Albert Einsteins hjerne var ikke unik. Forskerne har lenge forsøkt å avklare hvordan den nobelprisvinnende fysikeren klarte å løse en rekke av universets største gåter.
Et forslag var at hjernen hans var uvanlig stor. Men det kunne forskere ved McMaster University i Canada avvise i 1991 etter å ha sammenlignet Einsteins hjerne med en rekke hjerner fra helt vanlige mennesker.
Geniets hjerne viste seg faktisk å være mindre enn gjennomsnittet. Heller ikke den forreste delen av hjernebarken, som er ekstremt viktig for vår logiske intelligens, skilte seg ut hos den store vitenskapsmannen.
Alt i alt har forskerne kommet fram til at enkelte av Einsteins hjerneområder var mer utviklede enn normalen, men det er tilfellet med alle hjerner – også din.
Det ser dermed ikke ut til at fysikeren hadde noen medfødte anatomisk fordeler. I stedet ligger forklaringen antagelig i den måten han brukte hjernen på.
Forsøk viser at alle kan få en skarp logisk intelligens – det krever bare trening.
Og forskerne er nå tett på å avdekke hemmeligheten bak hjernens logikk – en enkel algoritme som har gitt oss alt fra steinredskaper til relativitetsteorien.
Logikk avslørte ny naturlov
En håndverker falt ned fra et tak. Ikke langt unna sto Albert Einstein. Uhellet satte i gang et festfyrverkeri av signaler i den unge forskerens hjerne.
Han kombinerte opplevelsen med andre erfaringer og fant en ny sammenheng i universet som ingen hadde oppdaget før: To personer opplever fysiske fenomener ulikt hvis de beveger
seg med ulik hastighet.
For Einstein var det tydelig at håndverkeren falt mot bakken. Men håndverkeren ville i det øyeblikket selv ha følt seg helt vektløs.
Fysikerens hjerne hadde valgt ut de viktigste opplysningene i et virvar av nye og gamle sanseinntrykk og fått øye på et mønster – et mønster som senere førte ham til formuleringen av den generelle relativitetsteorien.
Evnen kalles logisk intelligens, og vi har den alle sammen. Den danner grunnlaget for vår sunne fornuft og lar oss løse kompliserte problemer.
Kjedereaksjon løser problemet
Motoren bak logikken sitter i det såkalte prefrontale cortexen forrest i hjernebarken. Dette området er veldig velutviklet hos mennesker og hjelper oss med å tenke klart – uten påvirkning av følelser.
Hvis du for eksempel ser en edderkopp på senga, vil hjernens fryktsenter, amygdala, kanskje sende ut elektriske signaler til resten av hjernen om å sette i gang flukt eller kamp.
Imens tar den prefrontale cortexen stilling til om edderkoppen faktisk er farlig. Hjernesenteret kommuniserer med hippocampus og andre hjerneregioner som holder styr
på hukommelsen.
Her ligger kunnskapen om edderkopper lagret, og den forteller deg at det lille dyret er ufarlig. Den prefrontale cortexen sender deretter ut impulser som hemmer fryktsignalene fra amygdala.
Neste skritt er å få edderkoppen ut av senga. Den logiske sansen din aktiverer blant annet områder i isselappen som kan analysere problemet ned til minste detalj: Hvor stor er edderkoppen, hvor rask er den, og hvor hardt er det underlaget den sitter på?
Denne informasjon sendes til det kreative hjernesenteret, som befinner seg i den såkalte gyrus frontalis inferior. Du begynner å gjennomsøke omgivelsene for noe som kan løse problemet.
Du ser kanskje et papirark og en kopp og bestemmer deg til slutt for å fange edderkoppen i koppen og bære den ut i friheten.
Enkel trening gjør deg smartere
Ekstremt enkle treningsoppgaver kan forbedre evnen til å løse hverdagens små problemer eller fysikkens største gåter.
Det viser en rekke vitenskapelige forsøk. I et av dem testet forskere ved Universität des Saarlandes i Tyskland først ulike aspekter av forsøkspersonenes logiske intelligens.
De fikk blant annet oppgaver som testet hvor flinke de var til å kontrollere sine umiddelbare reaksjoner – akkurat som med frykten for edderkoppen.
Ordet «rødt» kunne for eksempel dukke opp på en skjerm skrevet med blå bokstaver, og da gjaldt det å svare raskt og riktig på hvilken farge bokstavene hadde.
