Det er riktig at spedbarn drømmer, til og med mer enn voksne. Men hva innholdet er i drømmene hos de aller minste, kan vi nok aldri få vite. De nyeste teoriene sier at når vi drømmer, er det for å bearbeide inntrykkene vi har mottatt i løpet av dagen og få dem til å stemme med våre tidligere erfaringer.
Mens vi hviler om natten, arbeider hjernen på spreng for å sortere dagens inntrykk og putte dem i de riktige arkivskuffene. Hos spedbarn, der hjernen ennå ikke er ferdig utviklet, kan vi tenke oss at drømmeaktiviteten bidrar til å organisere informasjonene i den unge hjernebarken. Fordi alle inntrykkene er nye, kreves det mye drømmesøvn.
Når vi nesten med sikkerhet kan si at spedbarn drømmer, er det fordi man i søvnlaboratorier kan observere den såkalte REM-søvnen. REM står for Rapid Eye Movement, det vil si raske øyebevegelser. I 1950-årene fant amerikanske forskere ut at menneskene drømmer under REM-søvnen. Vekker vi folk i REM-fasen, kan de nesten alltid fortelle at de var midt inne i en drøm.
Drømmer forekommer også i de dypere søvnfasene, men på langt nær så ofte. Voksne mennesker har REM-søvn i cirka 20 prosent av natten, men hos nyfødte er 50 prosent av søvnen REM-søvn. Ettersom de helt små sover omkring 16 timer i døgnet, drømmer de altså ikke mindre enn åtte timer hver dag.