Indre ur

Din indre klokke kan være dødelig

Den øker risikoen for hjertestans, hemmer virkningen av medisiner og gjør kveldssnacksen livsfarlig. Rot i den indre klokken kan sende deg rett i graven.

Den øker risikoen for hjertestans, hemmer virkningen av medisiner og gjør kveldssnacksen livsfarlig. Rot i den indre klokken kan sende deg rett i graven.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Etter tolv timer i luften går du ut av flyet til høylys dag. Du pleier å være aktiv og energisk på dette tidspunktet, men nå føler du deg i stedet som en zombie. Hadde du ikke fløyet, ville du nemlig ligget og sovet hjemme i nattemørket.

De neste dagene er du plaget av søvnløshet, dårlig matlyst og humørsvingninger fordi reisen over mange tidssoner har forstyrret din indre klokke.

Den sitter dyp inne i hjernen din. Klokken tilpasser kroppen din til en rytme som harmonerer med døgnets 24 timer og styrer alt fra matlyst og fordøyelse til blodtrykk og muskelstyrke.

Kroppens tidssans er helt avgjørende for oss. Og er du ute av takt med din indre klokke, kan det stoppe hjertet eller ødelegge cellegiftbehandling.

I barndommen føles tiden lang

Tid er en forunderlig størrelse. Selv om et døgn alltid varer i 24 timer, føles noen døgn som evigheter, mens andre går på et blunk.

Psykologer ved The University of Alabama foretok i 2012 en rekke eksperimenter for å forstå vår utilregnelige tidsoppfattelse og oppdaget at motivasjonen for å oppnå noe spilte en viktig rolle.

Som barn utsettes vi for flere nye inntrykk, noe som gjør at tiden ser ut til å gå saktere enn senere i livet.

Testdeltakerne fikk vist tre typer bilder: et nøytralt bilde med geometriske figurer, et lite motiverende bilde av blomster samt et sterkt motiverende bilde av en fristende dessert.

Selv om hvert bilde ble vist i like mange sekunder, oppfattet deltakerne det som at det fristende bildet av desserten ble vist fram i kortere tid.

Dessuten viste forsøket at testdeltakere som hadde spist like før framvisningen – og dermed var mindre interessert i desserten – mente at dessertbildet ble vist i lengre tid enn de to andre bildene. De hadde dermed en helt annen oppfatning enn de sultne deltakerne, som opplevde at dessertbildet forsvant på et øyeblikk.

Motivasjonen vår for å oppnå noe, i dette tilfellet en deilig dessert, har altså innflytelse på tidsoppfattelsen vår. Et annet eksempel på hvordan fornemmelsen av tid varierer, er opplevelsen av at tiden går raskere med alderen.

For tiåringer kan et år føles som evigheter, mens et år senere i livet kan fly av sted.

Forskjellen skyldes blant annet at vi med alderen har lagt mer tid bak oss. Som tiåringer utgjør et år ti prosent av livet, mens det for en femtiåring bare utgjør to prosent av den samlede tiden vedkommende har levd.

Dessuten utsettes vi for flere nye inntrykk som barn, noe som får tiden til å føles langsommere enn senere i livet, da det blir færre nye inntrykk.

Nysgerrigt barn peger

Når vi er barn, er alt nytt og spennende, og derfor går tiden sakte.

© Shutterstock

Sansene våre kan også påvirke det indre urverket. En studie viste for eksempel at tiden føles raskere når vi hører på god musikk. Selv om spilletiden var identisk, mente deltakerne at behagelig musikk varte kortere enn musikk som var ubehagelig.

Vår oppfatning av tid er med andre ord helt avhengig av hva vi opplever og foretar oss, ikke bare hvor lang tid som faktisk har gått.

Men kroppen har god oversikt over tiden.

Du har en klokke i hjernen

For å få det beste ut av tiden er kroppen innrettet til å følge en rytme som matcher døgnets 24 timer.

Klokken består av en gruppe celler i området nucleus suprachiasmaticus, SCN, som sitter i hjernekjertelen hypotalamus. Området mottar informasjon fra øynene, som fanger opp lysintensiteten i omgivelsene.

Netthinnen inneholder spesialiserte nerveceller som forteller SCN om det er lyst eller mørkt. SCN gir informasjon videre til konglekjertelen, som ligger midt i hjernen og skiller ut søvnhormonet melatonin.

