Få en hjerne som Einstein

Din logiske intelligens er en enkel algoritme. Forskerne er tett på å avsløre den hemmelige koden bak logikken, og de er allerede nå klare til å gjøre hjernen din skarpere enn noen gang.

Din logiske intelligens er en enkel algoritme. Forskerne er tett på å avsløre den hemmelige koden bak logikken, og de er allerede nå klare til å gjøre hjernen din skarpere enn noen gang.

Albert Einsteins hjerne var ikke unik. Forskerne har lenge forsøkt å avklare hvordan den nobelprisvinnende fysikeren klarte å løse en rekke av universets største gåter.

Et forslag var at hjernen hans var uvanlig stor. Men det kunne forskere ved McMaster University i Canada avvise i 1991 etter å ha sammenlignet Einsteins hjerne med en rekke hjerner fra helt vanlige mennesker.

Geniets hjerne viste seg faktisk å være mindre enn gjennomsnittet. Heller ikke den forreste delen av hjernebarken, som er ekstremt viktig for vår logiske intelligens, skilte seg ut hos den store vitenskapsmannen.

Alt i alt har forskerne kommet fram til at enkelte av Einsteins hjerneområder var mer utviklede enn normalen, men det er tilfellet med alle hjerner – også din.

© Shutterstock & Anker Tiedemann

Oppvarmning: 1

Skriv bokstavet og tallet for de bildene som passer sammen.

Se svarene nederst i artikkelen.

Det ser dermed ikke ut til at fysikeren hadde noen medfødte anatomisk fordeler. I stedet ligger forklaringen antagelig i den måten han brukte hjernen på.

Forsøk viser at alle kan få en skarp logisk intelligens – det krever bare trening.

Og forskerne er nå tett på å avdekke hemmeligheten bak hjernens logikk – en enkel algoritme som har gitt oss alt fra steinredskaper til relativitetsteorien.

Logikk avslørte ny naturlov

En håndverker falt ned fra et tak. Ikke langt unna sto Albert Einstein. Uhellet satte i gang et festfyrverkeri av signaler i den unge forskerens hjerne.

Han kombinerte opplevelsen med andre erfaringer og fant en ny sammenheng i universet som ingen hadde oppdaget før: To personer opplever fysiske fenomener ulikt hvis de beveger
seg med ulik hastighet.

For Einstein var det tydelig at håndverkeren falt mot bakken. Men håndverkeren ville i det øyeblikket selv ha følt seg helt vektløs.

© Shutterstock & Anker Tiedemann

Opvarmning: 2

Hva mangler det i denne samlingen av figurer?

Se svarene nederst i artikkelen.

Fysikerens hjerne hadde valgt ut de viktigste opplysningene i et virvar av nye og gamle sanseinntrykk og fått øye på et møns­ter – et mønster som senere førte ham til formuleringen av den generelle relativitetsteorien.

Evnen kalles logisk intelligens, og vi har den alle sammen. Den danner grunnlaget for vår sunne fornuft og lar oss løse kompliserte problemer.

Kjedereaksjon løser problemet

Motoren bak logikken sitter i det såkalte prefrontale cortexen forrest i hjernebarken. Dette området er veldig velutviklet hos mennesker og hjelper oss med å tenke klart – uten påvirkning av følelser.

Hvis du for eksempel ser en edderkopp på senga, vil hjernens fryktsenter, amygdala, kanskje sende ut elektriske signaler til resten av hjernen om å sette i gang flukt eller kamp.

Imens tar den prefrontale cortexen stilling til om edderkoppen faktisk er farlig. Hjernesenteret kommuniserer med hippocampus og andre hjerneregioner som holder styr
på hukommelsen.

Her ligger kunnskapen om edderkopper lagret, og den forteller deg at det lille dyret er ufarlig. Den prefrontale cortexen sender deretter ut impulser som hemmer fryktsignalene fra amygdala.

Neste skritt er å få edderkoppen ut av senga. Den logiske sansen din aktiverer blant annet områder i isselappen som kan analysere problemet ned til minste detalj: Hvor stor er edderkoppen, hvor rask er den, og hvor hardt er det underlaget den sitter på?

