Stadige anfall av dunkende smerter som skjærer seg gjennom den ene siden av hodet og gjør deg hyperfølsom overfor lys og lyder: Migrene er en alvorlig tilstand som hvert år rammer opp mot en milliard mennesker i verden, med en høy forekomst i særlig den yngre delen av befolkningen og blant kvinner.
Jakten på årsaken har blitt intensivert de siste årene. Og nå har forskere kanskje oppdaget bestemte spor i hjernen – antagelig bare observert hos personer med migrene – som kan vise en ny og uutforsket vei til behandling.
Resultatene av den fortsatt ikke fagfellevurderte studien blir presentert under en årlig konferanse for amerikanske radiologer 27. november.
Så mønsteret hos begge grupper
Forskerne som står bak studien, utførte hjerneskanninger på i alt 10 forsøkspersoner med kronisk migrene, 10 personer med såkalt episodisk migrene uten syns- og føleforstyrrelser og fem personer uten migrene. De siste utgjorde kontrollgruppen. Alle forsøkspersonene var mellom 25 og 60 år gamle.
Migrene rammer hele hodet
Et migreneanfall kan vare fra fire timer til tre døgn og skiller seg fra vanlig hodepine ved å gi mange ulike symptomer.
MR-skanningerne avslørte spesifikke endringer i et hjerneområde som kalles sentrum semiovale, og som er det sentrale området av hjernens såkalte hvite substans, som ligger under hjernebarken.
Her kunne forskerne se at en rekke væskefylte kanaler rundt hjernens blodåre, som kalles det perivaskulære rommet, var forstørret hos personene med migrene – både den kroniske og den forbigående varianten.
På venstre side (A) ser vi ifølge forskerne en forsøksdeltaker med kronisk migrene og forstørrede perivaskulære rom (piler) i hjerneområdet sentrum semiovale. På høyre side (B) ser vi en forsøksdeltaker uten migrene og uten forstørrede perivaskulære rom.
Kan skape forstyrrelser i rensesystem
Forskerne har fortsatt ikke kartlagt om det er en direkte sammenheng mellom de små endringene i hjernen og migrene. Eller om endringene er et resultat av migrene i stedet for en årsak til det.
Dessuten er resultatene fortsatt ikke utgitt i noe vitenskapelig tidsskrift og har dermed heller ikke gjennomgått fagfellevurdering.
Noen migrenepasienter opplever synsforstyrrelser, såkalt aura, før et anfall.
Men forskerne tror endringene i det væskefylte rommet kan skape forstyrrelser i det systemet som ved hjelp av væskekanalene renser hjernen for avfallsstoffer når vi sover – det såkalt glymfatiske systemet.
Om rensesystemet spiller en rolle når det gjelder migrene, vet vi ikke. For å finne ut det trengs det flere studier med flere deltagere. Men forskerne håper at den lille studien kan bane vei for noe større.
«Resultatene kan kanskje inspirere til andre store studier som i framtiden kan se på hvordan endringer i hjernens mikroskopiske kar og blodårer kan bidra til migrene», sier en av forskerne, Wilson Xu ved universitetet i Sør-California i en pressemelding.
«Kanskje kan det hjelpe oss med å utvikle nye metoder for å diagnostisere og behandle migrene», sier han.