Antallet af ADHD-diagnoser stiger voldsomt

Antallet barn med ADHD eksploderer – heldigvis

Bråkete drittunger eller rop om hjelp? Legene har fortsatt mye å lære om ADHD, men ny forskning avslører at mer oppmerksomhet om lidelsen kan redde barn og unge fra en ond sirkel.

Bråkete drittunger eller rop om hjelp? Legene har fortsatt mye å lære om ADHD, men ny forskning avslører at mer oppmerksomhet om lidelsen kan redde barn og unge fra en ond sirkel.

Shutterstock

Hvordan ville du håndtere denne situasjonen? Du står som lærer foran en skoleklasse, og en elev sitter urolig på stolen. Beina hans spreller under bordet, og øynene flakker ukonsentrert over sidene i boken. Plutselig reiser han seg og tar en blyant fra nabobordet.

Klassekameraten protesterer, og den urolige gutten begynner på en høylytt forklaring om at han har glemt sitt eget penal. Alles blikk er nå rettet mot ham, og mens ordene fortsatt velter ut av munnen hans, farer han frustrert ut av døren uten å lukke den etter seg.

Slike situasjon er det mange av, men løsningen er det stor uenighet om. Før i tiden hadde eleven sannsynligvis blitt stemplet som en villstyring eller en uskikkelig snørrunge, og løsningen var ofte skjenn og streng disiplin. I dag ville han nok få en diagnose – trolig den psykiske lidelsen ADHD – og kanskje få medisinsk behandling.

ADHD er kendetegnet ved hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker

ADHD-barn kan oppleves som grenseløse, men de er antagelig ofre for konsentrasjonsproblemer som skyldes avvik i nettverk i hjernen.

© Shutterstock

Lidelsen, som er preget av hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer, har blitt mye vanligere i de siste tiårene, og forklaringen er – i hvert fall delvis – at legene nå gir diagnosen til barn og voksne som ikke ville ha fått den tidligere.

Fordi lidelsen ofte behandles medisinsk, har det samtidig vært en eksplosjon i bruken av legemidler – særlig metylfenidat, også kalt ritalin – blant både barn og voksne.

Men er økningen i diagnostisering og legemiddelbruk bra eller uheldig for barna – og de voksne? Etter flere års heftig debatt gir en rekke nye studier oss nå svaret, og avklaringen kan bidra til å redde barn fra et liv preget av kriminalitet, misbruk og økonomiske problemer.

366 millioner har ADHD

Legene deler typisk ADHD i tre typer. To av dem er kjennetegnet ved enten hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer, men ikke begge deler sammen. Den siste typen, som ofte kalles ADHD-C, er den vanligste og er kjennetegnet av begge symptomer samtidig.

ADHD kan vise seg allerede i barnehagealderen, men mange får først diagnosen som tenåringer eller voksne. Hos dem som lider av konsentrasjonsproblemer, men ikke hyperaktivitet – det gjelder særlig jenter – kan symptomene være vanskelige å oppdage, og diagnosen kommer som regel sent eller ikke i det hele tatt.

Læger diagnosticerer ADHD efter 18 kriterier
© Shutterstock

18 spørsmål avgjør diagnose

I Europa får barn diagnosen ADHD ut fra tre grupper av kriterier. Diagnosen stilles når et bestemt antall kriterier i hver gruppe har vært oppfylt i minst et halvt år.

Fordi mange barn har ADHD-symptomer uten å få noen diagnose, har forskerne problemer med å avgjøre hvor vanlig lidelsen er. En stor studie fra 2021 estimerte imidlertid at 6,8 prosent av verdens voksne befolkning – noe som svarer til 366 millioner mennesker – har lidelsen.

Blant dem som får diagnosen, er omkring 75 prosent gutter eller menn. Tallet avspeiler imidlertid antagelig ikke den reelle fordelingen mellom kjønnene. Flere studier tyder på at ADHD er mer likt fordelt mellom gutter og jenter, men at guttenes symptomer ofte er synligere, og at lærere og foreldre er mer tilbøyelige til å få øye på lidelsen hos gutter.

