I likhet med de øvrige kropps-delene får hjernen energi fra oksygenet og næringsstoffene i blodet. Men den krever mer enn vevet og de andre organene. I hviletilstand pumper hjertet cirka 750 ml blod ut i kroppen per minutt, og hele 15 prosent ender i hjernen, selv om den bare utgjør rundt to prosent av et menneskes vekt.
Hjernen bruker en femdel av oksygenet kroppen tar fra luften, og behovet er nokså konstant enten vi sover eller er våkne – enten vi tenker dype tanker eller ikke. Men avhengig av hva vi driver med, fordeles blodet i hjernen ved at arteriene utvider seg og trekker seg sammen.
Knytter vi høyre hånd, øker vi tilførselen av blod til det motoriske senteret i venstre hjernehalvdel, og når vi leser, går det mer blod til hjernesentrene som har med syn og språkoppfatning å gjøre. Blodforsyningen kan reguleres meget raskt. Blodmengden til de enkelte hjerneavsnittene kan mer enn fordobles på få sekunder hvis aktiviteten i nervecellene i området plutselig blir større.
Hjernen trenger kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring i form av sukkerstoffet glukose. Blir blodforsyningen til hjernen kuttet, mister man bevisstheten i løpet av 5–10 sekunder fordi cellenes stoffskifte opphører på grunn av oksygenmangelen.