Barn med elektroder på hovedet

Hjernevask skal slette din største skrekk

Nådeløse etterretningstjenester har lenge jaktet på nøkkelen til hjernevask. Nå har forskere kommet dem i forkjøpet, og med skannere og kunstig intelligens vil de vaske frykt og smerter ut av hjernen.

Nådeløse etterretningstjenester har lenge jaktet på nøkkelen til hjernevask. Nå har forskere kommet dem i forkjøpet, og med skannere og kunstig intelligens vil de vaske frykt og smerter ut av hjernen.

Jan-Peter Kasper/Picture-Alliance/Ritzau Scanpix/Lotte Fredslund & Shutterstock

To år etter at den kanadiske sykepleieren Esther Schrier mistet sitt bare tre uker gamle barn, ble hun gravid igjen. Men graviditeten var ikke en lykkelig periode for den unge kvinnen.

Hun led av depresjon, og i 1960 ble hun innlagt på det psykiatriske sykehuset Allan Memorial Institute i Montréal hos den anerkjente psykiateren Donald Ewen Cameron. Det hun ikke visste, var at legen var på lønningslisten til den amerikanske etterretningstjenesten, CIA.

Gjennom det topphemmelige prosjekt MKUltra forsøkte CIA å utvikle metoder som kunne bryte ned menneskers personlighet slik at de avslørte hemmeligheter eller lot seg rekruttere som informanter. Den oppgaven skulle Cameron hjelpe dem med – og Esther Schrier var bare en av mange forsøkskaniner som ufrivillig ble rekruttert blant sykehusets pasienter.

Esther Schrier

CIAs forsøk gjorde at den gravide Esther Schrier i perioder var ute av stand til å stå opp, snakke eller gjenkjenne sin egen mann.

© Lloyd Schrier

De intetanende pasientene fikk store doser medisiner. Resultatet var en slags komalignende søvn. De klarte ikke å gjøre noe mer enn å spise og gå på toalettet. To ganger i uken fikk de kraftige elektrosjokk, og gjennom hodetelefoner ble de samme messende beskjedene avspilt om og om igjen i opptil tjue timer i døgnet.

Esther Schrier og de andre forsøkspersonene ble ganske riktig psykisk nedbrutt, men de kunne ikke omprogrammeres, og prosjekt MKUltra endte som en ydmykelse for CIA.

Det CIA ikke klarte den gangen, er forskere i ferd med å gjennomføre i dag. De gamle metodene er nå skiftet ut med hjerneskannere og kunstig intelligens som leser tanker og legger om hjernens nettverk.

Og formålet er heldigvis også skiftet ut. Forskerne vil nå bruke hjernevasken i sunnhetens tjeneste – til behandling av både psykiske og fysiske lidelser som posttraumatisk stress, depresjon, smerter og blindhet.

Hjernevask legger om nettverk i hjernen

Alle former for hjernevask – uansett om det er gode eller vonde hensikter som ligger bak – bygger på hjernens evne til å endre nervebanene sine og dermed sende nervesignalene på nye veier.

Hver gang vi lærer noe nytt eller lagrer et minne, ligger den nye informasjonen lagret i et nettverk av nerveceller. Hvis du for eksempel er redd for slanger, vil det vanligvis være forbindelser mellom synssenteret – som registrerer og gjenkjenner synet av en slange – og hjernesenteret amygdala, som skaper følelsen av frykt.

Hjernevask kan svekke koblingen mellom slangen og frykten ved å lede signalene fra synssenteret til et annet sted enn amygdala. Resultatet blir at synet av slangen ikke lenger utløser panikk.

Interessen for hjernevask har i perioder vært stor hos blant annet etterretningstjenester og totalitære regimer. De har for eksempel forsøkt å omprogrammere hjernen til fiendene sine.

Hypnotisør
© Shutterstock

CIA hjernevasket folk i 20 år

I all hemmelighet forsøkte den amerikanske etterretningstjenesten CIA å hjernevaske hundrevis av mennesker i årene 1953 til 1973. Resultatene er uvisse, men ingenting tyder på at det lyktes.

I dag har interessen for hjernevask spredt seg til legevitenskapen, siden forskerne nå vet at roten til mange sykdommer ligger i hjernens nettverk av forbindelser.