Øverst ses hjerneaktiviteten over seks sekunder i en utrent hjerne, og nederst de trenete hjernene. Den røde fargen indikerer en sterk kommunikasjon mellom hjernecellene.

© Shutterstock

Oppgaver styrker logikken

Den blå klossen står på toppen av den røde, og den grønne klossen er rett under den gule. Den gule klossen er over den røde, men de berører ikke hverandre. For å regne ut hvordan de fire klossene er stablet, må din logiske sans analysere en rekke opplysninger på en gang – en oppgave som krever innsats fra arbeidshukommelsen. I 2012 ga en gruppe slovenske forskere forsøkspersonene sine en rekke oppgaver som trente korttidshukommelsen. Ved hjelp av elektroder målte de kommunikasjonen mellom hjerneceller i forbindelse med at de logiske oppgavene ble løst. Målingene avslørte en klar forskjell på trente og utrente hjerner: De trente hjernecellene var mye flinkere til å kommunisere med hverandre. Og de markante forbedringene resulterte også i en vesentlig bedre resultat i en test av logisk intelligens.

Denne informasjon sendes til det kreative hjernesenteret, som befinner seg i den såkalte gyrus frontalis inferior. Du begynner å gjennomsøke omgivelsene for noe som kan løse problemet.

Du ser kanskje et papirark og en kopp og bestemmer deg til slutt for å fange edderkoppen i koppen og bære den ut i friheten.

Enkel trening gjør deg smartere

Ekstremt enkle treningsoppgaver kan forbedre evnen til å løse hverdagens små problemer eller fysikkens største gåter.

Det viser en rekke vitenskapelige forsøk. I et av dem testet forskere ved Universität des Saarlandes i Tyskland først ulike aspekter av forsøkspersonenes logiske intelligens.

De fikk blant annet oppgaver som testet hvor flinke de var til å kontrollere sine umiddelbare reaksjoner – akkurat som med frykten for edderkoppen.

Ordet «rødt» kunne for eksempel dukke opp på en skjerm skrevet med blå bokstaver, og da gjaldt det å svare raskt og riktig på hvilken farge bokstavene hadde.

© Shutterstock

Transportetappe: Hus utfordrer hjernen din

Les teksten og svar på spørsmålene nedenfor.

  • Du er i et hus med to etasjer og står i første etasje ved siden av tre brytere som alle er av. I andre etasje er det en glødelampe som kan skrus på med en av de tre bryterne under. De andre to bryterne gjør ingenting. Du kan skru bryterne av og på så mye du fil, men du kan bare gå opp og sjekke lampen i andre etasje én gang.

  • I stuen er det tre kasser med to baller i hver. I den første kassen er det to hvite, i den neste er det to svarte, og i den siste er det en av hver farge. Utenpå hver kasse er det en lapp som viser kassens innhold, men alle kassene har blitt merket feil. Hvis du åpner en kasse, kan du bare ta opp den ene ballen og se på den. Du kan ikke se på den andre.

  • Du går ut på kjøkkenet og finner ni mynter. Alle myntene ser helt identiske ut, men en av dem er falsk. Du vet at den falske mynten veier litt mindre enn de andre. Foran deg står en gammeldags balansevekt som kan avsløre om den mynten eller den stabelen av mynter du legger i den ene skålen, veier mer eller mindre enn myntene i den andre skålen.

  • Du står foran to lukkede dører, og det står en vakt foran hver dør. Den ene døren fører ut til friheten, og den andre fører ned i en fangekjeller. Den ene av vaktene kan bare snakke sant, og den andre kan bare lyve – men du vet ikke hvem som er hvem. Du har bare muligheter for å stille ett spørsmål til én av vaktene.

Se svarene nederst i artikkelen

Andre oppgaver testet hukommelsen eller evnen til å tenke abstrakt – en evne som Einstein mestret til fulle.

Du kan selv teste hvor god du er på abstrakt tenkning ved hjelp av en såkalt Ravens Standard Progressive Matrices-test, der du skal finne mønsteret i en rekke figurer og regne ut hvordan den neste figuren i rekken bør se ut – prøv det i oppgave 1 på neste oppslag.

