startsignal fra hjernen.

Men opp gjennom utviklingsrekken er det ikke bare nervesystemet og hjernen som blir mer kompleks, det gjelder også dyrenes intelligente atferd.

Det er de to egenskapene – hjernens oppbygning og intelligent atferd – som Andrew Barron og kollegene hans forsøker å sette sammen i et system, på samme måte som det periodiske systemet arrangerer grunnstoffene i rader etter elektriske egenskaper og i kolonner etter kjemiske egenskaper.

Sjimpanse husker bedre enn oss

Akkurat som det periodiske systemet har satt kjemikerne på sporet av nye grunnstoffer, vil et periodisk system for intelligens kanskje også gi en overraskende innsikt.

Vi tar det for eksempel vanligvis som en selvfølge at vi er de mest intelligente skapningene på jorden, men det er ikke så entydig, for det skyldes framfor alt at vi definerer intelligens ut fra en menneskelig synsvinkel.

Dyr lever imidlertid i en annen virkelighet enn oss og kan ha høyt spesialiserte evner som er tilpasset deres liv.

Det gjelder for eksempel flaggermus og haier, som orienterer seg i omverdenen med henholdsvis ekkolokalisering og såkalt elektroresepsjon, og som derfor har en opplevelse av verden som vi på ingen måte kan forestille oss.

Hajer har en elektrisk sans

Dyrene lever i en helt annen virkelighet, noe som gjør det vanskelig å vurdere intelligensen deres. For eksempel har haier en elektrisk sans.

© Shutterstock

Faktisk har mennesker allerede blitt slått på vår egen hjemmebane i en intelligenstest. Det skjedde i 2007 ved universitetet i Kyoto i Japan i en vitenskapelig kontrollert duell mellom sjimpansen Ayumu og en gruppe studenter ved universitetet.

Abe og mennesker konkurrerte i en bestemt utgave av spillet memory, der det gjaldt å huske plasseringen av tall som i en kort periode kom til syne på en skjerm.

Ayumu utmanøvrerte studentene fullstendig i hukommelsestesten ettersom den husket åtti prosent av tallene, mens studentene bare klarte førti prosent.

VIDEO: Se sjimpansen Ayumus ekstreme hukommelse

Tross nederlaget er Barron likevel overbevist om at vi vil ende med å få en framtredende plassering i intelligensens periodiske system når det en gang er ferdig. Men han er også sikker på at vi kan lære mye av det – ikke bare om dyrenes intelligens, men også om vår egen.

Styrk alle tre sider av intelligensen din

Styrk din intelligens
© Shutterstock

Intelligensen din er et samspill mellom tre faktorer: kunnskap, kreativ tenkning og arbeidsminne. Se hvilke typer oppgaver som styrker hver enkelt side av intelligensen din.

Styrk intelligensen din her