En av de mest lovende metodene innen den moderne utgaven av hjernevask kalles decnef – eller dekodet nevrofeedback. Den går kort fortalt ut på å få pasientene til å omdirigere hjerneforbindelsene sine slik at tanke- eller handlingsmønstre endrer seg på en bestemt måte.

Den japanske biofysikeren Mitsuo Kawato beviste at teknologien bokstavelig talt kan få folk til å se rødt.

En tradisjonell samtale med en terapeut forsøker egentlig å gjøre det samme, men med decnef trenger pasienten i prinsippet ikke vite hva forskeren har tenkt å oppnå. Under behandlingen, som krever en såkalt fMRI-skanner og et dataprogram med kunstig intelligens, er ikke pasienten klar over hvor forskeren beveger tankemønsteret.

En av pionerene innen decnef er den japanske biofysikeren Mitsuo Kawato. Hans første store gjennombrudd kom i 2016, da han viste at teknologien bokstavelig talt kan få folk til å se rødt.

Forsøk omprogrammerer hjernen

Mitsuo Kawato lot forsøkspersonene sine stirre på en rekke røde, grønne og grå figurer på en skjerm mens de lå i en fMRI-skanner. Skanneren målte personenes hjerneaktivitet, og ved hjelp av kunstig intelligens kunne en datamaskin avkode bestemte aktivitetsmønstre som var knyttet til hver farge.

Deretter begynte en tre dager lang prosess der personene ble presentert for en grå figur med en sirkel i midten mens skanneren igjen målte hjerneaktiviteten. Denne gangen skulle de forsøke å få sirkelen til å vokse ved hjelp av tankens kraft, og de ble lovet en pengepremie hvis de klarte å løse oppgaven.

Det forsøkspersonene ikke visste, var at sirkelens størrelse på skjermen var avhengig av hvor mye hjerneaktiviteten lignet det aktivitetsmønsteret som var forbundet med fargen rød. Jo mer det lignet, jo større ble sirkelen. Personene ble bedre og bedre til oppgaven, selv om de aldri oppdaget at det var tanken på fargen rødt som fikk sirkelen til å vokse.

Etter de tre dagene kom forsøkets store forløsning. Da forsøkspersonene ble spurt om fargen til den grå figuren, svarte mange av dem nå rødt.

Kombinasjonen av en hjerneskanner, kunstig intelligens og løfter om økonomisk gevinst kan få pasienter med for eksempel posttraumatisk stress til å endre sin oppfatning av tidligere ubehagelige opplevelser.

MR-scanner
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1. Skanner måler traume

Pasienten ligger i en såkalt fMRI-skanner og konsentrerer seg om et traumatisk minne. Skanneren registrerer hvilke hjerneområder som aktiveres og for eksempel utløser sterk frykt. Resultatene sendes videre til en datamaskin.

Hjernescanninger paa computeren
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2. Datamaskin finner veien til målet

Ved hjelp av kunstig intelligens beregner datamaskinen forskjellen mellom forsøkspersonens nåværende hjerneaktivitet og det ønskede aktivitetsmønsteret. Målet kan for eksempel være et mønster der følelsen av frykt er mer dempet.

MR-scanner
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3. Premie lokker til andre tanker

Personen blir lovet en premie hvis han eller hun med tankens kraft kan få en sirkel på en skjerm til å vokse. Sirkelen vokser bare når personen nærmer seg den ønskede hjerneaktiviteten slik at han eller hun ubevisst tvinger hjernen sin i den retningen.

Kawato hadde manipulert hjernen til forsøkspersonene sine til å se en farge som ikke var der. Og da han spurte om den grå figurens farge tre–fem måneder senere, så personene fortsatt den røde fargen. De nye hjerneforbindelsene som metoden hadde skapt, var altså langtidsholdbare.

Forsøket kan kanskje virke foruroligende – og resultatet ville uten tvil ha vekket interesse hos 1960-årenes CIA – men det viser også at decnef-teknikken kan behandle lidelser som oppstår på grunn av bestemte forbindelser mellom sentre i hjernen. Og Kawato har allerede klart å hjelpe folk med en alvorlig fobi for slanger eller edderkopper.

