Molekylene fra osten fraktes gjennom luften og inn i nesehulen som er utstyrt med sanseceller over et areal på rundt 10 kvadratcentimeter. Der blir molekylene oppløst i et tynt slimlag som finnes rundt noen små hår ytterst på sansecellene.
I oppløst tilstand kan de knytte seg til bestemte mottaksmolekyler, og det er på den måten vi registrerer lukten.
Hvor sitter luktesansen i hjernen?
Gjennom nervetråder sendes beskjeden videre til luktekolben, som er den ytterste delen av luktenerven. Fra luktekolben fortsetter signalene til hjernen, som skaper det inntrykket av lukt vi får.
Helt ny forskning har påvist at det i særlig grad er den høyre hjernehalvdelen som er aktiv når man presenteres for en lukt. Den venstre halvdelen, som i hovedsak tar seg av det rasjonelle, er mest aktiv når det er snakk om ubehagelige lukter.
Luktesansen advarer mennesket
Mennesket er i stand til å oppfatte omkring 10 000 forskjellige lukter, og særlig i tidligere tider var sansen viktig for å overleve.
Ubehagelige lukter stimulerer nemlig vår alarmberedskap og kan blant annet varsle oss om vi står i fare for å innta skjemt mat eller drikke råttent vann. Særlig lukten av råttent kjøtt og ekskrementer oppfattes av praktisk talt alle mennesker som ytterst ubehagelig.
Luktesansen spiller også en viktig rolle i partnervalget. Undersøkelser har avslørt at vi foretrekker duften av et menneske med et immunforsvar som er mest mulig ulikt vårt eget. Det er fordelaktig med tanke på å få sunne og friske barn som kan føre slekten videre.