Hormonet forteller resten av kroppen når det er sengetid, og når det er på tide å våkne. Jo høyere lysintensitet øynene registrerer, jo mindre melatonin blir det produsert.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Alle prosesser i kroppen – fra tarmfunksjonene til hjerterytmen – spiller sammen som en stor symfoni, og for at alt skal fungere best mulig, er hele kroppen stilt inn etter samme tid – litt som soldater som synkroniserer klokkene sine før de drar ut på oppdrag.

Korrekt timing kan være forskjellen på liv og død, og derfor er kroppsfunksjonene stilt inn til en spesifikk døgnrytme som begynner forfra hver gang et døgn slutter og et nytt begynner.

Rytmen viser seg som endringer i energi, matlyst og kroppstemperatur i løpet av døgnet og senker for eksempel blodtrykket etter hvert som det mørkner, slik at kroppen er klar til å hvile.

Forstyrrelser i klokken er livsfarlig

Nettopp fordi den indre klokken er så avgjørende, kan det få alvorlige konsekvenser hvis den kommer ut av takt.

En rekke studier har påvist sammenhenger mellom nattarbeid og økt risiko for hjerte-karsykdom, kreft og problemer med stoffskiftet.

Det er særlig fordi nattarbeid blokkerer produksjonen av melatonin, ettersom kroppen ikke er utsatt for totalt mørke om natten.

Kroppen utfører utallige oppgaver i løpet av døgnet, men noen egner seg bedre enn andre på visse tidspunkt. Derfor sørger den indre klokken for å holde kroppen i en døgnrytme som sikrer at hver oppgave utføres mest mulig effektivt.

Indre ur: Morgen
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Morgen (6–12): Blodtrykk og tarm starter dagen

Dagslys stopper produksjonen av søvnhormonet melatonin. Blodtrykket og kroppstemperaturen stiger, og produksjonen av stresshormonet kortisol øker. Tarmsystemet aktiveres, og mange har behov for å tømme tarmen.

Indre ur: Middag
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Middag (12–18): Kroppens fysiske evner er på topp

Din maksimale fysiske kapasitet inntreffer ut på ettermiddagen. Både reaksjonshastighet og koordineringsevne er på sitt høyeste. Det er også da muskelstyrken når toppen, og hjerte-karsystemet fungerer mest effektivt.

Indre ur: Aften
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Kveld (18–00): Produksjonen av søvnhormoner øker

Ved 21-tiden begynner kroppen gradvis å skru opp produksjonen av søvnhormonet melatonin. På slutten av kvelden slås også tarmsystemet av slik at du ikke må gå så mye på toalettet om natten.

Indre ur: Nat
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Natt (00–6): Kroppstemperaturen og tempoet synker

Melatoninproduksjonen når toppen ved 3–4-tiden om natten. Rundt samme tidspunkt er kroppstemperaturen på sitt laveste. Blodtrykket og kortisolnivåene er på bunn, mens blodsukkeret holdes på et stabilt nivå.

Festlige helger kan også snu opp ned på døgnrytmen. Og helgens strabaser gjør ikke bare mandag morgen til ukens tyngste tidspunkt, men potensielt også til det aller farligste.

Det er statistisk sett større sannsynlighet for å bli rammet av et hjerteinfarkt mandag morgen enn på noe annet tidspunkt i løpet uken.

Det skyldes at kroppen produksjonen av proteinet PAI-1, som gjør blodet tyktflytende, øker hver morgen. Nivået når toppen om morgenen og faller gradvis i løpet av dagen.

At blodet er tykkere om dagen, gir mening fra et evolusjonært perspektiv. På dette tidspunktet av døgnet hadde forfedrene våre høyere risiko for å få skader og blø, for eksempel i forbindelse med jakt eller hardt fysisk arbeid.

Tømmermænd

Hvis du fester til langt på natt og sover vekk søndagen, forvirrer du din indre klokke – og risikerer å dø av blodpropp på mandag.

© Shutterstock

Ulempen er imidlertid at det tykke blodet øker risikoen for hjerteinfarkt om morgenen – særlig når kroppens indre klokke regnes med – på grunn av det sosiale jetlaget vi lider under hvis vi har festet hele natten og sovet om dagen i løpet av helgen.