De tyske forskerne delte deretter forsøks­personene i tre aldersgrupper – barn, unge og eldre – og hver gruppe ble delt ytterligere i ulike treningsgrupper.

En gruppe skulle trene på bare en type oppgaver, mens en annen skulle skifte mellom ulike typer. Selve oppgavene var veldig enkle.

En type oppgave gikk ut på å avgjøre om et bilde forestilte en frukt eller en grønnsak. I en annen oppgave skulle de vurdere om et bilde var stort eller lite.

Selv om oppgavene var veldig enkle, hadde de en tydelig effekt på de personene som hadde blitt satt til å skifte mellom oppgavetypene.

Da disse personene ble testet etter treningen, viste de – uansett alder – forbedringer i stort sett alle aspekter av logisk intelligens, og de hadde samtidig blitt vesentlig raskere til å svare på oppgavene.

Utviklingshemmet VS Abstrakt tenker

© Dmadeo & Bruno Vincent/Getty Images

Utviklingshemmet

Amerikaneren Kim Peek kunne huske hver eneste side i Bibelen og 12 000 andre bøker utenat. Men han kunne ikke finne logikken i selv de enkleste ting – han kunne ikke kle på seg eller binde skolissene sine. Forklaringen gjemte seg dypt inne i hjernen hans. Han hadde blitt født uten den såkalte corpus callosum, en tykk nervebunt mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Uten den kunne ikke hjernesentrene for logikk kommunisere med hverandre.

© Dmadeo & Bruno Vincent/Getty Images

Abstrakt tenker

Svarte hull sender ut stråling. Fysikeren Stephen Hawking oppdaget fenomenet i 1974 – ikke ved hjelp av et teleskop, men med hjernen sin. Han fikk øye på en ekstremt abstrakt sammenheng i allerede kjente fysiske lover. Evnene hans skyldes antagelig at han – som andre
dyktige vitenskapsfolk – kunne skru opp for aktiviteten i bestemte områder i hjernebarken som er forbundet med logisk, visuell og matematisk intelligens.

Hemmeligheten bak framskrittet er at hjernen kan styrke forbindelsene gjennom hele livet – og legge dem helt om.

Selv enkle oppgaver forbedrer kommunikasjonen mellom de ulike hjernesentrene som er knyttet til den logiske sansen, så du blir i stand til å gå i Einsteins fotspor.

Logikk er en enkel algoritme

N = 2i – 1. Så enkelt kan din logiske intelligens beskrives. Formelen bygger på noe som kalles forbindelsesteorien (theory of connectivity), utviklet av hjerneforskeren Joe Tsien fra Augusta University i USA. Sammen med kollegene sine har Tsien nå håndfaste funn som tyder på at teorien er korrekt.

I motsetning til en datamaskin kan hjernen ikke bare samle inn informasjon, men også til å velge ut bestemte aspekter av informasjon og generalisere for å oppdage mønstre i et uendelig hav av muligheter.

Hvis du for eksempel ser et lite, umodent, skjevt, grønt eple og deretter et stort, rundt, rødt eple, kan du uten problemer finne ut at begge er epler.

Denne typen oppgave er enormt vanskelig for en datamaskin fordi den ikke kan finne det riktige mønsteret.

Tsiens forbindelsesteori sier at forskjellen på kunstig og menneskelig intelligens er overraskende enkel.

Sluttspurt: 1

Hvilken figur skal stå på spørsmålstegnets plass?

Se alle svarene nederst i artikkelen

© shutterstock & Anker Tiedemann

Sluttspurt: 2

Finn den bokstaven over den bokstaven som står mellom bokstaven til venstre for bokstaven under H og bokstaven til venstre for bokstaven over U.

© shutterstock & Anker Tiedemann

Sluttspurt: 3

De to første vektene er i likevekt. Hvilke kuler får den tredje vekten i balanse?

