Hjernen din kan avsløre aksjemarkedets framtid

Investorer har hver sin strategi

Investorer har et hav av muligheter når de skal plassere pengene sine, men de vanligste er aksjer, obligasjoner og boliger.

Med obligasjoner er investoren nesten sikker på å tjene penger. Risikoen er med andre ord lav. Derimot er gevinsten også begrenset. Aksjer kan gi mye større utbytte, men risikoen er også høyere.

En aksje er egentlig bare en liten prosentdel av en bedrift. Prisen styres av tilbud og etterspørsel og kan variere drastisk over tid.

Frykter investorer for eksempel at bedriften går en vanskelig tid i møte, vil det bli flere selgere enn kjøpere, og aksjeverdien kan derfor raskt falle med 40 prosent på relativt kort tid. Hvis du har investert for 100 000 kroner, vil investeringen i så fall plutselig bare være verdt 60 000 kroner.

Aksjehandlere har utviklet flere ulike strategier for å tjene penger tross svingningene i markedet. En klassisk investor har vanligvis et langsiktig perspektiv og kjøper aksjer på bakgrunn av bedriftenes omsetning og vekstpotensial.

Andre kjøper og selger derimot aksjer daglig og baserer beslutningene på hvordan kursen tidligere har utviklet seg fra dag til dag.

Selv grundige analyser av tidligere kurser eller bedrifters potensial er imidlertid ikke nok til å spå om framtidens aksjemarked. Prisutviklingen blir nemlig påvirket av alt fra politikk til naturkatastrofer – og de avhenger i særlig høy grad av en rekke helt irrasjonelle faktorer som har rot i hjernen.

Solskinn sender aksjer til værs

Tidligere studier fra delstatsuniversitetet i Ohio og universitetet i Michigan avslører at aksjepriser stiger mer på solrike dager, mens aksjene ofte gir et lavere utbytte i vintermånedene. Forskere mener at effekten av været henger sammen med investorenes humør.

Når solen skinner, er investorene i bedre humør. I hjernen er denne følelsen koblet til optimisme og dristighet, og derfor kjøper investorene mer, noe som får aksjeprisene til å stige.

Om vinteren er flere investorer derimot påvirket av depresjon, og de blir derfor mindre dristige. Vinterens negative effekt er særlig tydelig i aksjemarkeder langt mot nord.

Andre analyser viser at aksjemarkedet vanligvis faller etter et nederlag i en avgjørende VM-fotballkamp – enda et tegn på at investorenes humør er en avgjørende faktor.

Hjernens tendens til å søke mot det den kjenner godt, spiller også en avgjørende rolle. Studier har for eksempel vist at investorer relativt sjelden investerer utenfor sitt eget land, selv om det ville være fordelaktig for dem. En overvekt av hjemlige aksjer kan nemlig øke risikoen.

Hvis en investor for eksempel bare kjøper norske aksjer, kan dårlig nytt i norsk økonomi få katastrofale konsekvenser – en risiko som kunne være redusert ved å kjøpe utenlandske aksjer i tillegg.

Hjernen er dessuten tilbøyelig til å reagere sterkere på dårlige nyheter enn på gode, og det har en klar virkning for aksjemarkedet.

Hvis en bedrift får negativ omtale i media, vil investorene derfor ofte overreagere slik at aksjeprisen presses lenger ned enn den egentlig burde ut ifra bedriftens situasjon.

Hjernen vår har med andre ord en betydelig effekt på aksjemarkedet – men hjernen er selv påvirket av enda mer dyptliggende biologiske årsaker.

DNA styrer aksjemarkedet

Forsøk med tvillinger har avslørt at genetikk påvirker finansiell atferd, også dristighet, og er med på å styre hvordan investorer setter sammen sin portefølje av aksjer. En svensk studie viste at om lag 25 prosent av variasjonen i dristighet skyldes genetiske forskjeller.

Også mengden av det mannlige kjønnshormonet testosteron spiller en viktig rolle. I et forsøk hvor unge menn ble satt til å spille et investeringsspill, kunne forskerne avsløre at menn med høyt testosteronnivå investerte tolv prosent mer enn gjennomsnittet når risikoen var høy.

