Bygg hjernen din om til en kalkulator

Hjernen din vil snart knuse regnestykker raskere og med færre feil. Forskerne viser nå hvordan enkel trening styrker hjernecellene dine – og de er klare til å gi evnene dine et ekstra løft med elektriske støt.

Hjernen din vil snart knuse regnestykker raskere og med færre feil. Forskerne viser nå hvordan enkel trening styrker hjernecellene dine – og de er klare til å gi evnene dine et ekstra løft med elektriske støt.

Illustreret Videnskab

Hjernecellene dine forgreiner seg og danner nye forbindelser når du trener hjernen. Og de forbindelsene du hadde fra før, blir sterkere.

Med målrettet trening kan du selv styre hvilke hjernesentre som skal ha opp pulsen, og du kan forme din egen intelligens slik en kroppsbygger former kroppen.

Da en gruppe kinesiske barn begynte å trene et par timer i uken med en kuleramme, klarte de seg snart langt bedre på matematikkprøver enn sine jevnaldrende, og hjernen deres var raskere til å skifte mellom ulike oppgavetyper.

Forskerne fant i 2017 forklaringen på disse evnene.Barn som trener med en kuleramme, bygger opp et mye mer effektivt nettverk av nerveceller i de hjernesentrene som står for matematisk tenkning.

© claus lunau/shutterstock

Her trener du tallforståelsen

Evnen til å telle og regne er spredt utover en rekke områder i hjernen. Det er her hjernecellene får et løft når du løser våre oppgaver.

Evnen til å telle er forbundet med et område i bakhodelappen like ved synsbarken, som fortolker det øynene ser.

Områder i isselappen gjør deg i stand til å anslå hvilken av to mengder eller objekter som er størst.

Forrest i pannelappen sitter evnen til å tenke logisk, og den bruker du når du skal løse innviklede matematikkoppgaver.

Hjernesenteret gyrus fusiformis hjelper deg med å visualisere et objekt som kan være en del av et regnestykke.

Den samme treningsteknikken har gitt noen mennesker ekstreme evner – som japaneren Takeo Sasano, som kan legge sammen 15 tresifrede tall på 1,7 sekunder.

Beinhard trening er alt som kreves for at du selv kan oppnå lignende evner. Men forskerne er godt i gang med å utvikle en teknikk som kan gi deg en ekstra dytt på veien.

De vil gi hjernen din støt for å gjøre deg flinkere i matematikk på noen få dager.

Du har en sjette sans for tall

30 eller 38 prikker? Hjernen din kan se forskjellen på under 200 millisekunder. Den kommer fram til en konklusjon før du selv blir bevisst på prikkene, og lenge før du rekker å telle dem.

Det er en evne du har til felles med fugler og fisk, og du har kunnet det siden du var et spedbarn.

Hvilken av de åtte firkantene inneholder flest prikker?

Finn svaret uten å telle.

Se svarene i bunnen av artikkelen.

©

1.

©

2.

Den innebygde tallsansen er antagelig ekstremt viktig for at dyr skal kunne overleve – den lar oss vurdere hvor det er mest mat eller flest fiender – og forskerne har funnet ut hvor denne evnen sitter i hjernen.

Sansen sitter i isselappen, som ligger øverst i bakhodet. Til forskernes overraskelse var senteret stort sett likt bygd opp hos alle forsøkspersonene – når de så én prikk, ble den ene enden av senteret aktivert, når de så to, ble området ved siden av aktivert, og jo flere prikker de så, jo lenger beveget aktiviteten seg mot den motsatte enden.

Oppbygningen minner mye om den måten andre sanser fungerer på. For eksempel blir berøring av to punkter ved siden av hverandre på huden registrert i to områder ved siden av hverandre i hjernen.

Hvilken av de åtte firkantene inneholder flest prikker?

Vent med å telle til tallsansen din har sagt sitt.

Se svarene i bunnen av artikkelen.

©

1.

©

2.

©

3.

©

4.

©

5.

©

6.

©

7.

©

8.

Men tallsansen er slett ikke den eneste måten hjernen behandler tall på. Vi har andre hjernesentre som blir aktivert når vi skal telle eller løse regneoppgaver.

Forskere forutsier regneevner

Tallforståelsen er spredt utover hjernen – blant annet på siden av bakhodelappen, flere steder i isselappen, foran i pannelappen og i tinninglappen.

Områdene ligger het atskilt fra de delene av hjernen som tar seg av språket. Personer som er rammet av afasi – en lidelse som påvirker evnen til å bruke eller forstå språk – kan derfor godt ha en god tallforståelse.

Størrelsen på de ulike tallsentrene i hjernen har stor betydning for hvor flinke vi er i matematikk.

