hukommelsestap og hjernens selektive oppdeling

Hvorfor er hukommelsestapet selektivt?

Når man mister hukommelsen, er det svært ofte bare en del av den som blir borte, mens resten av den stadig er intakt. Hva kommer det av?

Når man mister hukommelsen, er det svært ofte bare en del av den som blir borte, mens resten av den stadig er intakt. Hva kommer det av?

Shutterstock

Vi vet i dag at det finnes mange ulike former for hukommelse, og selv om de vanligvis arbeider i nær kontakt, er de avhengig av forskjellige deler av hjernen. Når bestemte deler av hjernen blir ødelagt, kan resultatet derfor bli et selektivt hukommelsestap.

Etter skader på den delen av hjernen som kalles hippocampus, er det blant annet vanlig at man mister store deler av den personlige hukommelsen slik at man ikke husker opplevelser fra eget liv etter et gitt tidspunkt – enkelte ganger hele livet.

Til gjengjeld husker man fortsatt andre ting som matematikk, språk eller historiske fakta. Hippocampus er altså ikke nødvendig for å huske faktiske ting. Omvendt kan skader i Brocas eller Wernickes områder i hjernebarken – det ytterste laget av nerveceller i hjernen – ødelegge språket, men etterlate den personlige hukommelsen intakt.