Elektromagnetisme lindrer depresjon

Ta på en elektromagnetisk hjelm og få mer glede i livet. En banebrytende behandlingsform gir nå nytt liv til hjerneceller som sliter, og det kan kanskje hjelpe millioner av mennesker med depresjon.

Shutterstock

Millioner av natriumioner med positiv ladning strømmer inn i nervecellen gjennom en mikroskopisk port av proteiner i cellemembranen.

Den voldsomme strømmen av ioner gjør at porten ved siden av også åpner seg. Flere ioner strømmer inn. En ny port åpner seg, og enda en. En kjedereaksjon av åpne porter og elektrisk strøm sprer seg ned gjennom nervecellens lange utløper, helt til den når enden. Her får strømmen cellen til å gi fra seg et fyrverkeri av signalstoffer.

Stoffene binder seg til en annen nervecelle, slik at portene åpner seg her også og setter i gang enda en kjedereaksjon. Den elektriske impulsen passerer gjennom hjernen fra nervecelle til nervecelle – og du merker en følelse av for eksempel glede som sprer seg.

Slik fungerer hjernen normalt. Men systemet kan komme ut av balanse – og resultatet er i noen tilfeller depresjon. Omkring 350 millioner mennesker lider av sykdommen, som blant annet medfører nedsatt glede og manglende energi.

Hos mange av dem kan samtale eller medisiner få fart på disse systemene igjen, men noen reagerer ikke på de tradisjonelle behandlingene. En ny behandlingsform gir nå nytt håp til de som tidligere ikke kunne behandles: elektromagnetisme.

Medisin havner under lupen

Forskerne har i tiår strevd med å forstå hvordan depresjon oppstår. På 1960-tallet kom de fram til en av de første vitenskapelige forklaringene på fenomenet.

De foreslo at mangel på bestemte signalstoffer i hjernen – særlig serotonin – er den primære årsaken til depresjon. Teorien ledet etter hvert fram mot en opplagt løsning: å øke den mengden serotonin som var til rådighet for nervecellene.

Kjedereaksjon bedrer kommunikasjonen

I friske hjerner er nervecellene eksperter på å skape elektriske signaler og gi dem videre til nabocellene.

Oliver Larsen

Ioner strømmer inn i nervecellen

Elektriske impulser passerer gjennom en nervecelle ved hjelp av små porter, ion-kanaler. Når en port åpnes, strømmer ioner inn i cellen, og det åpner porten ved siden av. Kjedereaksjonen fortsetter til enden av cellen.

Oliver Larsen

Cellen sender ut signalstoffer

Ved enden av cellen får ionene små sekker med signalstoffer til å smelte sammen med cellens overflate, slik at stoffene slippes ut. **

Oliver Larsen

Ny celle åpner portene

Signalstoffene binder seg til reseptorer på en annen nervecelle, og det får cellen til å åpne bestemte ion-kanaler. Ionene strømmer inn, og impulsen fortsetter gjennom cellen.

Oliver Larsen

Ikke lenge etter dukket det opp en ny gruppe legemidler på markedet rundt i verden, de såkalte SSRI-preparatene – selective serotonin reuptake inhibitors. Disse stoffene bremser den mekanismen som normalt fjerner serotonin fra synapsene i hjernen – forbindelsene mellom nervecellene.

Dermed øker de mengden av signalstoffet i synapsene. Sammen med flere lignende stoffer har SSRI-midlene blitt en veldig vanlig behandlingsform i den vestlige verden.

Likevel er det stor skepsis. Dels har de en del bivirkninger – som kvalme, forstyrret søvn, nedsatt sexlyst og impotens – dels viser noen forsøk at SSRI- medisinene ikke gjør mer for å behandle depresjon enn virkningsløse placebopiller.

© Science Photo Library

For å komme nærmere sannheten om SSRI- midlene gjennomførte et internasjonalt team av forskere i 2018 en stor analyse av alle de forsøkene som har testet stoffenes effekt på depresjon.

Analysen er den hittil mest omfattende av sitt slag, og resultatet var klart: SSRI-midler er bedre enn placebo – men de er på ingen måte like effektive som noen forskere har hevdet.

Analysen er en milepæl innen behandlingen av depresjon, men den er ikke det endelige svaret for den enkelte pasienten.

350 millioner mennesker lider av depresjon verden over

Det kan være stor forskjell på effekten for ulike pasienter. Det innebærer at noen vil ha mer nytte av et bestemt legemiddel enn gjennomsnittet, mens andre ikke får noen hjelp i det hele tatt.

