Mand seng top

Endringer i hørselen kan øke risikoen for demens

Redusert hørsel som voksen kan øke risikoen for kognitiv svekkelse og demens senere i livet. Forskere oppfordrer til handling, både for deg selv og andre.

Redusert hørsel som voksen kan øke risikoen for kognitiv svekkelse og demens senere i livet. Forskere oppfordrer til handling, både for deg selv og andre.

Shutterstock

Du tenker nok ikke over det, men ørene dine blir hele tiden bombardert av lydbølger som treffer trommehinnen din, som sender dem videre inn i øremuslingen, der fine sansehår til slutt gir hjernen beskjed om lyden.

Akkurat som alt annet i kroppen er hørselen en komplisert prosess som krever et avansert samspill mellom hjernen og mange små deler. Og selv om de fleste av oss kanskje tar hørselen for gitt, viser flere nyere studier at du har god grunn til å være ekstra oppmerksom på endringer i hørselen – både hos deg selv og andre.

Ifølge forskere kan det nemlig være en sammenheng mellom nedsatt hørsel i voksenlivet og økt risiko for demens senere. Det forklarer nevropsykolog Asmus Vogel ved Nationalt Videnscenter for Demens i Danmark.

«Det er utført flere store studier av de største risikofaktorene for demens, og her blir redusert hørsel nevnt som den største risikofaktoren man kan gjøre noe med», sier han.

Dobbelt så høy risiko

En av de store studiene kom ut i juli i fjor i et tidsskrift utgitt av det amerikanske alzheimerforbundet. Her tok forskere ved blant annet universitetet i Oxford utgangspunkt i hele 82 039 personer over 60 år i en stor medisinsk database som kalles UK Biobank.

Deltagerne utførte en test som undersøkte evnen til å fange opp små biter av tale i støyende omgivelser. Forskerne oppdaget at deltagere med dårlig hørsel også hadde nesten dobbelt så høy risiko for demens senere i livet sammenlignet med dem som hørte normalt.

Forskerne så også på om den økte risikoen for demens skyldtes andre faktorer, for eksempel sosial isolasjon og depresjon på grunn av hørselstapet. Men det fant de bare begrenset bevis for.

Unngå de store risikofaktorene

Forskerne som står bak studien, understreker at det ikke er mulig å konkludere med at det finnes en direkte årsakssammenheng, men at resultatet er i tråd med flere andre studier.

Et eksempel er en rapport fra det anerkjente tidsskriftet The Lancet, som allerede i 2017 tok med nedsatt hørsel som en av ni viktige risikofaktorer for demens. Siden den gang har man funnet tre til, så nå teller listen tolv viktige risikofaktorer.

Se listen: her er de 12 risikofaktorene

Ifølge en stor metastudie i The Lancet står 12 risikofaktorer som kan forebygges, for omkring førti prosent av alle demenstilfeller i verden.

Listen får du her i vilkårlig rekkefølge:

  • høyt blodtrykk
  • dårlig hørsel
  • røyking
  • overvekt
  • diabetes
  • lavt utdanningsnivå
  • fysisk inaktivitet
  • depresjon
  • lite sosial kontakt
  • overdrevent alkoholforbruk
  • traumatisk hjerneskade
  • luftforurensning

Årsaken har forskerne fortsatt ikke funnet. Men nevropsykolog Asmus Vogel peker på flere mulige forklaringer.

«En årsak kan være at de prosessene som bryter ned hjernen, for eksempel ved demenssykdommen alzheimer, også rammer hørselen», forklarer han.

«En annen mekanisme kan være at man på grunn av nedsatt hørsel må overanstrenge seg for å ta til seg verden – litt som hvis man har redusert syn og ikke har briller. Og det kan slite på hjernen», sier han.

Fortell om faren

Asmus Vogel understreker at det fortsatt ikke er utført studier som direkte viser at vi kan unngå kognitiv svekkelse og demens ved for eksempel å gi folk høreapparater.

Men han mener de nye studiene er en viktig påminnelse om å holde øye med små endringer hos oss selv og andre, siden demenssykdommer og kognitiv svekkelse ikke er noe vi kan kurere.

Derfor er det viktig å forebygge og bremse utviklingen og for eksempel få undersøkt hørselen og sørge for at høreapparatet er riktig innstilt.

«Det er viktig å påpeke det hvis folk ikke hører godt nok, siden nedsatt hørsel ofte er en ting man kan venne seg til over tid hos seg selv. Men det kan altså få betydning for hjernefunksjonen», sier han.