Déjà vu på en gate

Hva er déjà vu?

En kvinne på en rød sykkel suser forbi deg mens en hvit bil og en buss gasser opp i den motsatte siden. Scenen virker kjent, og du opplever et déjà vu. Men hva skyldes egentlig den underlige følelsen av å ha opplevd noe før?

En kvinne på en rød sykkel suser forbi deg mens en hvit bil og en buss gasser opp i den motsatte siden. Scenen virker kjent, og du opplever et déjà vu. Men hva skyldes egentlig den underlige følelsen av å ha opplevd noe før?

Shutterstock

Hva er déjà vu?

De fleste mennesker har en eller annen gang opplevd å befinne seg et sted eller overvære en hendelse som på en underlig måte føles kjent.

Det er ikke en nøyaktig fornemmelse, men mer en vag følelse av at det er noe man har oplevd før.

Fenomenet kalles déjà vu. Det er fransk og betyr ”allerede sett”.

Déjà vu ble første gang beskrevet i 1880-årene. Siden er det fremsatt mange forskjellige teorier om fenomenet, uten at man ennå har kommet frem til en endelig forklaring.

Freud mente at déjà vu oppstår når et menneske plutselig blir minnet om en fantasi. Andre har sett déjà vu som et symptom på manglende kontakt med virkeligheten. Men ingen av disse oppfatningene har noen stor tilslutning i dag.

Freud hadde en teori om déjà vu

Sigmund Freud mente at et déjà vu bunner i en ubevisst fantasi som den enkelte plutselig blir minnet om. Siden fantasien er ubevisst, er innholdet ukjent for personen, men følelsen av gjenkjenning holder fast ved og gir dermed følelsen av déjà vu.

© Shutterstock

Déjà vu kan skyldes hukommelsesmønster

De fleste mener at déjà vu simpelthen skyldes spredte likheter mellom en nåværende og en tidligere, vagt erindret situasjon.

For eksempel har den nederlandske psykiateren Herman Sno foreslått at erindringer lagres som hologrammer. I motsetning til fotografier inneholder alle delene i hologrammet informasjonen som skal til for å danne hele bildet.

Men jo mindre del man har, desto mer uklart blir bildet. Déjà vu skulle så oppstå når en detalj i en nåværende opplevelse matcher en liten del av en tidligere, slik at et sløret bilde av en gammel erfaring blander seg med den situasjonen man er i.

Det som taler for denne teorien, er at et déjà vu normalt er spesielt sterkt hvis man er litt ukonsentrert, for eksempel i forbindelse med sterk opphisselse, utmattelse eller sykdom.

Déjà vu er symptom på epilepsi

Selv om déjà vu er et vanlig fenomen blant friske personer, er déjà vu et velkjent symptom blant personer som lider av temporallapsepilepsi.

Før et anfall vil personer med den spesielle formen for epilepsi ofte få følelsen av déjà vu, og derfor mener forsker og nevrolog Josef Spatt at årsaken til déjà vu ligger her.

Ifølge forskningen hans skyldes déjà vu en kortvarig feil i hjernens parahippocampale gyrus – et området i temporallappen som er særlig involvert i gjenkjenning.

Resultatet er en forbigående følelse av gjenkjenning som ytterligere styrkes av forbindelsen til hjerneområder som også inngår i hukommelsen, for eksempel hippocampus.

Ved temporallapsepilepsi kan sykdommen skape feilen, mens den – av fortsatt ukjente årsaker – oppstår spontant blant friske mennesker.