Shutterstock
Kvinde i sneakers med mennesker i baggrund

Å gå tur holder hjernen sunn

Regelmessige gåturer holder hjernen ung og hjelper faktisk med å reparere skadde celler, viser ny forskning som kan bli avgjørende i kampen mot demens og alzheimer.

At en rask spasertur er sunt for kroppen, kan neppe komme som en overraskelse.

Opp gjennom historien har slike turer også fungert som en nærmest meditativ øvelse for sinnet. Den greske filosofen Aristoteles døpte faktisk akademiet sitt «Den peripatetiske skole» (etter gresk peripatein – å gå rundt) fordi de dype tankene som regel ble formulert på en vandretur rundt i Athen.

Og nå viser ny forskning at gåturer ikke bare inspirerer til refleksjon.

En regelmessig tur til fots holder hjernen skarp og hjelper også til med å reparere ødelagte celler.

Hjernen visner uten trening

Enhver trening er bedre for hjernen enn ingen trening, viser studien. Mer overraskende er det kanskje at gåturer vedlikeholder de små grå bedre enn mer aktiv trening som for eksempel dans.

I studien deltok nesten 250 mennesker fra 60 år og oppover. Vanligvis var alle ganske stillesittende, men det fikk forskerne raskt gjort noe med.

Den ene tredjedelen fikk beskjed om å gå 40 minutter tre ganger i uken, den andre danset tre ganger i uken, mens den siste gruppen var kontrollgruppe som bare skulle tøye ut og holde balansen ved like.

Både før og etter forsøket, som varte et halvt år, testet man kondisjon og hukommelse hos forsøkspersonene, og en avansert hjerneskanner sjekket helsen og kapasiteten til den såkalte hvite hjernemassen.

Da det halve året var gått, hadde gå-gruppen forbedret seg mest på hukommelsestesten, og den hvite hjernemasse hadde produsert en masse nye celler.

Nervebanene i hjernen hadde blitt større, og eventuelle skader på cellene var redusert – og i noen tilfeller helt forsvunnet.

Kvinde ser på scanninger af hjerner

Forskerne brukte en avansert MRI-skanner til å sammenligne testpersonenes hvite hjernemasse før og etter et halvt år med regelmessig trening.

© Shutterstock

Dansernes hukommelse og hvite hjernemasse var også forbedret, men ikke like mye.

Kontrollgruppen hadde derimot gått tilbake på alle parametere.

Manglende hvit hjernemasse fører til demens

Den hvite hjernemassen er det fettlaget som omkranser mesteparten av alle nervebanene i hjernen. Fettet både beskytter nervene og hjelper dem med å sende elektriske signaler mellom ulike hjernesentre.

Med alderen produserer hjernen færre fettceller til å opprettholde den hvite hjernemassen, og det gjør hjernen langsommere og hukommelsen dårligere.

Den nye studien viser imidlertid at hjernen godt kan skape nye celler til den hvite hjernemassen hvis kroppen holdes i gang – og særlig med raske gåturer.

Hjernens budbringer og beskytter

Model af hjerne set oppefra
© Shutterstock

Den hvite hjernemassen ligger som et beskyttende fettlag rundt hjernens nettverk av nervetråder. På bildet ser den lysebrun ut, men i tverrsnitt av friske hjerner er den hvit.

Scanning af signaler i hvid hjernemasse
© Shutterstock

Den hvite hjernemassen hjelper nervecellene med å sende elektriske signaler mellom hjernesentrene. Her ser vi en skanning av de impulsene som går gjennom nervebanene i den hvite fettmassen.

Det er veldig gode nyheter for alle, men særlig viktig kan det bli i kampen mot hjernesykdommer som demens og alzheimer.

Forskerne har nemlig mistanke om at mangel på nye celler og skader i den hvite hjernemassen er en av hovedårsakene til sykdommene.