Bruker vi alle hjernecellene våre?

Det er en utbredt myte at vi bruker bare en liten del av hjernecellene. Vi bruker faktisk alle sammen. Alle hjernecellene er riktignok ikke like aktive på ethvert tidspunkt, men det skyldes at de har forskjellige oppgaver. Det er ingen celler i hjernen som aldri blir brukt. Hvis hjernecellene bare lå ubrukt, ville de gå til grunne. At vi bare utnytter en del av hjernekapasiteten, er bare korrekt i den forstand at kapasiteten hele tiden kan utvides, enten ved at cellene danner nye forbindelser med hverandre, eller ved at det dannes helt nye celler. I denne betydningen er altså vår potensielle hjernekapasitet uendelig stor. I hjernen er det to typer av celler: nerveceller, som også kalles nevroner, og gliaceller, fra det greske glia = lim. Gliacellenes viktigste rolle er å hjelpe nevronene. Noen gliaceller skal for eksempel øke nerveledningshastigheten i nevronene, andre sørger for å rydde opp og reparere hvis nevronene blir skadet, mens andre igjen leder nevronene når de danner nye forbindelser. Det er nevronene som via de såkalte synapsene utveksler kjemiske signaler, og dermed er de ansvarlige for vår atferd – fra de enkleste formene for bevegelse til de mest komplekse atferdsmønstrene. Nevronene fungerer som signalenheter når vi tenker, sanser og beveger oss. Menneskehjernen består av omkring 100 milliarder nevroner. Det er disse nervecellene som gjør vår tenkning og atferd så kompleks, fordi det finnes så mange muligheter for å danne forbindelser mellom dem.