Diagnoser går amok

Detaljene om utbredelsen av ADHD er usikre, men forskerne er sikre på at antallet diagnoser stiger mange steder i verden. For eksempel viste en studie fra 2018 at andelen amerikanske barn med ADHD-diagnose steg fra 6,1 til 10,2 prosent mellom 1997 og 2016.

Samtidig har bruken av ADHD-medisiner gått kraftig opp; for eksempel var det i Danmark en tidobling i bruken av legemiddelet ritalin mellom år 2000 og år 2009.

Forklaringen på stigningen er antagelig delvis at foreldre, lærere og leger har blitt mer oppmerksomme på symptomene, men noen forskere mener at det også har skjedd en virkelig stigning i antallet barn som utviser symptomene.

En teori går ut på at bruken av smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner øker risikoen for ADHD. En kanadisk studie fra 2019 viste for eksempel at barn som tilbrakte mer enn to timer om dagen foran en skjerm, var 7,7 ganger så tilbøyelige til å oppfylle de diagnostiske kriteriene for ADHD som barn som tilbrakte mindre enn en halv time foran skjermen.

Kritikere av teorien peker imidlertid på at sammenhengen kanskje snarere går den andre veien – altså at barn med ADHD bruker skjermer mer enn andre barn fordi det gir dem fred fra symptomene sine.

Børn med ADHD bruker mer tid foran skjermen enn andre barn

Forskerne er fortsatt uenige om smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner øker risikoen for ADHD.

© Shutterstock

En dansk studie fra 2019 tyder i stedet på at plantevernmidler spiller en viktig rolle. Studien begynte allerede da barna lå i morens mage, og da målte forskerne konsentrasjonen av tre ulike plantevernmidler i morens urin. Da barna senere vokste opp, undersøkte forskerne om de hadde ADHD.

Resultatene avslørte at risikoen for å utvikle lidelsen var nesten dobbelt så høy hos barna med mødre som under graviditeten hadde et høyt innhold av plantevernmidlene 3-PBA eller Trans-DCCA i urinen.

ADHD-barn lever i limbo

Koblingen mellom plantevernmidler og ADHD skyldes antagelig at plantevernmidlene påvirker utviklingen av hjernen. I hvert fall viser flere studier at ADHD-hjerner skiller seg fra andre på en rekke punkter.

Forskjellen ligger først og fremst i måten hjernen skifter mellom ulike nettverk av hjerneceller. Ett nettverk, det såkalte tomgangsnettverket, kobler sammen en rekke hjernesentre som arbeider for full maskin når vi ikke konsentrerer oss om noe og bare lar tankene flyte fritt.

Når vi skal konsentrere oss om en oppgave, skifter hjernen over til et annet nettverk, oppmerksomhetsnettverket. Det gjør det mulig å rette oppmerksomheten mot for eksempel en skoleoppgave eller noe læreren sier. Og det er nettopp denne endringen som ADHD-hjerner ikke klarer å gjøre i tilstrekkelig grad.

ADHD giver konsentrasjonsvansker
© Shutterstock

Evnen vår til å konsentrere oss er helt avhengig av en avgjørende endring mellom to nettverk i hjernen. Hos mennesker med ADHD klarer ikke hjernen å foreta endringen fullt ut.

ADHD forstyrrer hjernens netværk
© Shutterstock

Hjernen går på tomgang

Hjernen bruker om lag åtti prosent av energien på det såkalte tomgangsnettverket (rødt), som genererer en strøm av løse, ukonsentrerte tanker. Når du verken opplever noe uventet eller skal løse en oppgave, dominerer dette nettverket helt.

