Cannabis skal kurere hjernerystelse

Det gjør at cellemembranene lekker, og signalstoffer fosser ukontrollert inn og ut. Resultatet er et kjemisk kaos som i første omgang lammer hjernen i et øyeblikks bevisstløshet, og som i flere uker – noen ganger også måneder og år – kan hemme hjernecellene, slik at syklisten får problemer med å tenke og konsentrere seg.

I dag kan ikke legene gjøre så mye annet for disse pasientene enn råde dem til å hvile seg. Men nå har en gruppe forskere ved blant annet University of Miami endelig kommet på sporet av en pille som forhindrer at de kjemiske prosessene i hjernen går amok etter et hardt slag, og dermed kanskje kan dempe de alvorlige konsekvensene av en hjernerystelse.

Menn og barn rammes oftere

Det anslås at omkring 0,5 prosent av verdens befolkning hvert år rammes av en hjernerystelse på grunn av fall, ulykker, idrettsskader eller vold. Men mørketallene er trolig store. Det er nemlig mange som synes det er unødvendig å dra på legevakten, selv om det kanskje svartner litt for øynene etter møtet med en skapdør eller en hard ball.

Men en mengde ny forskning avslører at selv en liten hjernerystelse kan vise seg som hodepine, forvirring, lysfølsomhet, motoriske problemer, depresjon og rett og slett lavere intelligens.

Ifølge statistikken er det særlig barn, unge og menn som rammes av slike hodeskader. En britisk studie fra 2014 viste at to tredjedeler av alle pasienter med hjernerystelse er menn, og at gjennomsnittsalderen er 30 år. Den samme tendensen viste seg i en sveitsisk studie fra 2018.

Blant de vel 3000 pasientene under 18 år som gjennom en periode på to år fikk diagnosen hjernerystelse, var gjennomsnittsalderen bare 12 år. Andelen av gutter og unge menn utgjorde hele 61 prosent.
Men barn, unge og menn er også de som har de beste sjansene for å komme seg raskt igjen.

Både den sveitsiske og den britiske studien kom fram til at jo eldre pasientene er, desto lengre tid er de plaget av symptomer etter en hjernerystelse, og at jenter og kvinner trenger mer tid for å bli friske og har større risiko for å bli rammet av ettervirkninger som varer mer enn et år.

Treffer som en rakett

Men selv om millioner av mennesker verden over får langvarige symptomer etter hjernerystelse, er hjernens eget forsvars­verk utrolig nok så effektivt at det ofte demmer opp for de voldsomme kreftene som er involvert under et sammenstøt.

I 2007 monterte den amerikanske forskeren Kevin Guskiewicz, fra The University of North Carolina, såkalte akselerometere på hjelmene til 76 unge menn som drev med amerikansk fotball.

Hele 100 000 hodesammenstøt kunne forskeren registrere gjennom fem sesonger. Og akselerometeret målte g-krefter på mellom 61 og 169 G, som er flere ganger kraftigere enn den akselerasjonen en rakett kan oppnå. Likevel var det bare 13 av spillerne som pådro seg en hjernerystelse.

Når det går galt, er det nemlig ikke bare et spørsmål om hjernens akselerasjon ved møtet med kraniet, men også om de kreftene får hjernen til å rotere, slik at nervecellene blir vridd og strukket. Hvis det skjer, er det stor risiko for at cellemembranene blir ødelagt, slik at de lekker.

Og det er en katastrofe for nervecellene, som er helt avhengige av å opprettholde en kontrollert balanse mellom ioner og signalstoffer på innsiden og utsiden.

Når nervecellene avfyrer signaler til hverandre, skjer det nemlig ved å slippe natrium- eller kalium-ioner gjennom cellens overflate, membranen. Det skaper en elektrisk spenningsforskjell som passerer langs cellens såkalte nervetråd, helt til signalet når fram til enden av tråden, synapsen.

Her slippes det ut spesielle signalmolekyler, såkalte nevrotransmittere, som binder seg til reseptorer på nabocellen og sørger for å sende signalet videre.

