Fjernsyn, datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Vi er omgitt av skjermer, og i mange hjem har de en plass i hendene på de aller minste hver eneste dag.
I de siste årene har forskere spurt seg hva dette gjør med barnas utvikling – særlig i de første leveårene, når hjerne og kognitive evner er i rask vekst.
En gruppe amerikanske forskere fra Cincinnati Children's Hospital har kommet nærmere et svar. I en studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics har forskerne nemlig funnet en sammenheng mellom økt skjermbruk og endringer i hjernen.
Skanninger avslører dårligere hjerneforbindelser
Forskerne hjerneskannet 47 barn i alderen 3–5 år med en spesiell MRI-skanner som kan måle bevegelsen til vannmolekyler og dermed danne et ganske presist bilde av strukturen i hjernevev. Deretter ble hjerneskanningene sammenlignet med barnas såkalte ScreenQ-score.
ScreenQ er en form for scoringssystem som tar utgangspunkt i de amerikanske retningslinjene for skjermtid for barn.
Hvis et barn har en ScreenQ-score på 0, så følger foreldre og barn alle gjeldende retningslinjer til punkt og prikke, inkludert ingen skjermer på soverommet og bare én times skjermtid daglig.
Hvis barnet derimot har en score på 26, blir ingen av reglene overholdt.
Resultatet viste at barn som brukte skjermen mye, hadde mindre velfungerende forbindelser i hjernens hvite substans enn barn som satt under en time om dagen foran skjermen.
Hjernens hvite substans består av såkalte nervecelleutløpere, også kalt aksoner, som egne støtteceller kler med myelin. Myelin et fett- og proteinholdig materiale som fungerer isolerende og sikrer raske signaler mellom nerveceller.
Hos barna er det produksjonen av myelin, og dermed hvor effektivt nervecellene kan sende signaler, som er påvirket.
Isolering sørger for raske signaler
Ved hjelp av bestemte fettrike celler kan nervecellene raskt sende elektriske impulser fram og tilbake.
1 Ioner strømmer inn i nervecellen
Når nervecellen mottar et signal fra en nabocelle, strømmer natriumioner inn i cellen gjennom en såkalt ionkanal. Det skaper en spenningsforskjell som får de andre ionkanalene i cellen til å åpne seg.
2 Hylstre isolerer cellen i seksjoner
Nervecellens utløpere er pakket inn i isolerende myelinhylstre som produseres av de såkalte støttecellene i hjernen. Mellom hver isolering er det et mellomrom der ionkanalene slipper ioner inn og ut av cellen.
3 Signal hopper fram til endeterminalen
Isoleringen får signalet til å hoppe fra mellomrom til mellomrom, slik at det raskt når fram til enden av nervecellen, der det frigir signalstoffer til nabocellen.
De svake forbindelsene ble særlig observert i hjerneområder som ligger til grunn for kognitive evner som for eksempel språk og leseferdigheter.
Barna med en høy ScreenQ-score hadde, ikke overraskende, dårligere resultater på flere kognitive tester. De brukte for eksempel ikke et spesielt uttrykksfullt språk og hadde også problemer med å navngi objekter raskt.
Vi trenger ikke forby skjermer
Selv om forskerne har funnet en sammenheng mellom økt skjermbruk og dårligere strukturell integritet i hjernen, slår de fast at foreldre ikke må fjerne skjermene helt.
De går inn for en balanse, ettersom «riktige» interaksjoner og opplevelser som for eksempel lek, lesning og samtale skaper mer robuste strukturer i hjernens nettverk enn passiv underholdning fra en skjerm.