Tesla eksperimenterer med kulelyn

Geniet Tesla kjempet mot sinnssykdommen: Den gale oppfinneren

Nikola Tesla var oppfinneren over alle oppfinnere, men ble aldri anerkjent for sine bragder. Det skrøpelige sinnet tålte ikke skuffelsene. Tesla endte med å høre signaler fra verdensrommet og være sykelig tatt opp av tallet tre.

Nikola Tesla var oppfinneren over alle oppfinnere, men ble aldri anerkjent for sine bragder. Det skrøpelige sinnet tålte ikke skuffelsene. Tesla endte med å høre signaler fra verdensrommet og være sykelig tatt opp av tallet tre.

akg-images/Ritzau Scanpix

Folk i området klødde seg i hodet da de fikk se den 57 meter høye paddehatten som reiste seg over en åker på Long Island, 90 km øst for New York City i 1903.

Konstruksjonen var laget av stål, og ryktene ville ha det til at den skulle transportere energi over store avstander – trådløst.

Innretningen var signert Nikola Tesla. Han hadde fått den søkkrike finansmannen J.P. Morgan til å vie både jord og formue til det fantastiske prosjektet, men allerede før tårnet sto ferdig ble kranene til pengestrømmen stengt.

Tesla proklamerte nemlig at han ville arbeide for “free power” – gratis energi til alle.

Den pengesterke Morgan så derfor ikke noen fremtid i patentene den eksentriske vitenskapsmannen måtte hale i land. Morgan rådet samtidig alle andre potensielle investorer til å holde seg langt unna.

Tesla proklamerte at han gikk inn for «free power» – gratis energi til alle.

Riktig nok hadde den produktive oppfinneren Nikola Tesla opptil flere patenter, men de var i ferd med å løpe ut, og selv om han hadde tjent mange millioner, kollapset privatøkonomien hans, sammen med drømmen om “free power”.

Prosjektet ble aldri gjennomført, og det er fremdeles uklart hvordan Tesla så for seg at det skulle fungere i praksis.

Lysglimt og hallusinasjoner

Nikola Tesla ble født ved midnatt 10. juli 1856 i byen Smiljan i det som i dag er Kroatia – ifølge legenden mens det lynte og tordnet.

Faren var prest i den serbisk-ortodokse kirken og ga raskt opp forsøket på å få sin litt sære og fysisk svakelige sønn til å følge i hans fotspor.

Moren arbeidet hjemme, og de små oppfinnelsene hennes som hjalp henne når hun arbeidet med veven og snekkerverktøyet har trolig gitt den lille Nikola inspirasjon til å utnytte talentet sitt.

Som barn var Tesla i stand til å se for seg detaljerte bilder av konstruksjoner og maskiner. Allerede i tankene kunne han justere og skifte ut de enkelte delene slik at de som regel fungerte perfekt første gang han satte dem sammen.

På skolen utmerket han seg i matematikk og lærte seg lynraskt både engelsk, fransk, tysk og italiensk.

Studiene ved polyteknisk læreanstalt i den østerrikske byen Graz ble avbrutt etter fire år, og deretter tok han for seg de store bibliotekene ved universitetet i Praha, mens han brukte sine matematiske evner til å tjene til livets opphold ved byens spillebord om natten.

Den unge Nikola Tesla var svakelig, ofte syk, og utviklet et særpreget sinn.

Ingenting tyder på at Tesla var religiøs; han skal ha bekjent seg til en blanding av ateisme og hinduistiske læresetninger. Men han hadde visjoner.

Under sine “anfall” opplevde Tesla lysglimt som eksploderte foran øynene på ham og som ble etterfulgt av hallusinasjoner. Disse vokste ut av ord og ideer som han hadde støtt på i de mange bøkene han hadde lagret i hukommelsen med fotografisk presisjon.

Strøm igennem Nikola Tesla får lyspære til at lyse

I hans samtid hadde flere av Teslas oppdagelser og oppfinnelser et magisk skjær over seg. Tesla sitter ved lynmaskinen, og strømmen som går gjennom kroppen hans får pæren til å lyse.

