Kraftige lysglimt bak mørke tunneler, et lynraskt tilbakeblikk på livets største øyeblikk eller en følelse av å forlate sin egen kropp og sveve over den som en satellitt.
Livets siste sekunder har alltid vært innhyllet i stor mystikk.
Og vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva som skjer i hjernen. Men nå har det for første gang lykkes å måle i detalj selve hjerneaktiviteten hos et menneske som dør.
Og det viser seg at hjernen setter fart på en kavalkade av kjemiske signaler som begynner når man trekker pusten for siste gang. Og kanskje får den prosessen den døende til å se en samling av livets viktigste øyeblikk passere forbi – slik vi kjenner det fra filmens verden.
Tragisk tilfeldighet åpner en skjult verden
Forskerne kom fram til oppdagelsen ved å se data fra en tragisk tilfeldighet ved et sykehus i British Columbia i Canada. Her ble en 87 år gammel mann innlagt med epilepsianfall etter en operasjon, noe som fikk legene til å koble elektroder til hodebunnen hans slik at de kunne følge hjernecellenes elektriske signaler med en såkalt EEG.
Dessverre ble mannens tilstand forverret underveis, og han døde plutselig av et hjerteinfarkt.
Det ga legene adgang til en så langt skjult verden. For selv om forskere tidligere har utført enkle EEG-målinger av menneskehjernen i overgangen mellom liv og død, er det første gang at de har hatt mulighet til å følge transformasjonen i detalj.
Den 87 år gamle kanadiske mannen fikk en blodansamling mellom kraniet og hjernen på grunn av en fallulykke og døde senere av en hjertestans. På bildet ses en CT-skanning av mannens hjerne før operasjon (A og B) og etter operasjon (C og D)
Hjernen spiller av livets største øyeblikk
Hele 900 sekunders opptak av den døende hjernen rakk de å registrere.
Og målingene avslørte hvordan det i 30 sekunder før og 30 sekunder etter siste hjerteslag var økt aktivitet av hjernebølger som henger sammen med drømmer og hukommelse – såkalte gammabølger.
Hjernebølger er den samlede elektriske aktiviteten for milliarder av nerveceller. Og både frekvensen av bølgene og styrken forteller noe i hvilken tilstand av bevissthet personen er i.
Gammabølgene er, med en frekvens mellom 30 og 100 hertz, den typen hjernebølger med den høyeste frekvensen. Samtidig er det gammabølger forskerne som regel måler når forsøkspersoner i andre studier blir bedt om å hente frem minner.
Men elektrodene fanget også opp andre typer av hjernebølger, for eksempel alfabølger. Og nettopp kombinasjonen av de to typene av hjernebølger kan, ifølge forskerne, avsløre hva som skjedde i hjernen til den døende:
«Koblingen mellom alfa- og gammaaktivitet er involvert i hukommelse hos friske forsøkspersoner. Derfor er det spennende å spekulere i at aktiviteten kan være et siste «glimt av livet» som utspiller seg rundt dødstidspunktet», skriver forskerne i studien sin.
Strøm av ioner sørger for signaler i hjernen
En hjernecelle skaper et elektrisk signal ved å la ioner, som har elektrisk ladning, strømme inn i cellen. Når signalet har passert gjennom cellen, sender spesielle pumper ionene ut igjen slik at cellen er klar til å sende et nytt signal.