Hjernerystelse førte til selvmord
- februar 2011 tok den tidligere amerikansk fotball-spilleren Dave Duerson sitt eget liv ved å skyte seg i brystet.
I selvmordsbrevet sitt ba han om å få undersøkt hjernen for tegn på «kronisk traumatisk encefalopati» (CTE) – hjerneskade påført av hjernerystelse.
De senere skanningene av Duersons hjerne viste at han ganske riktig led av CTE på grunn av de mange hjernerystelsene han hadde pådratt seg gjennom karrieren – en sykdom som hadde gjort den tidligere toppatleten dement i en alder av bare 50 år.
Få måneder etter Duersons bortgang anla 75 tidligere fotballspillere sak mot den amerikanske fotballigaen NFL for ikke å ha gjort mer for å advare spillerne om farene ved hjernerystelser.
Hva er en hjernerystelse?
Hjernerystelse starter giftig kjedereaksjon
Hjernerystelser utgjør ikke bare en fare for spillerne i den amerikanske fotballigaen.
I EU pådrar 2 563 000 menn, kvinner og barn seg hvert år en hjernerystelse, inkludert titusenvis av nordmenn.
Når hodet blir utsatt for et direkte eller indirekte slag, kan kraften sette hjernen i bevegelse, slik at den skvulper fram og tilbake i hjernevæsken mellom kraniumknoklene.
Rystelsene skaper en betennelsestilstand i hjernen – en inflammasjon – som starter en giftig kjedereaksjon av signalstoffer i og utenfor nervecellene. Signalstoffene drenerer blant annet cellene for energi og forstyrrer evnen til å kommunisere med hverandre.
Nervecellenes energikrise resulterer i at man for eksempel får hodepine, føler seg enormt trøtt og har problemer med hukommelsen.
For de fleste kommer hjernen på rett kjøl igjen innen tre måneder, men omkring 15 prosent av alle tilskadekomne får langvarige plager etter en hjernerystelse, som kan vare i flere år og faktisk bli kroniske.
Dessuten kan en hjernerystelse øke risikoen for demens. Ifølge en dansk studie kan en eneste lett hjernerystelse øke risikoen for demens med 17 prosent, mens det for alvorlige hodeskader er 35 prosent.
Hovedet får et slag
Ved et slag mot hodet kolliderer hjernen først med innsiden av hodeskallen ved kontaktpunktet. I andre omgang sender slaget hjernen fram, slik at den også treffer hodeskallen i den motsatte enden.
Ioner fosser inn og ut av nervecellene
Slaget vrir nervecellene, slik at cellemembranene ødelegges. De skadede nervecellene lekker, og store mengder kalium-ioner (grønne kuler) fosser ut av cellen, mens kalsium-ioner (blå kuler) strømmer inn fra omgivelsene.
Signalstoffer utløser eksplosjon
Samtidig frigir cellen store mengder av signalstoffet glutamat, og det utløser en eksplosjon av nervesignaler i nabocellene.
Opprydning tapper cellene for energi
For å gjenopprette balansen må kaliumionene (grønne kuler) pumpes tilbake inn i nervecellene. Det krever store mengder energi og tapper cellene for oksygen. Samtidig påvirker det fortsatt høye nivået av kalsium-ioner cellens energiproduksjon. Det utløser en energikrise i hjernen, slik at opprydningen går enda saktere.
Inflammasjon stresser hjernen
Skadene på cellene får immunceller (store, grønne celler) til å frigi giftige cytokiner (grønne kuler), som kan stresse cellene så mye at noen av dem dør. Samtidig danner cellene såkalt frie radikaler (oransje kuler) som kan ødelegge cellene ytterligere.
Hva kan man gjøre etter en hjernerystelse?
For mye hvile kan forverre hjernerystelse
Ved hjernerystelse nytter det ikke noe å legge seg i et mørklagt rom i månedsvis fram til symptomene går over.
Hjernen har best av å hvile seg i ett til to døgn. Deretter kan man gjenoppta aktivitetene i den grad man kan uten at plagene økes.
Det viser en dansk studie av 112 pasienter i alderen 15–30 år, som hadde betydelige symptomer etter en hjernerystelse som hadde oppstått to–seks måneder tidligere.
De pasientene som skrudde opp aktivitetsnivået, opplevde færre symptomer enn de som bare sørget for å hvile hjernen.
