Foreldre til barna som var ni eller ti år i 2015, da studien startet, har også svart på en rekke spørsmål om sin hverdag og sine vaner.
De har blant annet svart på hvor mye tid barna bruker foran skjermen, og om de bruker tiden på spill, filmer eller sosiale medier.
Gaming gir høyere IQ-score to år senere
I studien fant forskerne IQ-tester for fem tusen av barna.
De sammenlignet resultatene med nye tester to år senere, og så så de på hvor mye barna hadde spilt dataspill i mellomtiden.
Og gamerbarna hevet i gjennomsnitt IQ-scoren sin med 2,5 poeng mer enn de jevnaldrende som ikke spilte like mye.
IQ-resultatene er basert på ulike oppgaver som lesing, hukommelse, kreativ tenking og visuell og romlig forståelse.
Han er hjerneforsker ved Karolinska Institutet og var med på å utføre den nye studien.
Tidligere forskning har også tydet på en rekke fordeler med å spille, blant annet selvkontroll og orden, konsentrasjonsevne og respekt for dyreriket.
Forskere stoler fortsatt ikke på sammenhengen
ABCD-studien gjennomfører både MRI-skanninger og genetiske tester av barna slik at forskerne som står bak den nye rapporten, har tatt høyde for disse forskjellene. Det samme gjelder for foreldrenes inntekt og ressurser.
Likevel er forskerne forsiktige med å tro for mye på konklusjonene sine. De påpeker at fem tusen barn er en liten gruppe å undersøke når det gjelder en så viktig sammenheng.
Forskerne har heller ikke sett etter om det er forskjeller på å spille på mobil, nettbrett, konsoll eller datamaskin. Alle plattformene er regnet sammen i studien, og det kan kanskje gi et feil bilde, sier forskerne.
Før sammenhengen mellom skjermtid og høyere IQ virkelig kan regnes for sikker, trengs det ifølge forskerne flere og større studier.