Hukommelsen din jobber hele tiden for deg. Den forteller deg hvor du nettopp har vært, og hvor du er på vei.
Og så hjelper den deg med å framkalle helt spesifikke minner som for eksempel et møte som du hadde med en venn for et par dager siden, og som får deg til å tenke på en annen begivenhet som skjedde rett etter møtet.
Det er nemlig slik vi husker: som et nett av ulike minner som henger sammen på kryss og tvers, ikke som enkeltbegivenheter vi trekker fram fra arkivene uten kontekst.
Men nettopp evnen til å sjonglere mellom minner mister vi med alderen. Og det kjemper forskerne som står bak en ny studie, for å endre på.
De har oppdaget at et velkjent middel til å behandle hiv også kan gjenskape hukommelsen hos mus – og kanskje også mennesker etter hvert.
Mikroskopisk skurk svekker hukommelsen
For å forstå hvordan forskerne klarte å sette fart på musenes hukommelse igjen, må vi først zoome helt inn på kroppens indre.
Her er cellene dekket av ulike molekyler, såkalte reseptorer, som fungerer som en slags innganger.
I den nye studien tok forskerne ved California-universitetet for seg én bestemt reseptor på hjerneceller. Den kalles CCR5.
Tidligere studier har nemlig avslørt at mengden CCR5 i hjernens hukommelsessenter øker når vi blir eldre. Og at det kan svekke evnen til å skape sammenheng mellom ulike minner.
Og det finnes faktisk allerede godkjent medisin på hyllene som kan blokkere nettopp CCR5-molekylene. Legemiddelet heter maraviroc og brukes i dag til å forhindre hiv-viruset i å trenge inn i kroppens immunceller.
Derfor ville forskerne undersøke om medisinen også hadde en effekt på hukommelsen hos mus.
Forskere: Kan brukes i større skala
I det nye forsøket kunne forskerne se hvordan maraviroc blokkerte CCR5-molekylene og gjorde forsøksmusene flinkere til å koble minner fra ett av burene i laboratoriet til et annet bur.
Ifølge forskerne viser resultatene at maraviroc trolig kan bekjempe aldersrelatert hukommelsestap i større skala.
Og nå er neste skritt å teste virkningen i de første kliniske forsøkene på mennesker for å oppklare om det kan bremse – eller helbrede – de første tidlige tegnene på hukommelsestap.