Andre oppgaver testet hukommelsen eller evnen til å tenke abstrakt – en evne som Einstein mestret til fulle.
Du kan selv teste hvor god du er på abstrakt tenkning ved hjelp av en såkalt Ravens Standard Progressive Matrices-test, der du skal finne mønsteret i en rekke figurer og regne ut hvordan den neste figuren i rekken bør se ut – prøv det i oppgave 1 på neste oppslag.
De tyske forskerne delte deretter forsøkspersonene i tre aldersgrupper – barn, unge og eldre – og hver gruppe ble delt ytterligere i ulike treningsgrupper.
En gruppe skulle trene på bare en type oppgaver, mens en annen skulle skifte mellom ulike typer. Selve oppgavene var veldig enkle.
En type oppgave gikk ut på å avgjøre om et bilde forestilte en frukt eller en grønnsak. I en annen oppgave skulle de vurdere om et bilde var stort eller lite.
Selv om oppgavene var veldig enkle, hadde de en tydelig effekt på de personene som hadde blitt satt til å skifte mellom oppgavetypene.
Da disse personene ble testet etter treningen, viste de – uansett alder – forbedringer i stort sett alle aspekter av logisk intelligens, og de hadde samtidig blitt vesentlig raskere til å svare på oppgavene.
Hemmeligheten bak framskrittet er at hjernen kan styrke forbindelsene gjennom hele livet – og legge dem helt om.
Selv enkle oppgaver forbedrer kommunikasjonen mellom de ulike hjernesentrene som er knyttet til den logiske sansen, så du blir i stand til å gå i Einsteins fotspor.
Logikk er en enkel algoritme
N = 2i – 1. Så enkelt kan din logiske intelligens beskrives. Formelen bygger på noe som kalles forbindelsesteorien (theory of connectivity), utviklet av hjerneforskeren Joe Tsien fra Augusta University i USA. Sammen med kollegene sine har Tsien nå håndfaste funn som tyder på at teorien er korrekt.
I motsetning til en datamaskin kan hjernen ikke bare samle inn informasjon, men også til å velge ut bestemte aspekter av informasjon og generalisere for å oppdage mønstre i et uendelig hav av muligheter.
Hvis du for eksempel ser et lite, umodent, skjevt, grønt eple og deretter et stort, rundt, rødt eple, kan du uten problemer finne ut at begge er epler.
Denne typen oppgave er enormt vanskelig for en datamaskin fordi den ikke kan finne det riktige mønsteret.
Tsiens forbindelsesteori sier at forskjellen på kunstig og menneskelig intelligens er overraskende enkel.
Sluttspurt: 1
Hvilken figur skal stå på spørsmålstegnets plass?
Se alle svarene nederst i artikkelen
Sluttspurt: 2
Finn den bokstaven over den bokstaven som står mellom bokstaven til venstre for bokstaven under H og bokstaven til venstre for bokstaven over U.
Sluttspurt: 3
De to første vektene er i likevekt. Hvilke kuler får den tredje vekten i balanse?
Sluttspurt: 5
Hvor mange prikker skal det være på spørsmålstegnets plass?
Sluttspurt: 6
Hvilke bokstaver skal det stå i feltene til høyre hvis 1 er for 2 som 3 er for 4?
Sluttspurt: 7
Tom er til venstre for Pus. Bastian er til høyre for Figaro. Pus er til høyre for Bastian, men ikke rett ved siden av. Finn rekkefølgen på kattene.
Ifølge teorien er hjernens omkring 86 milliarder nerveceller organisert i grupper. En gruppe tar seg av en helt bestemt oppgave, for eksempel å gjenkjenne et synsinntrykk eller å sammenligne to ulike inntrykk, og kan kommunisere med en rekke andre grupper.
Tsiens formel forutsier at gruppene er bygd opp i et hierarki. Hvis du mottar to inntrykk (i-en ved totallet i formelen), vil to grupper ta seg av hvert sitt inntrykk, mens en tredje vil forbinde de to første gruppene. I alt tre grupper blir dermed involvert (N-en i formelen).
I et nytt forsøk kunne Tsien dokumentere nettopp et slikt hierarki i hjernen på mus som ble utsatt for fire inntrykk.
Et lignende hierarkisk system gjorde det kanskje mulig for Einstein å kombinere håndverkerens fall med en lang rekke andre inntrykk, finne mønsteret i dem og trekke banebrytende nye konklusjoner om universets lover.