Menneskets hjerne arbeider på en helt annen måte enn en datamaskin, og derfor er det vanskelig å sammenlikne yteevnen. Vi kan betrakte hver enkelt nervecelle (nevron) som en prosessor med en frekvens på 200 Hz, det vil si at nevronet kan sende et signal til en annen nerve 200 ganger i sekundet.
Hjernens prosessorer er altså mye langsommere enn prosessoren i en vanlig hjemmedatamaskin, som arbeider med en fart på 1 GHz. Men i motsetning til de fleste datamaskinene med én enkelt eller to prosessorer, har hjernen hele 100 000 000 000 nevroner, slik at den samlede frekvensen blir 20 000 GHz. I tillegg kommer det at hjernens nevroner er sammensatt i et komplekst nettverk der hvert enkelt nevron har forbindelse til 1000 andre som det kan sende signalet videre til.
Da blir den reelle frekvensen 1000 ganger større og kommer opp i 20 millioner GHz. I dag vet vi svært lite om hvordan hjernen lagrer informasjon. Men hvis vi antar at hver forbindelse mellom to nevroner kan være ”på” eller ”av” og dermed lagre én bit informasjon, tilsvarer menneskets hukommelse cirka 12 000 GB. Hjernen er altså både raskere og har større hukommelse enn våre dagers datamaskiner. Men forskerne tror at datamaskinen vil innhente og overgå hjernen allerede om noen få tiår.