© Alamy/Imageselect & Shutterstock

Han fant ikke ro noen steder, og da han i 1881 hørte at byggingen av en av Europas første telefonsentraler var i gang i Budapest, la han straks turen dit.

Her ble han ansatt i The Edison Telephone Company og fikk dermed for første gang en forbindelse til navnet på den store oppfinneren som senere skulle gi ham problemer.

Fra Budapest dro han videre til Paris, der han begynte å jobbe i et annet av Edisons selskaper: The Continental Edison Company.

Thomas Edison ansatte Tesla

Nok en gang ble Tesla rastløs.

Hans ambisjoner og dermed behov for pengesterke arbeidsgivere fikk ham i 1884 til å reise mot USA. Med seg hadde han en svært god anbefaling fra sin sjef Charles Batchelor.

Tesla oppsøkte nå Edison, som hadde stor suksess med å produsere og forhandle apparatene sine: bl.a. en masseprodusert glødelampe og fonografen, som var forløperen til grammofonen. Edison leste anbefalingen fra Paris:

“Jeg kjenner to store menn, og De er den ene; den andre er denne unge mannen,” skrev Batchelor.

Brev fra Einstein til Tesla

På 75-årsdagen fikk Tesla et kort fra Albert Einstein. Her ble han ønsket til lykke med det enestående­ arbeidet med elektrisiteten.

© Arkiv

Edison ansatte Tesla på flekken. Den unge mannen viste seg å ha så stor teft for elektrisitet at han fikk ansvar for effektiviseringen av firmaets likestrømsgeneratorer. Det lyktes han stort med, selv om Tesla ikke trodde på likestrøm til energiforsyning over store avstander.

Tesla gravde grøfter

Flere år senere, i 1919, skrev Tesla at Edison hadde nektet å utbetale ham en bonus på 50 000 dollar, som han hadde blitt lovet hvis han kunne effektivisere likestrømsgeneratorene. Da Tesla hadde ferdigstilt prosjektet og etterlyste belønningen, skal Edison ha svart:

“Du skjønner deg ikke på amerikansk humor.”

En snurt Tesla avslo tilbudet om lønnsøkning fra 18 til 25 dollar i uken, før han endte sin karriere i Edisons tjeneste med å grave grøfter til likestrømskabler.

Der ble han stående og grave en stund mens han grublet på en idé han hadde fått da han bodde i Paris: en vekselstrømsgenerator der en
motor roterer en spole av ledning rundt en magnet.

Innretningen omformet mekanisk energi til elektrisk energi i form av vekselstrøm.

I 1886 startet han sitt eget firma, men investorene trakk seg da de hørte om forsøkene hans med vekselstrøm. Hvis ikke den store Edison trodde på det, var det nok ikke verd å satse på.

En vekselstrømsgenerator

Vekselstrømsgeneratoren blir­ i dag brukt i alle olje- og kullfyrte kraftverk verden rundt.

© SSPL/Ritzau Scanpix & Shutterstock

Edison og Tesla kjempet om strømmen

Likestrøm kan ikke gå i kabler over lengre avstander uten å måtte forsterkes, mens vekselstrøm kunne forflyttes i hundrevis av kilometer.

Edison nektet å innse det avgjørende i dette faktum. Han hadde­ nemlig i sin stahet brukt formuer på å utvikle likestrømsgeneratorer og tviholdt på at de var fremtiden.

Den anerkjente oppfinneren forsvarte sine interesser og begynte en propagandakrig mot Tesla. Han allierte seg med professorer som var med på å spre “fakta” om at vekselstrøm var farlig og “unaturlig”, fordi den i motsetning til naturens energistrømmer ikke var syklisk men stadig skiftet retning.

Tesla svarte­ fornærmet­ og ikke videre saklig:

“Edison lever i den mest totale fornektelsen av grunnleggende regler for hygiene.” Tesla gikk av med seieren da han lyste opp verdensutstillingen i Chicago i 1893.

Alle så at hans vekselstrøm­ var overlegen.

I 1888 trådte industrimannen og oppfinneren George Westinghouse for første gang inn i Teslas laboratorium i New York. Her så han en modell av et vekselstrømssystem som han ble fascinert av, og dermed fikk Tesla sin sponsor.

