Sju myter om hjernen

Den til mannen er størst, den krymper i fylla, og den har godt av Mozart. Finn ut av fleip og fakta om det mest myteomspunne av organene våre: hjernen.

Dreamstime & Claus Lunau

MENN MOT KVINNER

Menn har større hjerne enn kvinner

SANT: Basert utelukkende på vekt går mennene av med seieren. I 2014 målte engelske forskere flere tusen hjerner og slo fast at mannehjernen i gjennomsnitt er 8–13 prosent større.

Men det er ikke størrelsen det kommer an på. Kvinnehjernen ser ut til å ha bedre intern kommunikasjon. Bindeleddet mellom de to hjernehalv­delene – corpus callosum – er tykkest hos kvinner, og det tyder på at kvinner raskere kan skifte fra en oppgave i den ene halvdelen til en oppgave i den andre.

Forskere har også oppdaget forskjeller i fordelingen av hjernens såkalte grå og hvite substans. Grå substans består av hjernecellenes kjerner, mens hvit substans inneholder ledningene, aksonene, som formidler signaler fra en celle til en annen. Med andre ord står hjernens hvite områder for kommunikasjonen, mens de grå er kontrollsentre. Kvinner har ofte mer grå substans og menn mer hvit.

Bli skarp i hjernen med et digitalt abonnement. Akkurat nå er det GRATIS!

Hos menn er deler av det såkalte limbiske systemet større enn hos kvinner – her styres hukommelse, frykt, følelser, atferd og luktesans.

Noen forskere begrunner forskjellen med at urtidens menn ofte måtte håndtere frykt og fare når de gikk på jakt.

Hos kvinner er deler av pannelappen forrest i hjernen større enn hos menn. Her reguleres blant annet empati, og forskjellen kan kanskje forklare hvorfor menn oftere har en mer aggressiv atferd enn kvinner.

MENN

er mer utviklet ved hippocampus og amygdala – her reguleres blant annet hukommelse og frykt.

Shutterstock & Oliver Larsen

KVINNER

har en pannelapp som er mer utviklet enn mennenes. Her blir blant annet empati og selvkontroll regulert.

Shutterstock & Oliver Larsen

MENNS

limbiske system er litt større enn kvinners. Her ligger sentre som styrer blant annet følelser, atferd og luktesans.

Shutterstock & Oliver Larsen

KVINNER

har et litt større språksenter enn menn – det såkalte Brocas senter.

Shutterstock & Oliver Larsen

MENN

har ofte mer hvit substans enn kvinner – her kommuniserer hjernens celler med hverandre.

Shutterstock & Oliver Larsen

KVINNER

har ofte mer grå substans enn menn. Her kontrollerer vi signaler mellom deler av hjernen.

Shutterstock & Oliver Larsen

HJERNENS HALVDELER

Logikk ligger i venstre hjernehalvdel – kreativitet i høyre

USANT: Nobelprisvinneren Roger Sperry undersøkte på 1960-tallet forsøkspersoner der forbindelsene mellom de to hjernehalvdelene var skåret over. Han ba dem løse forskjellige oppgaver mens han observerte hvilken side av hjernen som var aktiv. Det førte til myten om at de to halvpartene har helt ulike funksjoner.

Forskere har for lengst avvist denne påstanden. Hjerneskanninger viser at selv helt enkle oppgaver aktiverer mange forskjellige områder som er spredt utover i hele hjernen.

Hør artiklene og få tilgang til det store arkivet – i app og på maskin og nettbrett. Akkurat nå er det gratis!

Nå deler forskere hjernen inn i 52 såkalte Brodmann-områder, som danner et kart over hjernen. Hvert av områdene er viktige for bestemte oppgaver, men forbindelsene mellom dem er minst like viktige.

Hjerneforskere har nylig kartlagt felter omkring pannen, bak øret og på venstre side øverst i hjernen som må samarbeide for at intelligensen skal fungere.

