Shutterstock

Derfor tapper videomøter hjernen

Føler du deg mer utmattet etter et videomøte enn etter et fysisk møte? Da er du ikke alene. Menneskehjernen er ekspert på å avkode ansikter, og de virtuelle spillereglene setter ditt indre urmenneske under press.

Dårlig forbindelse, frosne skjermbilder og sprakende lyd. Covid-19-pandemien har tvunget folk verden over til å finne nye måter å kommunisere på, og det betyr også at videomøter har blitt en del av hverdagen for mange.

Hvis du er én av de som blir mer sliten, finnes det en god forklaring. Når en hop av ansikter ser tilbake på deg fra hver sin lille firkant på skjermen, utfordrer det hjernen din.

1: Du går glipp av kroppsspråket

Kommunikasjonen vår er fylt med med små ikke-språklige koder som hjernen vår hele tiden avkoder: Små håndbevegelser, et raskt innpust for å gi tegn til å avbryte, endringer i stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppspositur.

Når vi står ansikt til ansikt med hverandre, oppfatter hjernen de små tegnene helt automatisk – mens den lytter til det som blir sagt. Og under en telefonsamtale kan vi fokusere på én stemme mens vi beveger oss og dermed øker kreativiteten vår samtidig.

Men under et videomøte, der det dessuten kan være mange ansikter å forholde seg til samtidig, krever det langt mer energi av hjernen. Det forklarer Gianpiero Petriglieri, som er forsker i arbeidsmiljø ved INSEAD Business School til BBC. Hjernen vet ganske enkelt ikke hvor den skal fokusere eller spore opp de små tegnene.

Musklene speiler ansiktsuttrykk

Et komplisert samspill sørger for at du kan lese av andre menneskers følelser. Flere forsøk tyder på at ansiktsmusklene våre spiller en viktig rolle i tolkningen av andres ansiktsuttrykk.

© Oliver Larsen

Ansiktet speiler andres glede og sinne

Når du ser en sint person, oppstår det aktivitet i muskelen corrugator supercilii, som trekker øyenbrynene dine nedover.

© Oliver Larsen

Ansiktet speiler andres glede og sinne

Når du ser en glad person, aktiveres muskelen zygomaticus major, som er involvert i å trekke munnvikene oppover når du smiler.

2: Forsinkede reaksjoner gjør deg utilpass

Er dere der? Under et videomøte kommer reaksjonene fra kollegene dine ofte litt saktere enn i den fysiske verden.

Og selv små forsinkelser kan gjøre deg utilpass og påvirke din oppfatning av de andre møtedeltakerne. Det viser en studie fra 2014, utført av tyske forskere fra University of Wuppertal i Tyskland.

En forsinkelse på bare 1,2 sekunder under et telefon- eller konferanseoppkall fikk forsøksdeltakerne til å oppfatte de andre møtedeltakerne som fraværende og mindre vennlige.

3: Du blir stresset av å se på ditt eget ansikt

Å se dine egne ansiktsuttrykk mens du snakker, kan være litt av en stressfaktor. For det første er web-kameraet, ifølge forskere, en konstant påminnelse om at du blir iakttatt og dermed også skal prestere.

For det andre kan det å se dine egne ansiktsuttrykk, øke stressnivået ditt. Det viser en italiensk studie utgitt i 2020.

Forskerne oppdaget at negative følelser som sinne og vemmelse ble forsterket hos forsøksdeltakere som så på sitt eget ansikt samtidig. Det samme gjaldt ikke hvis de så de samme ansiktsuttrykkene hos andre mennesker.

Ansikter setter seg fast i hjernen

Naturlig utvalg har gjort menneskeansiktet lett gjenkjennelig – og gjort hjernen til ekspert på å lagre og gjenkjenne det.

© Oliver Larsen

Ansiktet havner i bakhodet

Når du ser et ansikt, vil 100 millioner lysfølsomme reseptorer i øyet ditt sende bildet til synssenteret helt bakerst i hjernen.

© Oliver Larsen

Hjernesenter leter etter øyne og munn

Hjernesenteret «occipital face area» i nakkelappen leter etter øyne, nese og munn i synsinntrykket og vurderer om det er et ansikt.

© Oliver Larsen

Nerveceller skaper detaljert kart

I et område nederst i tinninglappen reagerer hver av nervecellene på ett bestemt trekk i ansiktet, for eksempel hudfargen eller avstanden mellom øynene. Cellenes samlede aktivitet skaper et kart over hver enkelt detalj i det ansiktet du ser på.

© Oliver Larsen

Hjernen lagrer ansiktet

Informasjon om ansiktet lagres i hjernen. Særlig hippocampus og pannelappen spiller en viktig rolle i lagringen.