At de populære SSRI-­legemidlene ikke alltid har den store effekten på sykdommen, har fått forskerne til å innse at depresjon er en mye mer kompleks sykdom enn tidligere antatt. En lang rekke nye teorier er derfor på vei fram.

Betennelse forgifter hjernen

SSRI-legemidler øker mengden av serotonin i hjernen. Men det tar typisk flere uker før den deprimerte eventuelt merker noen bedring. Derfor er forskerne i dag enige om at den lille effekten mot depresjon skyldes mer enn bare en enkel stigning i mengden av serotonin. Stoffene påvirker flere deler av kroppen, blant annet immunsystemet, og det kan kanskje forklare effekten.

Mye forskning tyder på at en rekke ulike systemer er påvirket under depresjon – det kan for eksempel være færre synapser eller underskudd på visse proteiner. Og noen fors­kere mener at endringene har en felles dypereliggende årsak: betennelse.

Flere forsøk har vist at deprimerte har et høyere nivå av betennelse i kroppen. Betennelse er normalt kroppens måte å bekjempe skadelige organismer som bakterier på, men den kan også oppstå på grunn av for eksempel stress.

Angrepet: Stress ødelegger forbindelser

Betennelse, stress og ubalanse i søvnrytmen – forskerne har en rekke teorier om hvorfor deprimerte pasienter har problemer med å sende signaler i hjernen.

Teori 1

Stress ødelegger synapser

Ved langvarig stress blir hjernecellene badet i stresshormoner, blant annet kortisol. Hormonene bremser produksjonen av en rekke viktige proteiner i synapsene. Dermed skrumper synapsene, og noen av dem forsvinner helt, slik at cellene ikke kan sende signaler til hverandre.

Teori 2

Immunsystemet angriper nerveceller

En mild betennelse i kroppen øker risikoen for depresjon. Under betennelsestilstanden er immuncellene overaktive, og de skiller ut stoffer som kalles cytokiner. Cytokinene hindrer at nervecellene danner nye synapser, og de kan i verste fall ta livet av nervecellene.

Teori 3

Dårlig søvn bremser signaler

For lite eller for mye søvn kan forårsake endringer i nervecellenes evne til å produsere eller reagere på signalstoffet serotonin. Dermed hindres kommunikasjonen mellom cellene.

En konsekvens av betennelsen kan være at kroppen gjør om litt av det ellers gunstige stoffet tryptofan – et stoff som blant annet brukes til å danne serotonin – til stoffer som er giftige for hjerneceller. Giftstoffene setter seg på spesielle reseptorer på nervecellene og overaktiverer dem, helt til de på grunn av slitasje ikke lenger kan å skille ut viktige signalstoffer.

Resultatet er at hjernens gledessystemer ikke fungerer optimalt. Noen forsøk tyder på at tiltak som motvirker effekten av betennelse, også reduserer symptomer på depresjon.

Det kan blant annet være tiltak som mosjon. Når vi trener, aktiverer vi muskelcellene og får dem til å ta opp tryptofan, slik at det ikke blir til giftstoffer i samme grad.

Hjerner sliter med å tilpasse seg

Hjernens evne til å tilpasse seg – den såkalte plastisiteten – spiller også en sentral rolle. Høy plastisitet innebærer at hjernen kan å danne nye hjerneceller, blodkar og forbindelser mellom nerveceller.

Pasienter med depresjon har dårligere plastisitet.

Hjernene våre må hele tiden tilpasse seg, og de blir for alvor satt på prøve hvis vi for eksempel mister et familiemedlem eller får sparken fra jobben.

Forsøk har avslørt at noen mennesker er genetisk disponert for å utvikle depresjon etter voldsomme opplevelser i livet sitt. Forklaringen kan være at genene gir dem en nedsatt plastisitet i hjernen.

Noen medisiner mot depresjon ser ut til å virke nettopp ved å øke hjernens evne til å danne nye forbindelser mellom nervecellene i hjernen. Det skjer særlig i hjernesenteret hippocampus, som typisk er mindre enn normalt hos deprimerte. Dyreforsøk viser at medisiner får hippocampus til å vokse til den normale størrelsen.

VIDEO: Lær mer om symptomer ved depresjon

I de siste årene har forskerne forsøkt å øke plastisiteten i hjernene til pasienter med depresjon – uten hjelp av medisiner. De har blant annet hatt fokus på elektrisk stimulering av hjerneceller. En metode går ut på å sette inn små elektroder i hjernen ved kirurgiske inngrep, men det har hatt liten effekt, og prosedyren forbundet med stor risiko på grunn av operasjonen i hjernen.