Slanger styres utenom fryktsenter

I et forsøk fra 2018 målte Mitsuo Kawato hjerneaktiviteten hos en gruppe friske personer mens de så på bilder av ulike dyr, blant annet slanger, edderkopper og sommerfugler. Kawato så særlig på personenes tinninglapper, som blant annet utveksler nervesignaler med hjernens fryktsenter, amygdala.

På bakgrunn av hjerneaktiviteten hos alle forsøkspersonene kunne forskeren peke ut et detaljert mønster av nerveceller som ble aktivert i tinninglappene ved synet av for eksempel en slange.

Forsøkets mål var å få forsøkspersonene til ubevisst å forbinde synet av dyrene med noe bra.

Deretter rekrutterte Kawato en gruppe forsøkspersoner som var så redde for slanger eller edderkopper at det ble karakterisert som en fobi, altså en psykisk lidelse. De ble plassert i en fMRI-skanner, og akkurat som i Kawatos foregående forsøk fikk de løfte om en pengepremie hvis de kunne gjøre en sirkel større ved tankens kraft.

Forsøkspersonene visste ikke at forsøket skulle kurere fobien, eller at sirkelen på skjermen bare ble større når hjerneaktiviteten nærmet seg det mønsteret som var forbundet med de fryktede dyrene hos de friske forsøkspersonene.

Målet var å få forsøkspersonene til ubevisst å forbinde synet av dyrene med noe bra, nemlig av pengepremier.

Slange

Omkring to–tre prosent av befolkningen er så redde for slanger at det påvirker den mentale helsen. I så fall betraktes det som en fobi, altså en angstlidelse.

© Shutterstock

Da de hadde løst oppgaven, ble personenes reaksjon på slanger og edderkopper undersøkt. Før forsøket hadde synet av dyrene utløst svette håndflater og kraftige signaler mellom hjernens tinninglapper og amygdala. Etter forsøket var begge disse fryktreaksjonene kraftig redusert. Fobien hadde blitt fjernet fra hjernen fordi forskerne hadde dirigert hjernens signalveier utenom amygdala.

Ifølge Kawato kan metoden vise seg å være bedre enn tradisjonelle behandlinger, nettopp fordi pasientene ikke vet hva som foregår. Hadde pasientene vært klar over det, kunne bevisstheten ha satt i gang forsvarsmekanismer som hadde redusert effekten av behandlingen.

Kawatos lovende resultater har fått andre forskere til jobben videre med decnef; blant annet brukte den engelske nevrologen Ben Seymour teknologien i 2020 til å skru ned smertesignaler i hjernen til sine forsøkspersoner.

Tross framskrittene har decnef hittil vært hemmet av at forskerne har hatt relativt få forsøkspersoner å arbeide med. Få personer betyr mindre data datamaskinen kan bruke til å finne akkurat de aktivitetsmønstrene som er forbundet med bestemte tanker i hjernen. Dermed ble utgangspunktet for decnef-behandlingen litt grovkornet.

Det har Mitsuo Kawato nå forsøkt å gjøre noe med. I 2021 skapte han en stor offentlig tilgjengelig database som samler målinger fra en rekke forsøk, og som andre forskere kan bruke til å fôre datamaskinens kunstige intelligens og utføre mer presise inngrep i hjernens aktiviteter.

Magneter bedrer humøret

Decnef er langt fra den eneste metoden forskerne bruker til å manipulere folks hjerneaktivitet – for å hjelpe dem. En av de mest vellykkede kalles transkraniell magnetisk stimulering, eller bare TMS, og den vekker minner om CIAs forsøk med elektromagnetisk stråling gjennom hjernen.

Teknologien er relativt enkel, og i motsetning til CIAs mer brutale versjon er den ufarlig.

En ofte håndholdt elektromagnet plasseres på hodebunnen og sender pulser av et kraftig magnetisk felt inn i hjernen. Magnetismen endrer den elektriske aktiviteten i nervecellene, men i motsetning til DecNef kan den ikke skape nøyaktig forutbestemte mønstre av hjerneaktivitet. I stedet er metoden begrenset til å enten øke eller dempe hjerneaktiviteten i et gitt område.