Ingenting tyder på at én hjernehalvdel har flere logiske eller kreative områder enn den andre.

ALKOHOL

Du mister hjerneceller hver gang du drikker

USANT: Når du våkner opp etter et fuktig julebord, har du nøyaktig det samme antallet hjerneceller som dagen før.

Det slo en gruppe danske forskere fast da de i 1993 talte opp nerveceller i hjernebarken hos alkoholikere og kontrollpersoner. Hjernebarken er hele det ytterste laget på hjernen, hvor svært mange av hjernens forbindelser finnes.

Til gjengjeld oppdaget forskergruppen at de hvite områdene av hjernen, der cellenes kommunikasjonsledninger går, hadde skrumpet inn hos alkoholikerne. Alkohol bryter ned det isolerende laget som ligger omkring ledningene.

Uten det isolerende laget senkes farten på hjernens kommunikasjon fra 120 til 1 meter i sekundet, og nervecellene blir ubrukelige. Forskerne vet ikke akkurat hvordan alkohol bryter ned cellenes isolering.

I hippocampus, hjernens hukommelsessenter, ser det dessuten ut til at alkohol påvirker gener som bryter ned nerveceller, krymper hjernevev og hemmer produksjonen av nye celler. Det forklarer hvorfor alkoholikere ofte har problemer med å huske.

Alkoholmisbruk lager hull i hjernen

Alkoholskadet hjerne

Hull i hjernen observerte forskere da de skannet en 72-årig kvinne som misbrukte alkohol. Mens en frisk hjerne er fylt med såkalt hvit substans, er det her et gapende hull på dette stedet.

Kontrollhjerne

Mindre hulrom finnes normalt flere steder i hjernen. Her dannes den såkalte ryggmargsvæsken som beskytter hjernens sårbare vev mot blant annet store trykkforskjeller.

HJERNEKAPASITET

Vi bruker ti prosent av hjernen

USANT: Vi bruker ikke hele hjernen på en gang, men alle deler blir satt i arbeid i løpet av en dag. Forskere måler hjernens aktivitet ved å la pasienter innta såkalt radioaktivt merket sukker.

Hjernen lever av sukker, og i en PET-skanner kan forskerne se hvordan de områdene som arbeider, lyser opp - og det er langt mer enn ti prosent..

Forestill deg at du går en tur langs stranden. Når du beveger musklene, bruker du områder øverst og på siden av hjernen (den motoriske hjernebarken).

Du kjenner sanden – her er områdene like bak aktive (den somatosensoriske barken).

Du ser hvor du går, og da aktiveres den bakerste delen av hjernen (synsbarken).

Når du snuser inn den friske strandlufta, bruker du den innerste delen av hjernebarken (luktebarken). Mens du slentrer langs stranden, tenker du en rekke tanker, som dannes fremst i hjernen (frontallappen).

HJERNECELLER

Hjernen består av hundre milliarder nerveceller

USANT: I gamle lærebøker kan du lese at hodeskallen inneholder hele hundre milliarder nerveceller.

Nervecellene er hjernens viktigste celler, og derfor er de omgitt av forskjellige typer støtteceller som blant annet beskytter dem mot skadelige stoffer og isolerer forbindelsene mellom dem, slik at de kan sende elektriske signaler raskt og effektivt.

Men lærebøkene måtte skrives om etter år 2009, da en gruppe forskere for første gang klarte å telle dem. Med en ny metode som kalles isotrop fraksjonering, oppløser og skiller laboratorieteknikere delene i hjernen.

Forskergruppen regnet seg frem til at hjernen inneholder 86 milliarder nerveceller – hele 14 prosent færre enn det de hadde trodd. Forskjellen tilsvarer 18 kattehjerner.

Hjernens 86 milliarder nerveceller har imidlertid selskap av 85 milliarder støtteceller, som de er fullstendig avhengige av for å kunne holde orden på hver eneste tanke og muskel du setter i gang.