Andre studier viser at menn er dristigere enn kvinner – antagelig på grunn av mennenes høyere testosteronnivå. Men større dristighet er ikke alltid en fordel i investeringsverdenen, der risikable beslutninger kan føre til katastrofale tap.

Den sammenhengen poengterte lederen av Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, etter finanskrisen i 2008. Krisen kulminerte da den store investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs etter å ha tatt en rekke risikable valg – men ifølge Lagarde ville det ikke ha skjedd hvis banken hadde hett Lehman Sisters.

Lagardes poeng var at flere kvinner i ledende posisjoner i finanssektoren kunne ha forebygd krisen eller i hvert fall dempet den. Den såkalte Lehman Sisters-hypotesen har senere blitt underbygd av forskning.

Studier fra 2018 foretatt av Det internasjonale pengefondet, IMF, viser for eksempel at flere kvinner i styrene til banker og i finansinstitusjoner styrker den økonomiske stabiliteten.

Andre forsøk tyder på at kvinner håndterer usikre situasjoner med større omhu. Under press har menn tendens til å ta enda høyere risiko, mens kvinner reagerer motsatt, noe som kan forebygge store tap.

Hjernen belønner dårlige valg

Investeringsbeslutninger påvirkes med andre ord av alt fra solskinn til hormoner, og det skyldes at disse faktorene påvirker helt bestemte områder i hjernen.

Hjerneskanninger viser at hjernesentret som kalles den ventrale striatum, og som er en del av hjernens belønningssystem, spiller en viktig rolle i beslutningsprosessen når vi skal investere.

Når sentret aktiveres, gir det en tilfredsstillende følelse, og det skjer blant annet hvis du selger en aksje til en høyere pris enn du kjøpte den for. Tilfredsstillelsen gir deg lyst til å gjenta suksessen – selv om det ofte er lurere å vente med å selge en aksje når prisen er på vei opp.

Den ventrale striatum blir hele tiden påvirket av faktorer som ikke har noe med aksjemarkedet å gjøre. I et forsøk der menn ble vist erotiske bilder, steg aktiviteten i hjernesentret, og det fikk mennenes dristighet til å stige. Det samme skjer trolig når vi utsettes for solskinn.

Den motsatte effekten har hjerneområdet insula. Dette området er forbundet med følelser som smerte og usikkerhet og kan generere ubehag når store pengesummer står på spill. Det får dermed investorer til å ta færre sjanser.

Den nye kunnskapen om investorers hjerner kan ved første øyekast virke overflødig, men en ny studie avslører at hjerneskanninger kan være nøkkelen til å se inn i aksjekursenes framtid.

Hodet ditt er en krystallkule

Hjerneforskeren Brian Knutson og kollegene hans ved Stanford-universitetet i USA satte i 2021 en gruppe forsøkspersoner til å gjennomgå prisutviklinger fra 2015 og framover. Deretter skulle de gjette hvordan aksjeprisene ville utvikle seg senere – med sjanse for å tjene ekte penger hvis de gjettet riktig.

Samtidig ble deltakernes hjerner undersøkt i en MRI-skanner for å måle aktiviteten i to velkjente hjerneområder. Det ene, som kalles nucleus accumbens, er en del av den ventrale striatum som er koblet til tilfredsstillelsen ved å tjene penger. Det andre var insula, som er forbundet med frykten for å tape penger.

Da forskerne senere så på forsøksdeltakernes gjennomsnittlige hjerneaktivitet, oppdaget de at aktiviteten i insula steg like før en aksjes prisutvikling snudde. Og hos noen forsøkspersoner var høy aktivitet i den ventrale striatum et klart tegn på at aksjens pris var på vei opp.

Det mest overraskende var at dette mønsteret i hjerneaktivitet var bedre egnet til å forutsi aksjeprisene enn forsøkspersonene selv. Hjernen visste med andre ord mer om framtiden enn bevisstheten var klar over.

Hjerneaktiviteten var dessuten mer nøyaktig i spådommene sine enn konvensjonelle tekniske analyser av tendenser i markedet.

Så før du investerer sparepengene dine, burde du kanskje låne en MRI-skanner og ta en kikk inn i hjernens krystallkule.