Litt mer raffinert er behandlingsformen transcranial magnetic stimulation, der kraftige elektriske pulser sendes inn i hjernen via et apparat som plasseres utenpå hodet. Behandlingen har blitt testet og har en viss effekt på depresjon, men den er ikke så stor. Metoden har dessuten et stort problem.

Pasienten må møte opp på sykehuset hver gang han eller hun skal få behandling – og det må skje relativt ofte. Nå holder en ny behandling på å løse problemet. Den kan foregå i hjemme. Og resultatene fra de første testene av behandlingen er veldig lovende.

Hjelm gir celler nytt liv

Ta på den elektromagnetiske hjelmen i en halv time. Gjør det hver dag, og etter et par måneder er du ikke lenger deprimert. Det er realiteten for omkring halvparten av de kronisk deprimerte som har deltatt i forsøk med behandlingen T-PEMF – transcranial pulsating electro-magnetic fields.

© Steen Dissing, Københavns Universitet

Blant den andre halvparten av forsøkspersonene opplevde flertallet markante forbedringer av symptomene. Behandlingen ble godkjent i Europa i 2015, men legene har så langt ikke blitt overbevist av de få forsøkene av T-PEMF. Nå vil en stor studie kanskje endre på legenes holdning.

T-PEMF har blitt testet på seks danske sykehus, og resultatene, som blir utgitt i 2019, bekrefter at behandlingen er effektiv mot depresjon.

Hjelm kan stimulere nerveceller til å vokse

En hjelm av elektromagnetiske spoler sender impulser inn i hjernen og trekker i enzymene i hjernecellene. Resultatet er flere forbindelser mellom nervecellene og mer næring til å drive cellenes aktivitet.

Oliver Larsen

Spoler sender impulser dypt inn i hjernen

Pasienten skrur på de sju spolene som er plassert på hodet. Spolene danner pulserende elektromagnetiske felt som sprer seg dypt inn i hjernen.

Oliver Larsen

Feltene er særlig rettet mot hjernesenteret hippocampus og frontallappen, som ofte er usedvanlig små eller har nedsatt aktivitet hos deprimerte.

Oliver Larsen

Impulser aktiverer enzym

De elektromagnetiske impulsene trekker i deler av enzymet Src-kinase med elektrisk ladning. Det sitter inne i nervecellene. Src-kinase blir dermed aktivert og sender signalet videre inn i cellen.

Oliver Larsen

Resultatet er at cellen begynner å slippe ut store mengder såkalte vekstfaktorer til omgivelsene sine.

Oliver Larsen

Vekstfaktorer får celler til å vokse

Vekstfaktorene binder seg til reseptorer på nervecellen og støtteceller.

Oliver Larsen

Reseptorene sender signaler videre inn cellene og får dem til å danne nye synapser. De ekstra forbindelsene mellom nervecellene resulterer i mye mer kommunikasjon i det hjerneområdet som behandles.

Oliver Larsen

Nerveceller tiltrekker nye blodkar

Den økte aktiviteten får nervecellene til å produsere mer vekstfaktorer, blant annet proteinet VEGF.

Oliver Larsen

Det binder seg til blodkar i hjernen og får dem til å forgreine seg i retning av nervecellene. De nye blodkarene leverer mer oksygen og næring til nervecellene, slik at de kan opprettholde den høye aktiviteten.

Oliver Larsen

Behandlingen er sentrert omkring en hjelm med sju kobberspoler som danner svake pulserende elektromagnetiske felter i hjernen. Feltstyrken er på nivå med de elekt­riske feltene som forekommer helt naturlig når nervecellene sender signaler.

De elektromagnetiske feltene øker sannsynligvis mengden av en rekke såkalte vekstfaktorer i hjernen, som får nervecellene til å danne nye synapser og blodkarene til å danne flere forgreninger som kan levere oksygen og næring til hjernecellene. Resultatet er en forbedring i cellenes aktivitet og dermed en reduksjon av depresjon.

T-PEMF er gode nyheter for de deprimerte som ikke har fått hjelp av dagens behandlingsformer. Men metoden kan kanskje vise seg å være til hjelp for personer med andre hjernesykdommer som skyldes nedsatt aktivitet i hjernen.

Resultater fra 2018 tyder blant annet på at T-PEMF reduserer symptomer hos pasienter som lider av Parkinsons sykdom – og forskerne håper nå på at behandlingen virker mot demens.

Les også:

psykedeliske sopper
Medisinsk teknologi

Magiske sopper kan være kuren mot alvorlig depresjon

3 minutter
Hjernen

Nytt stoff gjendanner hukommelsen

2 minutter
Intelligens

Test hjernen: tallforståelse

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!