Nylig undersøkte en gruppe amerikanske forskere tallsentrene i hjernen til 43 barn som var 8 år gamle. Samtidig testet de barnas IQ og evne til å regne. Da barna fylte 14 år, ga forskerne dem en ny matematikktest.

© Shutterstock

Kuleramme styrker hjerneceller

Lukk øynene og forestill deg en kuleramme. Regn ut hva 243 ganger 177 er. Teknikken er utbredt i flere asiatiske land, der mange barn trener med den på skolen.

I en kinesisk studie fra 2017 undersøkte en gruppe forskere hvordan kulerammetrening påvirker barnas hjerner og evne til å regne.

Forskerne sammenlignet 72 barn som hadde trent med 72 barn som hadde gjort noe annet.

De som hadde brukt kuleramme, gjør ikke bare færre feil når de regnet – de var også vesentlig raskere til å komme fram til et svar. Når forskerne skannet barnas hjerner, kunne de også se viktige forskjeller.

De så på områder i bakhodelappen som er forbundet med tallforståelse, og kunne beregne at barnas hjerneceller var mer effektive til å kommunisere med hverandre enn de barna som ikke hadde brukt kuleramme.

  • Barn blir 20 prosent bedre Hjernene til de barna som hadde trent med kuleramme, viste tegn på forbedret kommunikasjon mellom hjernecellene i høyre gyrus fusiformis – en del av bakhode- og tinninglappen. Samtidig fikk barna omkring 20 prosent flere poeng i de matematikktestene som forskerne ga dem.

Testene av åtteåringene kunne ikke forutsi hvor flinke de var i matematikk seks år senere. Men hjernens tallsentre avslørte hvor flinke de skulle bli.

Jo flere hjerneceller åtteåringene hadde i sentrene, jo flinkere ble de i matematikk som 14-åringer.

Resultatene forklarer hvorfor noen mennesker har lettere for å lære matematikk enn andre.

Men ny forskning viser at antallet hjerneceller i tallsentrene ikke avgjør alt – cellenes evne til å kommunisere med hverandre er like viktig. Og den evnen kan du trene opp.

Trening får celler til å vokse

Mange kinesiske barn lærer å regne med kuleramme. I begynnelsen bruker de en veldig fysisk kuleramme, men senere nøyer de seg med å forestille seg kulerammen i hodet.

Teknikken kan brukes til å løse de fleste regneoppgaver. I 2017 sammenlignet kinesiske forskere hjernen til barn som hadde trent kulerammeteknikken og en gruppe andre barn.

Hjerneskanningene tydet på at barna i kulerammegruppen hadde flere og sterkere forbindelser – og de klarte seg mer bedre i matematikkprøver.

© Shutterstock

Langkjøring: Bestemor tor toget

Les teksten og svar på spørsmålene.

Sola skinner og sommerferien har nettopp begynt. Peter sitter i et 300 meter langt tog sammen med bestemoren sin. Da de satte seg, var togets drivstofftank helt tom, men nå holder den på å bli fylt opp. Det tar en hel time, selv om farten drivstoffet renner inn i tanken med, blir fordoblet hvert minutt. Mens de venter, forteller bestemoren om den gangen hun som 19-åring fikk sitt første barn. Like etter fødselen hadde hun vært på et foredrag sammen med 99 andre nybakte mødre. Hun kan tydelig huske tidens mote. Av de 100 kvinnene hadde 85 en rød veske,
75 hadde svarte sko, 60 hadde en blomstrete kjole, og 90 hadde en ring med opaler i. Og alle hadde med minst tre av tingene. Endelig begynner toget å kjøre. Bestemoren forteller nå om sine seks barn. Det er nøyaktig fire år mellom hver av dem, og nå har den yngste blitt 19 år. I det samme kjører toget inn i en tunnel. Tunnelen er 300 meter lang, men toget har god fart – 300 meter i minuttet – så de er raskt ute i lyset igjen. Like etter ankommer toget endestasjonen, og Peter følger bestemoren ut på perrongen.

Se svarene i bunnen av artikkelen

Flere forskjellige mekanismer ser ut til å bidra til at hjernen vår kan forbedre seg selv.

Den første blir kalt long-term potentiation – eller langsiktig forsterkning – og sørger for at hjernecellene er flinkere til å sende elektriske signaler videre.

Når vi løser en regneoppgave, sender cellene i hjernens tallsenter signaler til hverandre på kryss og tvers.

Hver celle har en rekke forgreninger som kalles dendritter, som mottar signaler, og noen andre forgreninger i den andre enden som kalles akson- ender, som sender signaler videre.

Møtet mellom én hjernecelles akson og en annens dendritt kalles en synapse, og det er her longterm potentiation finner sted.

