Forskerne anslår at det menneskelige genet oppsto for om lag fem millioner år siden hos vår tidlige stamfar, som førte til menneskeslekten, Homo – altså etter at utviklingslinjen vår ble skilt fra for eksempel sjimpansen.
Genet koder for et protein med 47 aminosyrer, som i dag bare finnes hos mennesket, og som er ansvarlige for våre hjernestamcellers evne til å kopiere seg selv.
En gjentakelse av evolusjonen
Ifølge forskerne er genet avgjørende for at våre forfedres hjerner begynte å vokse, og forsøket er dermed en gjentakelse av et tigersprang i evolusjonen, der vår utviklingslinje ble skilt fra de andre primatene.
Etikk stoppet forsøket
Den store forskjellen på menneske- og apehjernen ligger hovedsakelig i at hjernebarken vår er større, har flere foldinger og inneholder flere nerveceller.
Sammenlignet med vår nærmeste nålevende slektning, sjimpansen, er hjernen vår tre ganger større og inneholder også tre ganger så mange hjerneceller.
Forskerne vet ikke om det genmanipulerte apefostret med den store hjernen kunne ha overlevd til fødselen. Av etiske årsaker bestemte de seg for å ta ut fostret ved keisersnitt etter de 101 dagene, altså to tredjedeler inne i silkeapens graviditet.