ADHD forstyrrer hjernens netværk
© Shutterstock

Oppgave vekker hjernen

Når en person uten ADHD skal løse en oppgave eller opplever et uventet sanseinntrykk, slås tomgangsnettverket av. I stedet aktiveres oppmerksomhetsnettverket (gult). Resultatet er at de løse tankene forsvinner og du konsentrerer deg.

ADHD forstyrrer hjernens netværk
© Shutterstock

ADHD lar de løse tankene fortsette

Hos en person med ADHD vil en oppgave eller et sanseinntrykk bare delvis slå av tomgangsnettverket, og oppmerksomhetsnettverket blir ikke fullt ut aktivert. De løse tankene fortsetter, og konsentrasjonen er bare halvhjertet.

I en studie fra 2018 hjerneskannet den amerikanske hjerneforskeren Vinod Menon 140 skolebarn – halvparten med ADHD. Barna ble først skannet mens de bare satt og dagdrømte, og deretter mens de løste en konkret oppgave.

Skanningene viste at de friske barna lett kunne skifte mellom tomgangs- og oppmerksomhetsnettverket. Barna med ADHD hadde derimot problemer. Tomgangsnettverket ble ikke slått helt av, og oppmerksomhetsnettverket ble ikke aktivert fullt ut.

Barna befinner seg altså i et tomrom mellom oppmerksomhet og en strøm av løse tanker. Det er kanskje derfor mange mennesker med ADHD føler at hodet nærmest summer til alle tider av døgnet, eller at hjernen alltid har en forstyrrende indre samtale gående.

Symptomer ødelegger liv

Problemene i hodet til mennesker med ADHD er usynlige for omverdenen, og mange opplever derfor en viss mistro. I en dansk studie svarte 77 prosent av voksne med ADHD at det var folk i omgangskretsen deres som tvilte på om ADHD virkelig er et medisinsk problem.

Mange mener at oppmerksomheten om ADHD og stigningen i antallet diagnoser har tatt overhånd. Noen betrakter ADHD-symptomer som personlighetstrekk snarere enn en lidelse. Andre mener at mange barn tar skade av å få en diagnose og medisinsk behandling når atferden i stedet kunne vært håndtert på en mer tradisjonell måte.

Diskusjonen har lenge vært basert på spekulasjon, men omfattende vitenskapelige studier begynner nå å gi klarere svar.

ADHD-behandling kan være en stor hjælp for barnet

Diagnose og behandling kan være en stor fordel for barnet – men det er avhengig av hvor kraftige symptomene er.

© Shutterstock

En stor gjennomgang av forskningen på området framhevet i 2021 en rekke fordeler og ulemper ved diagnose og behandling. I mange tilfeller vil selve diagnosen gjøre at personen møter mer forståelse, får økt selvtillit og mindre skyldfølelse og raseri. På den annen side føler noen at diagnosen er forbundet med en følelse av håpløshet eller flere fordommer hos folk rundt dem.

Diagnose og medisinsk behandling er ifølge gjennomgangen ikke alltid en hjelp, særlig for de mildeste tilfellene. Her kan ulempene være større enn fordelene – men forskningen på dette området er fortsatt veldig begrenset. En del av stigningen i antallet diagnoser skyldes diagnostisering av relativt milde tilfeller, og derfor anbefaler forskerne at legene er mer forsiktige her.

Til gjengjeld understreker gjennomgangen at medisinsk behandling er bra for folk med kraftige symptomer. Uten behandling kan symptomene nemlig være ødeleggende.

Folk med ADHD har tolv ganger så høy risiko for å bli dømt for voldskriminalitet.

Noen studier viser for eksempel at voksne med ADHD har en flere ganger høyere risiko for å bli arbeidsløse enn andre. Sannsynligheten for å gjennomføre en høyere utdannelse er bare en sjuendedel, og ifølge en dansk studie vil en person med ADHD tjene 114 000 kroner mindre i året enn gjennomsnittet.

