De fleste kjenner følelsen av å måtte lete etter et bestemt ord, som plutselig har forsvunnet.
Forestill deg at det skjer med flere av ordene hver gang du forsøker å lage en setning.
Slik kan livet se ut for et menneske med hjernelidelsen afasi, som er vanligere enn for eksempel parkinson og multippel sklerose, men bare kjent av 9 prosent av befolkningen.
Men hva er symptomene? Og bør du være redd hvis du ikke kan finne et ord? Få svarene her.
«Vår elskede Bruce har fått helseproblemer og har nylig fått diagnosen afasi som svekker hans kognitive evner». Det skrev skuespillerens ekskone Demi Moore i et oppslag på Instagram. Oppslaget er også signert av Willis’ nåværende kone Emma Heming (på bildet) og parets to barn. Skuespillerens pårørende har fortsatt ikke opplyst hva årsaken til afasien er.
Ett ord setter hjernen i arbeid
Hver eneste gang du må si et ord, begynner en ekstremt komplisert kjedereaksjon i hjernen din – helt uten at du tenker over det:
Du må for eksempel omsette tanker til ord, huske hvordan ordet høres ut, og legge en komplisert plan for hvordan ordet skal sies.
Og til sist setter hjernens såkalte bevegelsessenter i gang en rekke muskler i munnen og svelget som uttaler ordet.
Men for mennesker med afasi har den kompliserte kjedereaksjonen fått problemer i ett eller flere ledd. Lidelsen innebærer at man mister evnen til å snakke og i noen tilfeller også til å forstå hva andre sier. Selve ordet afasi er gresk og betyr språkløshet.
Afasi har imidlertid ingenting å gjøre med intelligens, slik noen tror.
Afasi rammer helt ulikt
Afasi rammer på ulike måter. Men tilstanden oppstår når de områdene av hjernen som er involvert i språk, svekkes.
Det kan for eksempel være et lite senter i hjernebarken som kalles Brocas område. Det ligger ofte i venstre hjernehalvdel og har helt avgjørende betydning for evnen til å snakke.
Brocas område er et av de hjernesentrene som er forbundet med både språk og musikk.
Mennesker med skader i Brocas område sløyfer ofte ord når de snakker. Men de kan fortsatt snakke i korte, meningsfulle setninger, som for eksempel: «Vil ha mat.» De kan som regel også forstå andre.
VIDEO: Person med Brocas afasi
Afasi kan også skyldes skader i Wernickes område, et senter som ligger i den bakerste tredjedelen av hjernen vår.
Folk med skader i Wernickes område kan ofte snakke i lange, men uforståelige setninger der de bruker unødvendige ord eller finner opp helt nye. Det kan også være vanskelig for dem å forstå hva andre sier.
Den mest alvorlige formen for afasi rammer flere hjerneområder på en gang og kalles global afasi. Den medfører alvorlige problemer med både å snakke og forstå.
VIDEO: Person med Wernickes afasi
Taleterapi reparerer hjernen
Den vanligste årsaken til afasi er hjerneblødninger, men også hevelser, svulster, ulykker og hjernesykdommer som for eksempel demens kan ødelegge hjernens talesentre.
Ved demens kan taleforstyrrelsene forverres over tid, og da er det om å gjøre å forebygge ytterligere tap med ulike øvelser.
Men som regel er det en bestemt årsak til at man utvikler afasi.
Selve taleforstyrrelsen kan være forbigående, og noen pasienter kommer seg helt uten hjelp.
Men de fleste med afasi vil fortsette å ha en eller annen form for taleforstyrrelse i tiden etter for eksempel en hjerneblødning.
Den gode nyheten er at taleterapi ofte kan hjelpe med å gjenopprette forbindelser i de skadde hjerneområdene og dermed redusere taleforstyrrelsene.