I 1893 opplyste han bokstavelig talt verden da han til alles store forbløffelse brukte vekselstrøm til å lyse opp verdensutstillingen i Chicago.

Fra Chicago fortsatte han nordover til den kanadiske grensen, der han med sin nyoppfunne turbin installerte den første kraftstasjonen ved Niagarafallene i 1895. På samme måte som vekselstrømsgeneratoren i dag, ble denne teknologien med på å holde hjulene i gang i hele den industrialiserte verden­.

Han fant opp røntgen før Röntgen

Tesla eksperimenterte også med lufttomme rør som han utsatte for magnetisme og sendte elektroner gjennom. Dette skapte en stråling som Tesla brukte til å fotografere knoklene i hånden sin.

Han sendte bildene til tyskeren Wilhelm Röntgen, som videreførte forsøkene og fikk æren for fenomenet, i tillegg til å motta den første Nobelprisen i fysikk i 1901. Tesla hørte ingen om i den forbindelse.

Røntgenbillede af hånd

Nikola Tesla tok i 1895 et røntgenfotografi av sin egen hånd, to uker før Wilhelm Röntgen, som senere stakk av med æren for oppdagelsen av røntgenstråler.

© Shutterstock

1897 søkte han patent på den første radiosenderen og året etter demonstrerte han for det amerikanske militæret hvordan radiobølger kunne brukes til å fjernstyre en båt, for ikke å snakke om torpedoer.

Generalene ville imidlertid ikke betale for den slags leketøy.

I 1909 gikk Nobelprisen i fysikk til Guglielmo Marconi, som hadde fått patent på radioen i 1904.

Tesla klaget og han gikk til sak, men like lite hjalp det.

Tross nederlaget utarbeidet han de grunnleggende prinsippene i det første radarsystemet, noe som heller ikke brakte ham verken heder eller rikdom.

Tvert imot. Sinnslidelsen dominerte nå hverdagen hans fullstendig.

Geniet begynte å snakke med duer

Tesla mente å ha fanget opp signaler fra rommet som var strengt ordnet; de ankom i grupper av to, tre eller fire klikk om gangen.

På sine eldre dager forsøkte han å oppnå kontakt med Mars.

Han foraktet høylytt fete mennesker og følte seg fysisk frastøtt av smykker, særlig perleøredobber.

Han likte heller ikke å ta på runde ting eller menneskehår som ikke var hans egne.

Tesla ble besatt av tallet tre, og det ble tvingende nødvendig for ham å gå rundt en bygning tre ganger før han kunne gå inn i den.

Ved siden av tallerkenen hans lå det alltid tre brettede servietter.

Teslas ståltårn

Tårnet på Long Island ble symbolet på Teslas manglende anerkjennelse.

© Bettmann/Getty Images

Paddehatten var begyndelsen på enden

Et høyt ståltårn utenfor New York var et av Teslas mest spektakulære prosjekter­.

Det skulle ikke bare “overføre musikk og tale til et instrument på størrelse med et armbåndsur hvor som helst på jorden” – flere år før Marconi fikk patent på radioen.

Tårnet ville ifølge­ Tesla også kunne overføre energi­ gjennom luften. Prosjektet ble aldri fullført. Sponsoren­ trakk seg i 1903, og Tesla begynte å miste håpet­ om den endelige anerkjennelsen.

Nobelprisene til Marconi for radioen og til Röntgen for røntgenstrålene tok til slutt knekken på Tesla.

Han var opphavsmannen til ideene, og bitterheten fremskyndet den tiltakende sinnslidelsen som fjernet ham enda mer fra “det gode selskap”.

Når han ikke hadde samtaler med duene han møtte i parken, arbeidet han hardt.

Like før han døde på et hotell i 1943 påsto Nikola Tesla at kunne forklare tyngdekraften.

Dessuten gikk det velfunderte rykter om at han var i stand til å produsere dødsstråler som kunne gå jorden rundt. Han sa selv at de var så fryktinngytende at de ville gjøre slutt på alle kriger.

Dødsstråler eller ei; faktum er at FBI fant prosjektet interessant og tømte hjemmet hans for papirer og effekter like etter hans død.

J. Edgar Hoover stemplet alt sammen “Top Secret”.