I forsøket kartla forskerne også hvordan nervecellene fordeler seg i hjernen, og de oppdaget at det er stor forskjell på storhjernen, lillehjernen og hjernestammen.

Storhjernen tar klart mest plass, men rommer bare omkring en femtedel av det samlede antallet nerveceller. Her er støttecellene i overtall. Nå vil forskerne finne ut hvorfor.

Bevegelsessenter inneholder flest hjerneceller

  • Storhjernen (rød)

    Utgjør 82 prosent av hjernens masse, men inneholder bare 19 prosent av nervecellene.

  • Lillehjernen (blå)

    Utgjør 10 prosent av hjernens masse, men rommer hele 80 prosent av nervecellene.

  • Hjernestammen (gul)

    Utgjør 8 prosent av hjernens masse og rommer bare 1 prosent av nervecellene.

MUSIKK

Spedbarnshjerner utvikler seg bedre hvis de hører Mozart

SANT OG USANT: I 1993 satte noen oppfinnsomme forskere en gruppe universitetsstudenter til å høre på Mozart før en IQ-test. Da resultatene kom inn, viste det seg at den gruppen som hadde hørt de klassiske tonene, skåret åtte IQ-poeng høyere enn kontrollgruppen.

Ryktet om Mozart-effekten spredte seg raskt, og snart spilte foreldre over hele verden Mozart for barna sine i håp om at de skulle vokse opp og bli genier.

Selv om den opprinnelige studien ble feiltolket, viser det seg at barns hjerner faktisk utvikler seg i visse områder når de oppdras med mye musikk.

Studier viser at musikk påvirker hjernens utvikling flere steder. Når barn hører musikk eller lærer å spille et instrument, dannes det nye forbindelser mellom hjernecellene i flere områder – barna får bedre konsentrasjonsevne, bedre læring og sterkere språklige og motoriske evner.

Nyere studier viser at fostre allerede fra 25. svangerskapsuke kan høre musikk utenfra. Etter fødselen ser forskerne at spedbarna gjenkjenner musikken som ble spilt for dem mens de lå i livmoren, og hjerneaktiviteten er høyere enn ved musikk de ikke har hørt før.

Nyfødte gjenkjenner den musikken de hørte da de lå i livmoren. Etter 25 uker i magen er hjernens hørselssenter klart til å fange opp musikk. Videoen viser en MRI-skanning av et foster som er rundt tjue uker gammelt.

SANSER

Hjernen styrer skjulte sanser

SANT: I takt med at vi lærer mer om menneskets anatomi, oppdager forskerne at vi har langt flere sanser enn de velkjente fem.

Hjernen mottar sanseinntrykk fra millioner av reseptorer rundt omkring i og på kroppen. Reseptorer er små sanseenheter som reagerer på for eksempel smerte, temperatur, kløe eller trykk – viktig informasjon som hjernen trenger for å passe på kroppen.

Reseptorene er forbundet med nerveceller som omsetter informasjon til et elektrisk signal og sender det opp til hjernen. Her bearbeider hjernen sanseinntrykk og reagerer.

En av sansene hjernen styrer, er den såkalte dybdefølelsen eller propriosepsjonen. Den er et samarbeid mellom muskel­cellene, nervecellene som finnes i ryggmargen, og lillehjernen. Den lar deg bevege armer og bein kontrollert selv om du har øynene igjen.

Med den såkalte dybdefølelsen holder hjernen styr på hvor lemmene dine er – selv når du beveger deg med øynene igjen.

Les også:

Kvinde har søvnproblemer og kan ikke sove
Hjernen

Ny forskning: Hjernesimulator gir håp for de søvnløse

5 minutter
Hjernen

Nytt våpen forhindrer hjerneskader

1 minutt
Woman sleeping
hukommelse

Slik kan du få bedre hukommelse

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!