Og det er en vanskelig oppgave i det kjemiske virvaret etter et sammenstøt, da ioner og signalstoffer flyter ukontrollert inn og ut av membranen og setter i gang en eksplosjon av tilfeldige nervesignaler.

Samtidig må hjernen utføre et enormt oppryddingsarbeid for å gjenopprette balansen av ioner på innsiden og utsiden av cellene, og det tapper nervecellene for energi og gjør det enda vanskeligere å avfyre signaler.

Det kjemiske rotet er nettopp årsaken til alle symptomene som følger i kjølvannet av en hjernerystelse. Og det er også målet for den nye pillen som akkurat nå blir utviklet av forskere ved University of Miami i samarbeid med den kanadiske bedriften Scythian Biosciences.

De er i full gang med å teste effekten pillen har på rotter.

Og selv om det fortsatt bare er offentliggjort noen få resultater fra forsøkene, forklarer forskerne i en pressemelding fra 2018 at rottene får færre symptomer etter en påført hjernerystelse når de blir behandlet med de to stoffene som inngår i den nye pillen.

Hjernerystelse gir depresjon

Det ene av de to stoffene forskerne for øyeblikket arbeider med, er cannabidiol, som finnes i vanlige cannabisplanter (men ikke skaper noen rus).

Rundt i verden er forskere allerede i full gang med å utnytte stoffet til behandling av alt fra sklerose til epilepsi. Og nå mener forskerne altså at stoffet kan redde skamslåtte hjerner, blant annet ved å gjenopprette ion-balansen mellom nervecellenes innside og utside – og fungere som en antioksidant som forhindrer flere skader.

Det kan også påvirke immunforsvaret og legge en demper på den ukontrollerte betennelsen slaget også kan medføre.

Og en rekke forsøk på dyr gir grunn til optimisme. For eksempel viste en studie fra State University of Maringá i Brasil i 2014 at cannabidiol reduserer den negative effekten på innlæringsevnen hos mus etter en blodpropp.

Og en rekke forsøk på dyr gir grunn til optimisme. For eksempel viste en studie fra State University of Maringá i Brasil i 2014 at cannabidiol reduserer den negative effekten på innlæringsevnen hos mus etter en blodpropp.

I to andre forsøk fra USA ble mus behandlet med cannabidiollignende stoffer, og de fikk færre problemer med både finmotorikk og hukommelse etter påførte hjernerystelser.

Enkelteffektene av stoffet er altså godt dokumentert gjennom mange forsøk. Men inntil videre har ingen undersøkt om det i praksis også kan fjerne symptomene etter et hardt slag mot hodet hos mennesker.

Det andre stoffet i pillen er en såkalt NMDA-antagonist, som sørger for å dempe aktiviteten til signalstoffet glutamat, som ellers kan sette i gang en eksplosjon av nervesignaler i hjernen.

Eksplosjonen er årsaken til at mange blir kortvarig bevisstløse etter et hardt slag. Men den har også mer vidtrekkende konsekvenser.

Alle disse nervesignalene belaster nemlig nervecellene, slik at en del av dem dør. Samtidig forsøker hjernen å kompensere for de store mengdene glutamat ved å sørge for permanente endringer og blant annet bryte ned noen av de glutamatreseptorene som sitter på nervecellenes overflate.

Fordi endringene er langvarige, medfører de en endring i hjernens måte å arbeide på – noe som blant annet kan påvirke læringsevnen.

De samme endringene ser vi i hjernen hos personer med depresjon. Og derfor mener forskerne også at endringene kan være årsaken til at opp mot halvparten av ofrene for en hjernerystelse utvikler depresjon innen et år etter ulykken. Det skal pillens såkalte NMDA-antagonist sette en stopper for.

Studier fra blant annet University of California tyder på at dette stoffet kan eliminere endringer i hjernen hos rotter med hjernerystelse.

Når de endelige resultatene av forskernes forsøk blir publisert, er planen å gå videre med kliniske forsøk på mennesker, og i beste fall ligger pillen på apotekenes hyller i løpet av fem til ti år. I så fall har fors­kerne funnet enda en alvorlig hjernelidelse der stoffer knyttet til cannabis kan romme nøkkelen til en behandling.