Endringen betyr at vår indre døgnrytme er forsinket i forhold til døgnets dagslyssyklus. Men mandag morgen, når vekkerklokken ringer igjen, må kroppen raskt tilbake på sporet.

Den midlertidige feiljusteringen kan føre til økt blodtrykk og betennelse i kroppen, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt.

Kroppen krever mat tidlig

Morgenen er generelt et avgjørende tidspunkt på døgnet også når det gjelder matinntak.

Det er nemlig mye som tyder på at det ikke bare er det vi spiser, men også når vi spiser, som påvirker helsen; for eksempel har flere studier vist at folk som hopper over frokosten, har høyere risiko for å legge på seg og utvikle diabetes.

Forskere ved Harvard School of Public Health evaluerte spisemønstrene til nesten 30 000 menn over en periode på 16 år. Konklusjonen var at de som hoppet over frokosten, hadde mer enn 20 prosent høyere risiko for å få diabetes.

Forskere har også funnet en sammenheng mellom vekttap og når vi spiser. I et tolv uker langt forsøk sammenlignet forskerne en gruppe som inntok et høyt antall kalorier om morgenen, og en gruppe som spiste like mye til kvelds. Den første gruppen gikk mest ned i vekt, selv om det samlede kaloriinntaket gjennom døgnet var identisk.

Sene måltider og kveldssnacks kan gi deg en prediabetisk tilstand.

Sene måltider ser i det hele tatt ut til å være en dårlig idé. Kroppens evne til å regulere blodsukkeret svekkes markant etter klokken 20 om kvelden, og sene måltider og kveldssnacks kan føre til en prediabetisk tilstand i kroppen, der blodsukkeret er forhøyet i løpet av natten, noe som svekker nattesøvnen din.

Kreft skal behandles ved midnatt

Som alle andre funksjoner i kroppen svinger stoffskiftets aktivitet i løpet av døgnet, og det har stor betydning for hvor effektive medisiner er.

I et forsøk med tarmkreftpasienter reagerte mer enn halvparten bedre på cellegift hvis de ble behandlet rundt midnatt. Da stiger kroppens produksjon av enzymet dihydropyrimidin-dehydrogenase, som bryter ned cellegiften fluorouracil.

Studier tyder også på at strålebehandling mot kreft er bedre om morgenen enn om ettermiddagen, og risikoen for å få alvorlige skader etter hjerteoperasjoner er halvparten så stor hvis de blir foretatt om ettermiddagen i stedet for om morgenen.

Mobil inden sengetid

© Shutterstock

Slik stiller du din indre klokke

Dropp kveldskaffen og skru av mobilen før sengetid. Her er vitenskapens 10 trinn for å stille inn din indre klokke:

1. Stå opp omtrent til samme tid hver dag – still vekkerklokken om nødvendig.
2. Spis på noenlunde samme tidspunkt hver dag.
3. Unngå middagslur, særlig sent på dagen.
4. Unngå koffein etter klokken 16 om ettermiddagen.
5. Ikke spis etter klokken 20 om kvelden.
6. Mørklegg soverommet helt når du skal sove.
7. Skru av skjermer, også telefonen, minst en time før du går og legger deg.
8. La soverommet være forbeholdt søvn og sex.
9. Sørg for å få dagslys med det samme du står opp.
10. Vær i fysisk aktivitet regelmessig.

Selv bakterier har en klokke

Det er ikke bare menneskekropper som kan klokken. Både planter, dyr og sopp har en fornemmelse av tid.

Planter bruker for eksempel sollysets intensitet og sukkerinnholdet i cellene for å bestemme tiden og styre når de skal blomstre og skille ut luktstoffer.

Nå har en internasjonal forskergruppe avslørt at selv bakterier dypt nede i jorden har en følelse for tiden. I en studie som ble offentliggjort i januar 2021, fant de ut at jordbakterien Bacillus subtilis er innrettet etter en døgnrytme på 24 timer.

Studien viste at bakteriens gener blir uttrykt i sykluser, og det kan nå gi et nytt våpen i behandlingen av infeksjoner.

Syklusen kan nemlig bety at gener som for eksempel beskytter bakterier mot antibiotika, er mindre aktive på noen tider av døgnet, slik at bakteriene blir mer sårbare.

Derfor skal forskere nå undersøke om antibiotika virker bedre mot infeksjoner på noen tider av døgnet og på den måten bruke bakterienes indre klokke mot dem selv.