3 vitenskapelige råd: Slik spiser du deg klokere

Kan du bli den rene Einstein bare ved å endre på det du putter i munnen? Og finnes det i det hele tatt noe som heter hjernemat? Vi leter etter svaret i vitenskapens verden.

© Shutterstock

Tenk om du bare kunne forhøye IQ-en din ved å endre innholdet på tallerkenen, og bli bedre til å knuse matematiske ligninger og holde konsentrasjonen under lange møter.

Næringsmiddelindustrien sjonglerer ivrig med begreper som ’hjernemat’ og ’Einstein-melk’, som nettopp lover ovenstående. Men de vitenskapelige bevisene for at noen matvarer smører hjernefunksjonen bedre enn andre, er fremdeles få.

Det er likevel flere enkle ting du selv kan gjøre for å gi hjernen din de beste mulighetene til å prestere. Vi har funnet tre hjernevennlige kostråd i vitenskapen som ikke krever meterlange handlelister.

1. Spis grønnsakene dine

Hjernen din er et grådig organ som bruker mye mer energi enn andre celler i kroppen din.

Selv om den bare utgjør mellom 2–3% av den samlede kroppsvekten din, sluker den faktisk en femdel av hele kaloriinntaket på en dag.

Og ikke nok med det. Den er også veldig kresen, og forbruker hovedsakelig ren glukose og bare i helt spesielle nødstilfeller henter den drivstoff fra andre kilder.

Derfor er det også viktig å holde blodsukkeret på et stabilt nivå hele dagen ved å innta rikelig med gode, langsomme karbohydrater fra frukt, grønnsaker og kornprodukter.

2. Velg mange måltider

© Shutterstock

Stabilt blodsukker er essensielt for at den sultne hjernen har nok drivstoff til å tenke klart og løse problemer.

Og ifølge ernærings- og atferdsforsker ved Aston University i England, Michael Green, jobber hjernen best med rundt 25 gram glukose i blodbanene – det tilsvarer omtrent mengden i en banan.

Derfor er det ifølge ham og andre ernæringsforskere lurt å skifte ut store, tunge hovedmåltider med flere små, slik at du spiser hver tredje til fjerde time.

3. Kjenn fettet ditt

Fett er essensielt for hjernen. Men det er selvfølgelig ikke likegyldig hvilken type du serverer den.

For eksempel har undersøkelser vist at rotter som gjennom flere uker blir fôret på såkalte mettede fettsyrer – som ofte finnes i smør, kjøtt og ost – etterpå viser store skader på hjernens hippocampus. En region som blant annet knytter seg til hukommelsen vår.

Det forklarer Leigh Gibson ved University of Roehampton i London, som blant annet forsker på hvordan mat påvirker kroppen vår.

”Mennesker som spiser mye mettet fett, har større risiko for å få kognitive skader,” heter det i livescience.