Dypt inne i hjernen, i kjerneområdet som heter hypotalamus, ligger det to sentre for metthets- og sultfølelsen. Økt aktivitet i disse sentrene gjør at vi føler oss henholdsvis mette og sultne. Alt når maten kommer ned i magesekken og vider denne ut, reduseres dannelsen av sulthormonet ghrelin. I seg selv gir det en følelse av metthet. Når matens næringsstoffer føres med blodet gjennom leveren, blir blodets glukosegehalt registrert. Meldingen om nivået går via autonome nervetråder til hypotalamus og medvirker i høyeste grad til metthetsfølelsen. Også konsentrasjonen av aminosyrer og fettstoffer bidrar med sin innvirkning på hypotalamus til å formidle en følelse av metthet. Hormonet leptin er å finne i fettcellene, og det frigjøres ved økt fettinnhold i cellene. Forhøyet konsentrasjon av leptin i blodet fremkaller en tilsvarende metthetsfølelse og bidrar til å regulere energiomsetningen. Mennesker med en mutasjon i genet som koder for leptin, har problemer med å regulere matinntaket. De føler seg nemlig aldri helt mette – og ender med å bli svært overvektige.

Hvorfor føler vi oss mette?
Dypt inne i hjernen, i kjerneområdet som heter hypotalamus, ligger det to sentre for metthets- og sultfølelsen. Økt aktivitet i disse sentrene gjør at vi føler oss henholdsvis mette og sultne. Alt når maten kommer ned i magesekken og vider denne ut, reduseres dannelsen av sulthormonet ghrelin. I seg selv gir det en følelse av metthet. Når matens næringsstoffer føres med blodet gjennom leveren, blir blodets glukosegehalt registrert. Meldingen om nivået går via autonome nervetråder til hypotalamus og medvirker i høyeste grad til metthetsfølelsen.