Ett enkelt gen fikk hjernen vår til å vokse

Forskere har nå bevist at et enkelt menneskegen kan få hjernen hos aper til å vokse og utvikle seg på samme måte som vår.

Forskere har nå bevist at et enkelt menneskegen kan få hjernen hos aper til å vokse og utvikle seg på samme måte som vår.

Aida Gómez-Robles & José Manuel De La Cuétara

Vi kan takke et enkelt gen for vår store og velutviklede hjerne. Det viser et nytt, banebrytende eksperiment foretatt av forskere fra Max Planck-instituttet i Tyskland og Central Institute for Experimental Animals i Japan.

Forskerne satte inn det menneskelige genet ARHGAP11B i et foster av en silkeape og fulgte hjerneutviklingen de første 101 dagene av graviditeten.

Lignet et menneskefoster

Effekten var enorm. Fostret utviklet en viktig større hjernebark som faktisk begynte å folde seg på samme måte som det skjer hos et menneskefoster.

Fosteret hos en silkeape utvikler større hjerne (t.h.) når det tilføres et enkelt menneske-gen.

© Heide et al./MPI-CBG & Shutterstock

Forskerne anslår at det menneskelige genet oppsto for om lag fem millioner år siden hos vår tidlige stamfar, som førte til menneskeslekten, Homo – altså etter at utviklingslinjen vår ble skilt fra for eksempel sjimpansen.

Genet koder for et protein med 47 aminosyrer, som i dag bare finnes hos mennesket, og som er ansvarlige for våre hjernestamcellers evne til å kopiere seg selv.

En gjentakelse av evolusjonen

Ifølge forskerne er genet avgjørende for at våre forfedres hjerner begynte å vokse, og forsøket er dermed en gjentakelse av et tigersprang i evolusjonen, der vår utviklingslinje ble skilt fra de andre primatene.

© Shutterstock

3 fakta om menneskehjernen

Vekt: Menns hjerner veier i gjennomsnitt 1375 gram, mens kvinners ligger på 1245 gram.

Hjerneceller: Menneskehjernen inneholder 86 milliarder hjerneceller. Til sammenligning har sjimpansen 28 milliarder

Energiforbruk: Hjernen står for 20 prosent av energiforbruket vårt, selv om den bare utgjør 2–3 prosent av vår samlede vekt.

Etikk stoppet forsøket

Den store forskjellen på menneske- og apehjernen ligger hovedsakelig i at hjernebarken vår er større, har flere foldinger og inneholder flere nerveceller.

Sammenlignet med vår nærmeste nålevende slektning, sjimpansen, er hjernen vår tre ganger større og inneholder også tre ganger så mange hjerneceller.

Forskerne vet ikke om det genmanipulerte apefostret med den store hjernen kunne ha overlevd til fødselen. Av etiske årsaker bestemte de seg for å ta ut fostret ved keisersnitt etter de 101 dagene, altså to tredjedeler inne i silkeapens graviditet.