© shutterstock & Anker Tiedemann

© shutterstock & Anker Tiedemann

Sluttspurt: 4

En mann fanges på kongens grunn. Kongen sier til ham: «Kom med en påstand. Hvis den er sann, skal du drepes av løver. Hvis den er usann, skal du drepes av slanger». Mannen svarer, men kongen må la ham gå. Hva sa mannen?

Sluttspurt: 5

Hvor mange prikker skal det være på spørsmålstegnets plass?

© shutterstock & Anker Tiedemann

Sluttspurt: 6

Hvilke bokstaver skal det stå i feltene til høyre hvis 1 er for 2 som 3 er for 4?

© shutterstock & Anker Tiedemann

Sluttspurt: 7

Tom er til venstre for Pus. Bastian er til høyre for Figaro. Pus er til høyre for Bastian, men ikke rett ved siden av. Finn rekkefølgen på kattene.

© shutterstock & Anker Tiedemann

Ifølge teorien er hjernens omkring 86 milliarder nerveceller organisert i grupper. En gruppe tar seg av en helt bestemt oppgave, for eksempel å gjenkjenne et synsinntrykk eller å sammenligne to ulike inntrykk, og kan kommunisere med en rekke andre grupper.

Tsiens formel forutsier at gruppene er bygd opp i et hierarki. Hvis du mottar to inntrykk (i-en ved totallet i formelen), vil to grupper ta seg av hvert sitt inntrykk, mens en tredje vil forbinde de to første gruppene. I alt tre grupper blir dermed involvert (N-en i formelen).

I et nytt forsøk kunne Tsien dokumentere nettopp et slikt hierarki i hjernen på mus som ble utsatt for fire inntrykk.

Et lignende hierarkisk system gjorde det kanskje mulig for Einstein å kombinere håndverkerens fall med en lang rekke andre inntrykk, finne mønsteret i dem og trekke banebrytende nye konklusjoner om universets lover.

Løsninger

Oppvarmning

  • Oppgave 1: A-5, B-3, C-1, D-6, E-4, F-2.
  • Oppgave 2: En sjukant.

Transportetappe

  • Oppgave 1: Først skrur du på bryter 1 og lar den være på i ti minutter. Så slukker du den og skrur på nummer 2. Nummer 3 rører du ikke. Så går du opp. Hvis lampen er varm og slukket, er den styrt av nummer 1. Hvis den er på, var det nummer 2, og hvis den er slukket og kald, var det nummer 3.

  • Oppgave 2: Én gang. Lukk opp kassen som er merket «svart, hvit». Den er merket feil, så hvis du trekker en svart, vet du at den inneholder to svarte. Kassen med «hvit, hvit» må ha en svart og en hvit, og den siste to hvite.

  • Oppgave 3: Del opp myntene i tre stabler med tre i hver. Legg to stabler på vekten. Hvis de veier det samme, er den falske mynten i den tredje stabelen. Hvis de ikke veier det samme, er den falske mynten i den letteste stabelen. Gjenta prosessen med de tre myntene i stabelen med den falske mynten.

  • Oppgave 4: Du går til vakten foran for eksempel høyre dør og spør hva den andre vakten ville svare hvis han ble spurt om den høyre døren leder til friheten. Hvis høyre dør er den riktige, og høyre vakt forteller sannheten, er svaret nei. Hvis høyre vakt er løgneren, er svaret også nei. Hvis høyre dør var feil, ville svaret alltid være ja. Du skal altså ta høyre dør hvis svaret er nei og venstre hvis svaret er ja.

Sluttspurt

  • Oppgave 1: D. Antallet røde sirkler økes med én for hver figur.

  • Oppgave 2: H.

  • Oppgave 3: To grønne kuler.

  • Oppgave 4: Han sa enten «Jeg blir drept av slanger», eller «Jeg blir ikke drept av løver». Svarene kan verken være sanne eller usanne med mindre kongen dropper planen.

  • Oppgave 5: Tre. Ta summen av prikker for to brikker av gangen, og du får tregangen.

  • Oppgave 6: Loddrett skal det stå RADIO.

  • Oppgave 7: Figaro, Bastian, Tom og Pus.