«Hvis man opplever at symptomene etter en hjernerystelse fortsetter, er det ingenting som tyder på at man kan hvile vekk hjernerystelsen. Faktisk vil man over tid oppleve at symptomene blir verre hvis man hviler seg for mye», forklarer nevropsykolog Mille Møller Thastum om studien som ble publisert i The Lancet i begynnelsen av 2020.
Ny forskning på behandling av hjernerystelse
Cannabis kan lindre hjernerystelse
I den amerikanske fotballigaen NFL er det i gjennomsnitt 0,4 hjernerystelser i hver eneste kamp.
Derfor leter man med lys og lykte etter legemidler som kan lindre hjernerystelser og minimere risikoen for senere å utvikle «kronisk traumatisk encefalopati» (CTE), som drev Dave Duerson og sannsynligvis en lang rekke andre fotballspillere til selvmord.
Men kanskje bør bare skal se i spillernes egne lommer for å finne svaret. En stor del av NFLs utøvere røyker etter eget utsagn marihuana for å lindre de fysiske smertene som flere års sammenstøt på banen har påført kroppen.
Og et amerikansk forsøk fra 2017 viser at mus som ble behandlet med cannabidiol (kjemiske stoffer fra cannabisplanten) etter påførte hjernerystelser, hadde færre problemer med både finmotorikk og hukommelse.
Det skyldes at cannabidiol bremser immunforsvarets nedbrytning av nervecellene i kjølvannet av en hjernerystelse ved å binde seg til reseptorer på overflaten av immuncellene, slik at disse ikke deler seg ytterligere.
Legevitenskapen har de siste årene fått øynene opp for cannabidiol. I tillegg til hjernerystelser undersøker forskere også effekten på angst, parkinson og bivirkninger ved kreftbehandling.
Bildetekst til blad: Et hardt slag mot asfalten kan sette i gang en kjemisk eksplosjon i hjernen som kan få langvarige konsekvenser.
Om stoffet virker like effektivt på mennesker med hjernerystelser og «kronisk traumatisk encefalopati» (CTE), håper forskere fra Miami University snart å kunne gi svaret på.
De undersøker for tiden om cannabidiol også er en effektiv behandlingsform mot hjernerystelse hos mennesker. Det forventes at resultatet vil foreligge en gang i 2022.
Blodprøve kan avsløre hjernerystelser
De fleste hjernerystelsene her diagnostiseres ut fra pasientens sykehistorie og symptomer. Symptomene kan imidlertid variere i antall og styrke alt etter personen og hvor alvorlig skaden er, og det kan gjøre legenes arbeid med å stille en diagnose vanskeligere.
Amerikanske forskere har imidlertid funnet tre proteiner i blodet som kanskje kan fungere som biologiske peilemerker, såkalte biomarkører, og hjelpe med å måle hjernerystelse hos pasienter.
Forskerne tok utgangspunkt i idrettsrelaterte hjernerystelser og undersøkte 264 utøvere som tidligere har hatt hjernerystelse.
Ut fra blodprøver kunne forskerne oppdaget at de etter skaden hadde økte nivåer av tre spesielle proteiner.
Som kontroll undersøkte forskerne også utøvere som ikke hadde hatt hjernerystelse, og som enten drev kontaktsport eller en idrettsgren som ikke krevde nærkontakt. Hos kontrollgruppen var det ingen økte nivåer å spore.
De tre proteinene som er i søkelyset, er alle kjent for å være involvert når celler i nervesystemet har tatt skade.
Proteinet GFAP skilles ut ved skade på nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene, det andre proteinet, Ubiquitin C-terminal Hydrolase-L1, signaliserer skade på nervecellene, mens tau-proteinet er et tegn på at nervecellenes forgreninger, aksonene, er skadet. Alle har de i tidligere forskning blitt undersøkt som mulige biomarkører i forbindelse med alvorligere hjerneskader.
Men selv om mye tyder på at de tre proteinene er relatert til hjernerystelser, er det fortsatt et stykke å gå før de kan brukes som biomarkører i praksis.
Forskerne bak studien understreker at de fortsatt ikke vet hvor raskt de kan teste for proteinene, og hvilken kombinasjon av dem det best kan fastslå hjernerystelse.
Dessuten var hoveddelen av idrettsutøverne i studien menn, og derfor er det også nødvendig å utføre lignende studier med kvinner før man kan trekke endelige konklusjoner.