Blodprøve - hjernerystelse

Blod avslører hjernerystelser

De fleste hjernerystelsene blir i dag diagnostisert ut fra symptomer. Men siden de kan variere en del, kan være vanskelig å stille en endelig diagnose. Nå har forskere funnet spesielle proteiner i blodet som kanskje kan hjelpe legene på vei.

De fleste hjernerystelsene blir i dag diagnostisert ut fra symptomer. Men siden de kan variere en del, kan være vanskelig å stille en endelig diagnose. Nå har forskere funnet spesielle proteiner i blodet som kanskje kan hjelpe legene på vei.

Shutterstock

Et fall på sykkelen, et uhell med bilen eller et skikkelig kakk fra en skapdør eller en ball.

Hjernerystelser kan oppstå i alle situasjoner der hodet får et kraftig rykk, og derfor møter legene på verdens sykehus årlig millioner av rystet hjerner.

Men selv om lidelsen er vanlig, er ikke diagnosen så enkel.

De fleste hjernerystelsene diagnostiseres nemlig ut fra pasientens sykdomshistorie og symptomer. Symptomene kan imidlertid variere i antall og styrke alt etter personen og skaden, og det kan gjøre det vanskelig å stille en diagnose.

Nå har amerikanske forskere funnet tre proteiner i blodet som kanskje kan fungere som biologiske peilemerker, såkalte biomarkører, og hjelpe med å måle hjernerystelse hos pasienter.

Skadede utøvere viste økte nivåer

Utøvere som driver med kontaktsport som for eksempel amerikansk fotball, rugby og boksing har høy risiko for hjernerystelser, og mange av de årlige tilfellene stammer også fra et voldsomt møte under konkurranser.

Forskerne tok derfor utgangspunkt i sportrelaterte hjernerystelser og undersøkte 264 utøvere som tidligere har hatt hjernerystelse.

Ut fra blodprøver før og etter hjernerystelsen sin kunne forskerne se at de etter skaden hadde økte nivåer av tre spesielle proteiner.

Som kontroll undersøkte forskerne også utøvere som ikke hadde hatt hjernerystelse og som enten drev med kontaktsport eller en idrettsgren som ikke krevde nærkontakt. Hos kontrollgruppen var det ingen økte nivåer å spore.

Hjernerystelse skjer to ganger

Et slag i hodet gjør ofte dobbelt skade fordi det setter hjernen i bevegelse slik at den kolliderer med kraniet to steder.

Ytterligere forskning er nødvendig

De tre proteinene som er i søkelyset, er alle kjent for å være involvert når celler i nervesystemet har tatt skade.

Proteinet GFAP skilles ut ved skade på nervesystemets støtteceller, de såkalte gliacellene, Ubiquitin C-terminal Hydrolase-L1 signaliserer skade på nervecellene, mens tau-proteinet er et tegn på at nervecellenes forgreninger, aksonene, er skadet. Alle har i tidligere forskning blitt undersøkt som mulige biomarkører i forbindelse med mer alvorlige hjerneskader.

Men selv om mye tyder på at de tre proteinene er relatert til hjernerystelser, er det fortsatt en vei å gå før de kan brukes som biomarkører i praksis.

Forskerne bak studien understreker at de fortsatt ikke vet hvor raskt de kan teste for proteinene og hvilken kombinasjon av dem som best kan fastslå hjernerystelse.

Dessuten var hoveddelen av utøverne i studien menn, og derfor er det nødvendig å utføre lignende studier med kvinner før at det kan trekkes endelige konklusjoner.