Bedøvelsesmidler lindrer smerte, gjør musklene avslappet og begrenser kroppens naturlige reflekser. Under full narkose mister pasienter bevisstheten.
I 1846 ble den første pasienten lagt i full narkose, men selv om legene nå har bedøvet pasienter i mer enn 170 år, har de hatt problemer med å forstå hvordan bedøvelsen helt presist virker.
Det har lenge vært klart at narkosen inntrer fordi nervesignaler blir blokkert i hjernen. Blokkeringen forhindrer blant annet hjernen i å bearbeide smerte og i å huske.
Men dempede nerveceller er ikke hele forklaringen.
I 2019 avslørte en gruppe forskere fra Duke University i USA at bedøvelse aktiverer en liten gruppe celler i hjernekjertelen hypothalamus.
Mens resten av hjernen stort sett er inaktiv under full narkose, masseproduserer hjernecellene i hypothalamus hormoner som regulerer ulike kroppsfunksjoner og søvn.
Forskerne oppdaget at de aktive hjernecellene i hypothalamus legger hjernen i en dypere søvn. Deaktiverte forskerne derimot hjernecellene, ble den naturlige søvnen avbrutt og varigheten av bedøvelsesmidlene forkortet.
Hjerneceller holder på i søvnen
1. Hele hjernen er aktiv
I den våkne hjernen kommuniserer hjernecellene flittig med resten av nervesystemet ved hjelp av signalstoffer som blant annet sørger for at vi kan merke smerte og bevege musklene.
2. Bedøvelse vekker hjernesenter
Bedøvelsen binder seg til hjernecellenes reseptorer og blokkerer signalstoffene slik at vi ikke føler smerte. Samtidig aktiveres en liten gruppe hjerneceller i hypothalamus.
3. Hormoner slukker hjernen
De aktive hjernecellene pumper hormoner som vasopressin, oksytocin og prodynorphin ut i hjernen. Hormonene er involvert i smertesignalisering og fremmer en tilstand av dyp søvn.