Et signal blir overført ved at den ene hjernecellens aksonende frigir signalstoffer i synapsen, og den andre cellens dendritt tar imot dem med såkalte reseptorer, som så sender signalet videre.

Når vi bruker en synapse igjen og igjen – ved for eksempel å trene på en bestemt type oppgave – vil dendritten begynne å produsere flere reseptorer.

Etter hvert blir dendritten proppet med reseptorer, og det gjør cellen mer følsom overfor signaler utenfra. Resultatet er at overføringen av signaler mellom hjernecellene blir forsterket.

Tallblind VS Superregner

© shutterstock

Tallblind

Du har problemer med å se hva klokka er, regne ut hva varene koster i butikken, eller finne ut av en rutetabell. Tallblindhet – en manglende evne til å lære, huske og forstå tall og matematikk – skaper problemer i hverdagen. Lidelsen rammer opp mot seks prosent av befolkningen, og årsaken ligger i hjernen. De tallblinde har tallsentre som vanligvis er mindre enn normalt fordi de inneholder færre hjerneceller.

© getty

Superregner

Franskmannen Alexis Lemaire satt i 2007 verdensrekord da han på 70 sekunder regnet ut den 13. roten av et 200-sifret tall – det vil si det tallet som ganget med seg selv 13 ganger gir det 200-sifrete tallet. På samme måte som andre mennesker med ekstreme matematiske evner har Lemaire antagelig veldig mange nerveceller i tallsenteret – han hevder imidlertid at alle kan lære teknikken hans hvis de trener.

Men cellene nøyer seg ikke med å styrke synapsene. Når en hjernecelle blir stimulert gang på gang, vokser dendrittene og skaper nye synapser med andre celler.

Flere – og sterkere – synapser innebærer at hjernen din blir raskere og mer effektiv til å løse matematiske oppgaver.

Støt gjør deg flinkere til å regne

La forskerne gi hjernen din støt mens du trener hjernen din, så blir du flink i matematikk på fem dager. Det er visjonen hos en gruppe vitenskapsfolk fra University of Oxford i England.

De vil sende elektriske impulser inn i noen av hjernens tallsentre ved hjelp av en teknikk som kalles transcranial random noise stimulation. Og forskerne har allerede vist at metoden virker.

Forskerne plasserte elektroder på hodene av 25 forsøkspersoner – like over panne-lappene. Alle deltagerne brukte deretter de neste fem dagene på å løse regnestykker.

Hos halvparten av deltagerne sendte elektrodene en strøm av elektriske impulser inn i hjernen – hver omgang varte 20 minutter. Den andre halvparten fikk bare 30 sekunder med impulser av gangen.

Se svarene i bunnen av artikkelen

©

1.

Hvilket tall skal stå i stedet for spørsmålstegnet?

©

2.

Du har fire nøkler og fire låser. Du tester nøklene en av gangen for raskest mulig å finne ut hvor hver av dem passer. Hva er det maksimale antallet forsøk du trenger?

©

3.

Hvilket tall skal det stå i det tomme feltet? Det er to løsninger.

©

4.

Du er med i et spill der du står overfor tre dører. Bak en av dørene gjemmer det seg en million kroner – det er ikke noe bak de to andre dørene. Du får lov til å åpne en av dørene, og du bestemmer deg straks for hvilken. Men før du får åpnet døren, blir en av de andre dørene åpnet. Det er ingen penger bak den åpne døren. Hvordan får du de beste sjansene for å vinne pengene – skal du åpne den døren du opprinnelig bestemte deg for eller skal du velge den siste døren?

©

5.

Hva er verdiene til X og Y?

©

6.

Hvor mange katter og pingviner er det når de i alt 72 dyrene til sammen har 200 bein?

©

7.

Det gule kvadratet skjærer det blå i kantenes tredjedelspunkter, og ett hjørne ligger i det blå kvadratets sentrum. Hva er arealet av det grønne feltet?

Etter de fem dagene testet forskerne forsøkspersonenes matematiske evner, og de personene som hadde fått flest impulser, klarte seg langt bedre.

Men den største overraskelsen kom først et halvt år senere. Forskerne testet personene igjen, og impulsenes effekt var fortsatt merkbar.

Impulsene hadde antagelig forsterket effekten av treningen ved å stimulere hjernecellene til å lage flere og sterkere synapser i tallsentrene – og den økte styrken bleværende lenge etter forsøket.

Nå er de engelske forskerne i gang med å teste om metoden kan brukes på for eksempel skoler for å hjelpe barn med læringsvansker med matematikken.

Og de første resultatene, fra 2017, er lovende. Impulsene gjorde barna mye flinkere til å regne.

Løsninger