Alle hjerner har like gode forbindelser

Pattedyrs hjerner er ulike, men nettverket av nerveceller er like effektivt.

Pattedyrs hjerner er ulike, men nettverket av nerveceller er like effektivt.

Shutterstock

For første gang har forskere undersøkt hvor effektiv hjernecellene er forbundet med hverandre hos ulike pattedyr. Forskere fra Universitetet i Tel Aviv i Israel kartla hjernens nerveforbindelser hos 130 arter – alt fra rotter og flaggermus til delfiner og mennesker.

Forskernes mål for effektiviteten var hvor lett et signal kunne nå fra én tilfeldig hjernecelle til en annen, altså hvor mange kontaktledd, de såkalte synapsene, signalet måtte passere underveis.

Antallet kontaktledd mellom to tilfeldige hjerneceller er et mål for hjernens effektivitet.

© Shutterstock

Forskernes forventning var at menneskehjernen ville ha det mest effektive nettverket, men overraskende nok viste det seg at alle dyrenes nettverk var like effektive.

Oppdagelsen er en universell lov

Til gjengjeld var det betydelige lokale forskjeller. Noen dyr hadde for eksempel veldig effektive nettverk i hver hjernehalvdel for seg, men dårlige forbindelser mellom halvdelen. Hos andre var det omvendt.

Og det samme gjorde seg gjeldende når forskerne sammenlignet enkelte individer innen samme art.

Både formen og størrelsen på pattedyrs hjerner varierer voldsomt, men effektiviteten i cellenes nettverk er nesten lik – for eksempel hos delfinen (t.v.), mennesket (t.h.) og rotten (nederst).

Hvis for eksempel en person hadde et veldig effektivt nettverk i ett område av hjernen, var det til gjengjeld lav effektivitet i et annet.

Forskerne kaller selv oppdagelsen for en «universell lov» som blant annet kan forklare at et spesielt medfødt talent, for eksempel for sport eller musikk, ofte tilsvares av dårligere forutsetninger på andre områder.