Forestill deg at du er ved bevissthet, men verken kan snakke, bevege øynene eller styre pusten.
Slik kan livet se ut for personer i et sent stadium av den dødelige nervesykdommen ALS.
Øyestyrte datamaskiner kan hjelpe ALS-pasientene med å kommunisere langt inn i sykdommens siste faser. Men meldingene til omverdenen stanser hvis musklene rundt øynene blir for svake.
Det kan en ny metode nå endre på.
Implanterte elektroder i hjernen har nemlig for første gang gjort det mulig for en fullstendig lam ALS-pasient å dele noen få, verdifulle ord med familien sin ved å se elektriske impulser i mannens hjerne.
Alvorlig sykdom bryter ned hjernen
ALS, eller amyotrofisk lateral sklerose, er dødelig sykdom som gradvis ødelegger de nervene i hjernen og ryggmargen som styrer bevegelsene våre.
I det nye forsøket, som er utgitt i tidsskriftet Nature, begynte forskere fra University of Tübingen å samarbeide med en mannlig ALS-pasient da han fortsatt kunne bevege øynene sine.
"I love my cool son" 34 år gammel fullstendig lam mann med ALS som ble i stand til å kommunisere ved hjelp av to hjerneimplantater.
Mannen, som den gangen var 34 år gammel, fortalte at han ville få operert elektroder inn i hjernen i et forsøk på å fortsette å kommunisere med familien sin, og særlig sin 4 år gamle sønn.
Forskerne opererte derfor to 3,2 millimeter brede mikroelektroder inn i den bakerste delen av frontallappene, hjernens såkalte bevegelsessenter.
Strøm av ioner sikrer signaler i hjernen
En hjernecelle skaper et elektrisk signal ved å slippe inn en strøm av ioner (røde baller på bildet), som har elektrisk ladning. Når signalet har passert gjennom cellen, sender såkalte ionpumper ionene ut igjen slik at cellen er klar til å sende et nytt signal.
Pasient leverer viktig melding til 4 år gammel sønn
I tre måneder forsøkte forskerne forgjeves å se hjernecellenes elektriske impulser.
Til slutt bestemte de seg for å spille en tone for mannen der lyden ble høyere i frekvens når de elektriske impulsene rundt hjerneimplantatene ble raske – og lav i frekvens når de elektriske impulsene ble langsomme.
Deretter ba de mannen om å tenke på å endre tonen slik at de høye tonene betydde «ja» og de lave tonene betydde «nei».
Etter bare tolv dager kunne pasienten styre tonene fullstendig og begynne å skape ord ved å svare «ja» eller «nei» til de bokstavene forskerne holdt opp foran ham med en hastighet på omkring en bokstav i minuttet.
Og allerede etter tre uker leverte han forståelige setninger med nettopp den teknikken.
I den aller første setningen ba han sykepleierne om å endre liggestillingen sin. Men i det følgende året leverte mannen ifølge forskerne utallige setninger, som for eksempel: «Jeg vil gjerne høre albumet med Tool høyt» og «Jeg elsker min kule sønn.»