Latskap kan være tegn på høy intelligens

Hvis du trives med å være fysisk inaktiv, kan det, ifølge en studie, være et tegn på høy intelligens.

Hvis du trives med å være fysisk inaktiv, kan det, ifølge en studie, være et tegn på høy intelligens.

Er du litt av en sofapotet, som kan trives godt med å sitte og stirre ut i lufte, og gjerne tar en stor bue rundt inngangen til det lokale treningssenteret?

Det er kanskje ikke så dumt.

En studie fra Florida Gulf Coast University tyder nemlig på at det er en sammenheng mellom latskap og høy intelligens.

Tåler å kjede seg

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Health Psychology, og den antyder at personer at personer som liker å tenke og løse problemer, er langt mindre fysisk aktive enn andre.

Ifølge forskerne kan det skyldes at personer med høy intelligens ikke er så følsomme overfor kjedsomhet og derfor ikke trenger fysisk aktivitet for å avlede kjedsomheten.

Det stemmer godt med en tidligere studie som viste at personer som ikke tenker så mye, trives dårlig med å kjede seg.

© Shutterstock

Undersøgelse: Din hjerne kan være kodet til dovenskab

Mer mosjon står høyt på ønskelisten for de fleste. Likevel viser studier fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at hele 23 prosent av voksne i verden er inaktive, mens tallet for inaktive tenåringer (fra alderen 11–17) ligger på hele 81 prosent. I 2018 fant forskere fra University of British Columbia en mulig forklaring: Hjernen kan være kodet til latskap fra evolusjonens side.

Forskerne plasserte en gruppe unge voksne foran en dataskjerm og ga dem kontrollen over hver sin avatar. Deretter viste skjermen tegninger av fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet. Forsøkspersonene skulle deretter flytte avataren så raskt som mulig vekk fra bildet av den fysisk inaktive personen og over til bildet av den fysisk aktive. Og deretter omvendt. Imens målte elektroder forsøksdeltakernes hjerneaktivitet.

Forsøket viste at deltakerne var raskere til å flytte over avataren til det fysisk aktive bildet enn det inaktive. Men målingene avslørte samtidig at nettopp den rekkefølgen krevde mer arbeid for deltakernes hjerne enn omvendt.

Ifølge forskningsleder bak studien, Matthieu Boisgontier, ligger årsaken i fortiden.

«Å holde på energien har vært avgjørende for menneskets overlevelse, ettersom det gjorde oss flinkere til å finne mat, ly og partnere», forklarer han.

Målte fysisk aktivitet

I studien utsatte forskerne i alt 60 forsøkspersoner for en personlighetstest og delte dem opp i to grupper av "tenkere" og "ikke-tenkere". Deretter målte de den fysiske aktiviteten i en uke.

Men siden gruppen av forsøksdeltakere var ganske liten, trengs mer forskning før man kan være sikker på konklusjonen, påpeker forskerne.