Til tross for denne begrensningen har metoden vist seg å være svært effektiv i behandling av blant annet depresjon, og mange pasienter har fått hjelp.

Elektrochok
© Carla Gottgens/Bloomberg via Getty Images

Tre metoder vasker sykdom ut av hjernen

Smerter, depresjon og utallige andre tilstander har sin rot i hjernen. Ved å manipulere hjerneaktiviteten vil forskerne snart kunne løsne grepet sykdommen har på nervecellene.

Deprimerte har vanligvis en unormal hjerneaktivitet i en bestemt del av pannelappene som kalles DLPFC, men ved å behandle hjerneområdet med TMS fem ganger daglig i en måned kan omkring hver tredje pasient oppnå en varig lindring av symptomene sine.

I 2019 viste kinesiske og kanadiske forskere dessuten at TMS kan behandle pasienter med Parkinsons sykdom. Forskerne sendte impulser inn i et av hjernens bevegelsessenter 20 minutter om dagen i 14 dager, og resultatet var at pasientenes bevegelser ble markant mer flytende og ikke så rykkvise som de hadde vært før behandlingen.

Årsaken til suksessen er antagelig at de gjentatte pulsene skaper fordelaktige nerveforbindelser som blir værende etter behandlingen. Dermed oppstår et nytt mønster av hjerneaktivitet som erstatter det gamle, som ga opphav til skjelvingen.

Lasere skaper hologram i hjernen

Både decnef og TMS er mer eller mindre klare til bruk. Litt lenger inn i framtiden ligger en tredje variant av hjernevask, og den kan potensielt styre hjernens aktivitet mye mer detaljert enn de andre metodene. Metoden kan bli en effektiv behandling av psykiske sykdommer eller faktisk blindhet, men bruksmulighetene inkluderer også en del skumle aktiviteter.

Metoden ble blant annet testet i 2018, da den amerikanske nevrobiologen Hillel Adesnik i første omgang genredigerte en gruppe forsøksmus slik at hjernecellene deres ble programmert til å avfyre et nervesignal når de ble truffet av en laser.

Deretter boret Adesnik et hull i kraniet på musene og satte inn et lite glassvindu til hjernen. Ved å sende laserlys gjennom vinduet kunne forskeren skape et tredimensjonalt mønster av lysende prikker – et hologram – i musehjernen og dermed sette i gang et nøye bestemt mønster av hjerneaktivitet.

Hvert lyspunkt aktiverte en enkelt hjernecelle, og mønsteret av lyspunkter kunne endres 300 ganger i sekundet slik at forskerne oppnådde nærmest total kontroll over nervesignalene i hjernen til musene.

Mus med laser gennem hovedet

Ved å sende laserlys gjennom en liten åpning i musens kranium kan forskerne aktivere enkelte nerveceller og dermed styre hjerneaktiviteten.

© K. Deisseroth/Deisseroth Lab

Adesnik og kollegene hans aktiverte nerveceller i hjerneområder som kontrollerer synet, følesansen og kroppens bevegelser. Men de klarte ikke å få dyrene til å reagere eller endre atferd. Den manglende suksessen skyldes antagelig at forskerne fortsatt ikke kjenner de komplekse mønstrene av hjerneaktivitet som kan utløse bestemt atferd eller et bestemt sanseinntrykk.

Men det er trolig noe forskerne vil finne ut etter hvert. Flere store forskningsprosjekter, for eksempel det ambisiøse International Brain Initiative, er nemlig i full gang med å avsløre hvordan enkelte hjernecellers aktivitet er koblet til en bestemt tanke eller atferd.

Selv om Adesniks metode er ekstremt inngripende – den krever både genmodifisering av hjernecellene og et hull i kraniet – kan den også brukes på mennesker. Den vil i prinsippet kunne skape gode følelser hos deprimerte eller levende bilder i hjernene til folk som er blinde. Men den ville også kunne styre både folks tanker og bevegelsene deres i detalj.

Og hvis laserne innopereres og utstyres med en mottaker, blir det i prinsippet mulig å fjernstyre mennesker som roboter – en mulighet som åpner døren for en skremmende og dystopisk framtid som ikke ligger langt fra det CIA forsøkte å oppnå med sitt gruoppvekkende prosjekt MKUltra.