Shutterstock

5 myter om intelligens: «Menn er flinkere i matematikk»

Har menn høyere IQ enn kvinner? Arver du intelligensen fra mor og far? Og er latskap et tegn på dumhet? Intelligens er innhyllet i myter – heldigvis kan vitenskapen gi deg mye mer kunnskap om dem.

Arvelighet

MYTE 1: «Du arver IQ fra foreldrene dine.»

Myter intelligens lekser kvinne barn
© Shutterstock

Blir vi født med blanke ark som vi skaper intelligensen vår selv ut fra, eller kan vi takke foreldrene våre for hvor smarte vi er? I dag er ikke forskerne i tvil.

En lang rekke studier av søsken og særlig tvillinger viser at intelligens i høy grad er arvelig. Søsken har et påfallende likt intelligensnivå selv når de har vokst opp i helt ulike miljøer.

Forskerne mener at opp mot 80 prosent av intelligensen er arvelig. Og de har funnet en rekke gener som bidrar til intelligensen – blant annet flere som styrer veksten av celler i fostres hjerner.

Du kan øke intelligensen med mellom ett og fem IQ-poeng for hvert år du legger til utdannelsen din.

Likevel avgjør ikke genene skjebnen din fullstendig. Du kan øke intelligensen din ved å bruke tid på å lese og lære nye ting.

En stor studie antyder at du kan øke IQ-en med mellom ett og fem poeng for hvert år du legger til utdannelsen din. Effekten ser ut til å være størst hvis utdannelsen foregår mens du er ung – men den fortsetter hele livet.

Myte 1 ER: DELVIS SANN.

Latskap

MYTE 2: «Late mennesker er dumme.»

Myter intelligens mann i sofa
© Shutterstock

Late mennesker har et dårlig rykte. De kan virke likegyldige, umotiverte – og litt dumme. Men det er de ikke nødvendigvis, viser en amerikansk studie.

Forskerne ga en rekke studenter spørreskjemaer og målte den fysiske aktiviteten deres over en uke. Resultatene viste en sammenheng mellom lav fysisk aktivitet og glede ved å løse kompliserte problemer – en glede som vanligvis er koblet til sterke mentale evner.

Latskap kan altså skyldes en glede ved å tenke dypt over ulike problemstillinger.

De late kan samtidig glede seg over at avslapning i form av en lur midt på dagen er bra for intellektet. Forsøk har for eksempel vist at hjernen jobber mer effektivt om kvelden hvis du har tatt en lur.

Forskerne påpeker imidlertid at en viss mengde fysisk aktivitet er viktig for blant annet å redusere risikoen for demens, så hvis du vil bevare intelligensen, er du nødt til å reise deg opp fra sofaen en gang imellom.

Myte 2 ER: USANN.

Størrelse

MYTE 3: «Hjernens størrelse betyr ikke noe.»

Myter intelligens mann måler omkreds
© Shutterstock

Hvis du har et stort hode, så har vi gode nyheter til deg. Flere studier viser at folk med store hoder ikke bare har store hjerner – de scorer også høyere i intelligenstester. Og forklaringen er antagelig at et høyere antall hjerneceller gir mer regnekraft.

Sammenhengen har imidlertid viktige unntak – for eksempel er de fleste forskere enige om at kvinner og menn er like intelligente selv om menn har større hjerner. Noen forskere mener at kvinnene kompenserer for færre hjerneceller ved for eksempel å ha sterkere forbindelser mellom de to hjernehalvdelene.

Aktiv og støttende undervisning i de første fem leveårene kan gi opp mot ti prosent større hjerne.

Hjernens størrelse er fremfor alt genetisk bestemt, men ikke helt; for eksempel viser forskning at barn som mottar aktiv og støttende undervisning i sine første fem leveår, kan oppnå en ti prosent større hjerne enn andre barn. Også fysisk aktivitet i barndommen kan bidra til økt vekst i hjernen.

Myte 3 ER: USANN.

IQ-test

MYTE 4: «IQ er et godt mål for intelligens.»

Intelligens myter IQ-test
© Shutterstock

En tradisjonell IQ-test måler dine numeriske, romlige og logiske evner, og nesten 70 prosent av oss vil score mellom 85 og 115 poeng i testen – i så fall får vi betegnelsen «normalt begavede».

Men IQ-testen lider av en rekke svakheter. Testens utforming kan for eksempel gjøre at folk fra visse kulturer har problemer med å forstå oppgavene. Og resultatet vil dessuten være avhengig av om du er stresset eller umotivert.

Myter intelligens IQ-ikon
© Shutterstock

TA EN IQ-TEST SELV

Hvor høyt scorer du på en IQ-test?
Finn det ut her: IQ-TEST

I tillegg mener en rekke forskere at evner som sosial kompetanse og musikalsk sans bør medregnes i intelligens – og disse evnene blir ikke målt i en IQ-test.

Likevel anerkjenner forskerne at en IQ-test kan være et verdifullt verktøy i visse sammenhenger. Og en høy score i en IQ-test har virkelig betydning i den virkelige verden; for eksempel kan bare et enkelt ekstra IQ-poeng i gjennomsnitt øke livsinntekten din med 2,4 prosent.

Myte 4 ER: DELVIS SANN.

Menn og kvinner

MYTE 5: «Menn er flinkere i matematikk.»

Myter intelligens tavle matematikk
© Shutterstock

Menn har 23 milliarder hjerneceller i hjernebarken. Kvinner har 19 milliarder. Forskerne har dessuten funnet en rekke forskjeller i hjernens oppbygning hos de to kjønnene. Men hva betyr det for intelligensen?

En stor studie kom i 2017 fram til at menn i gjennomsnitt scorer 3,75 poeng høyere i IQ-tester enn kvinner. Andre forsøk tyder på at menn har en bedre romlig intelligens, mens kvinner er mer språklig intelligente.

Myter intelligens IQ kjønnsforskjeller
© Shutterstock

Hjernen har tre kjønnsforskjeller

Mange forskere mener imidlertid at forskjellen mellom kjønnene er mye mindre enn man tidligere mente. De har blant annet tatt et oppgjør med en inngrodd forestilling om at menn er bedre enn kvinner i matematikk.

En amerikansk analyse som involverte sju millioner gymnaselever, fant ingen forskjell i gutters og jenters resultater i matematiske eksamener.

Andre studier har kommet fram til at gutter klarer seg littegrann bedre i visse tester – men forskjellen avspeiler ikke nødvendigvis kjønnenes virkelige evner.

Forsøk har vist at kvinner klarer seg dårligere i en test hvis de før testen får høre at menn er flinkere i matematikk. Selve myten om menns og kvinners matematiske evner kan altså være med på å trekke ned kvinnene.

Dessuten har foreldre og lærere vist seg ofte å støtte gutter mer enn jenter i utviklingen av matematiske evner.

Dessuten blir forestillingen om at menn har overlegne evner innen for eksempel matematikk, hjulpet på vei av at menn generelt overvurderer sine intellektuelle evner, mens kvinner undervurderer sine.

Myte 5 ER: STORT SETT USANN.