Personer med ADHD har dessuten en tolv ganger så høy risiko for å bli dømt for voldskriminalitet og tolv ganger så høy risiko for å bli straffet for fyllekjøring, noe som blant annet skyldes at de rundt dobbelt så ofte strever med misbruk av alkohol, hasj eller andre stoffer.

Medisinsk behandling reduserer risikoen for mange av disse konsekvensene.

ADHD kan slettes fra genene

ADHD er altså ikke harmløst, og diagonse og behandling betyr antagelig at mange barn og voksne nå får et bedre liv enn de ellers ville. Forskerne er derfor ikke opptatt av om ADHD er en reell lidelse eller ikke, men av hvordan den best håndteres og behandles.

I noen tilfeller er det ikke nødvendig med legemidler; for eksempel kan ulike typer undervisning eller rådgivning gjøre noe med symptomer som lærings- og atferdsproblemer. Men medisinsk behandling er det mest effektive verktøyet når det gjelder lidelsens kjernesymptomer.

Omkring sytti prosent av voksne med ADHD har god effekt av medisinsk behandling, og i de fleste tilfeller er det foretrukne legemiddelet metylfenidat, også kjent som ritalin.

Mange hjerneceller bruker stoffet dopamin til å sende signaler til naboene sine, men hos folk med ADHD blir ikke signalet sendt skikkelig. Legemiddelet ritalin retter på problemet.

Dopamin sender signal mellem nerveceller
© Shutterstock & Malene Vinther

Celler sender signaler og rydder opp

Noen hjerneceller (rødt) bruker stoffet dopamin (gult) til å sende signaler til andre hjerneceller. Når beskjeden er sendt, suger cellen opp stoffet igjen via såkalte dopamintransportører. Dermed er cellen klar til å signalisere igjen.

ADHD sænker mængden af dopamin
© Shutterstock & Malene Vinther

ADHD-hjerner rydder opp for raskt

Folk med ADHD har ekstra mange dopamintransportører på nervecellene. Når cellene forsøker å sende en beskjed med dopamin, suger transportørene opp stoffet før det helt rekker å gi beskjeden videre til nabocellen.

Ritalin øger mængden af dopamin
© Shutterstock & Malene Vinther

Ritalin bremser opprydning

Legemiddelet Ritalin (blått) setter seg som en propp i dopamintransportørene og bremser oppryddingen av dopamin. Dermed mottar nabocellen en større mengde dopamin, og beskjeden når klart igjennom, akkurat som hos folk som ikke har ADHD.

Ritalin retter på et underskudd av signalstoffet dopamin i kontaktflaten mellom hjerneceller. Dermed er middelet antagelig med på å forbedre kommunikasjonen mellom ulike nettverk i hjernen.

Men selv om ritalin og andre midler har en god effekt, så er de forbundet med bivirkninger og må som regel tas flere ganger om dagen. Derfor leter forskerne etter helt nye måter å behandle ADHD på, og de har blant annet rettet blikket mot genene.

Gener utgjør omkring åtti prosent av risikoen for å utvikle ADHD, og forskerne har funnet en håndfull gener som er ekstra viktige. Forskerne har ment at hvert gen bare bidrar lite grann, og dermed ville ikke en behandling rettet mot et enkelt gen være særlig effektiv.

Men det snur en oppdagelse fra 2021 opp ned på.

Den israelske legen Ohad Birk undersøkte genet CDH2, som er forbundet med ADHD. For å finne ut hvor stor innvirkning genet har på utviklingen av lidelsen, skapte han ved hjelp av teknologien CRISPR genredigerte mus som bar den samme varianten av CDH2 som folk med ADHD.

Den lille endringen i genene gjorde plutselig musene mye mer hyperaktive. Forsøket avslører altså at en liten endring i CDH2 kan skru på ADHD. Dermed må det være mulig å gjøre det motsatte.

Framtidens ADHD-behandling kan altså bestå av en enkelt innsprøyting som endrer genene og fjerner lidelsen en gang for alle.