Barns øyne kan avsløre om de har ADHD eller autisme

Øynene sies å være en del av hjernen som har vokst ut gjennom kraniet.

Og de siste årene har forskere oppdaget hvordan de to hardtarbeidende og kompliserte organene øverst i ansiktet vårt kan avsløre tegn på sykdommer som schizofreni, alzheimer og multippel sklerose – lenge før de bryter ut.

Nå har forskere fra Flinders University i Australia funnet bevis for at de avanserte organene også kan inneholde de første skjulte tegnene til autisme og ADHD hos barn og dermed hjelpe med å stille diagnosene mye tidligere.

Tidlig diagnostisering er avgjørende

ADHD og autisme er to av de vanligste psykiatriske diagnosene blant barn og unge. Og antallet barn som får diagnosene, har steget voldsomt de siste årene.

Ifølge WHO har omkring 1 av 100 barn autisme, mens mellom 5 og 8 barn av 100 vil trolig ha ADHD. Og for begge diagnoser gjelder det at årsaken ligger dypt inne i hjernen, der bestemte områder utvikler seg annerledes enn hos andre.

ADHD forstyrrer hjernens nettverk

Evnen vår til å konsentrere oss er helt avhengig av en avgjørende endring mellom to nettverk i hjernen. Hos personer med ADHD kan ikke hjernen foreta endringen fullt ut.

Hjernen går på tomgang

Hjernen bruker om lag 80 prosent av energien sin på det såkalte tomgangsnettverket (rød) som genererer en strøm av løse, ufokuserte tanker. Når du verken opplever noe uventet eller må løse en oppgave, dominerer dette nettverket totalt.

Oppgave vekker hjernen

Når en person uten ADHD skal løse en oppgave eller opplever et uventet sanseinntrykk, stenger tomgangsnettverket ned. I stedet aktiveres oppmerksomhetsnettverket (gul). Resultatet er at de løse tankene forsvinner, og du konsentrerer deg.

ADHD lar de løse tankene kjøre

Hos en person med ADHD vil en oppgave eller et sanseinntrykk bare delvis lukke tomgangsnettverket, og oppmerksomhetsnettverket blir ikke fullt aktivert. De løse tankene kjører fortsatt videre, og konsentrasjonen er bare halvhjertet.

Felles for både autisme og ADHD er at en tidlig diagnose og tidlig inngrep kan være avgjørende for barnas trivsel og utvikling.

Men begge utviklingsforstyrrelser kan samtidig være ekstremt vanskelige å diagnostisere siden det ikke finnes én undersøkelse som gir svaret.

Men nå mener forskere fra Australia å ha funnet et verktøy som kan hjelpe med å oppdage de første tidlige tegnene og sette inn tiltak raskere: en test i øyet.

Mangel på sollys kan gjøre barn nærsynte

Øyet er som kjent et ekstremt avansert instrument som krever millioner av finmekaniske deler for å fungere. Og sollys er en helt avgjørende faktor. Det viser blant annet en studie fra Syddansk Universitet, der forskere har fulgt 1500 barn over en periode på sju år. Og konklusjonen var at sollys er den største miljømessige faktoren for å begrense nærsynthet.

– Ifølge studien er 45 minutter utendørs om dagen det som skal til fra barnet er null til 20 år gammelt. Men desto mer barnet er ute, desto mer er man sikker på den gunstige effekten.

Forskerne forklarer at det er produksjon av signalstoffet dopamin som styrkes av sollyset og stanser øyets vekst – noe som faktisk er bra når det kommer til nærsynthet.

Fant skjulte spor i øyets indre

I den nye studien målte forskerne netthinnens elektriske impulser når øyet ble utsatt for lys ved hjelp av en såkalt elektroretinografi.

I alt 226 unge deltok i studien. 55 av dem hadde autisme, 15 hadde ADHD og 156 ingen av delene.

Studien viste at barn med ADHD generelt hadde mer elektrisk aktivitet i netthinnen, og at barn med autisme hadde mindre.

Slik undersøkte forskerne øyet

I den nye studien brukte forskerne en spesiell metode som kalles ERG, eller elektroretinografi, til å undersøke de elektriske impulsene i forsøkspersonenes netthinne. Netthinnen er en tynn hinne som sitter på innsiden av øyet.

Hinnen er et ekstremt komplisert system av hele 10 ulike lag og ulike synsceller som forvandler lys til impulser som sendes videre til hjernen.

I studien belyste forskerne deltakernes øyne med lysglimt i ulike farger og styrker. Deretter registrerte de netthinnens elektriske aktivitet ved hjelp av en elektrode.

Ifølge forskerne kan svingningene i øyets elektriske impulser skyldes endringer i hjernen hos personer med utviklingsforstyrrelsene. Det kan være endringer i måten hjerneområdene spiller sammen, men også i mengden signalstoffer som for eksempel dopamin som blir synlig i øynene.

Og selv om de fortsatt er i den innledende fasen, mener forskerne at oppdagelsen kan bane vei for raskere diagnostikk og dermed også raskere hjelp til barn og unge i framtiden.

«I bunn og grunn ser vi på hvordan øynene kan hjelpe oss med å forstå hjernen. Og selv om det er behov for flere studier for å fastslå nøyaktig hvilke signaler i netthinnen som passer til hvilke utviklingsforstyrrelser, kan vi stå foran noe fantastisk», forteller Fernando Marmolejo-Ramos som er kognitiv psykolog ved University of South Australia og en av forskerne som står bak studien.