7 spørsmål til professor May-Britt Moser

Psykolog og professer May-Britt Moser mottok i 2014, sammen med sin tidligere mann, Edvard Moser, nobelprisen for oppdagelsen av hjernens gitterceller. Hun mener CRISPR-teknologien er en av de mest utrolige oppfinnelser i det siste tiåret.

Psykolog og professer May-Britt Moser mottok i 2014, sammen med sin tidligere mann, Edvard Moser, nobelprisen for oppdagelsen av hjernens gitterceller. Hun mener CRISPR-teknologien er en av de mest utrolige oppfinnelser i det siste tiåret.

Geir Mogen/NTNU/Sipa USA/Ritzau Scanpix

1. Når visste du at du skulle bli forsker?

Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig av natur, men det var først da jeg møtte mannen min, Edvard, psykolog og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), at jeg bestemte meg for å bli forsker.

Før det trodde jeg ikke at vitenskap var den veien jeg skulle gå.

2. Hva er din største kilde til inspirasjon?

Nysgjerrighet og de øyeblikkene når jeg lærer noe nytt som jeg ikke forsto tidligere. Det er den mest overveldende følelsen.

Den nye kunnskapen kan komme når jeg for eksempel får øye på et nytt mønster i et datasett, eller når jeg diskuterer et nytt forskningsresultat med kollegene mine.

Det er en av de største velsignelsene i livet å få lov til å arbeide i et så spennende miljø.

© Geir Mogen/NTNU/Sipa USA/Ritzau Scanpix

Fakta

3. Hva er menneskets største bragd?

Månelandingen i 1969. Alt det vitenskapelige ingeniørarbeidet måtte gå opp i en høyere enhet for å få John F. Kennedys drøm til å gå i oppfyllelse.

Som presidenten uttrykte det selv: «Vi velger å reise til månen i dette tiåret og å gjøre andre ting ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig».

Bare Neil Armstrong (t.v.) og Edwin “Buzz” Aldrin (t.h.) landet på månen. I midten av bildet ser vi Michael Collins, som gikk i bane rundt månen i kommandomodulen Columbia.

© NASA

Det har naturligvis også vært andre vitenskapelige kvantesprang siden den gang – fra forståelsen av hvordan virus oppfører seg, og den senere utviklingen av vaksiner og antibiotika til en større forståelse for hvordan de mange prosessene i hjernen fungerer.

4. Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i arbeidet ditt?

Mest av alt er jeg stolt over å ha stiftet et forskningsinstitutt sammen med min tidligere mann, Edvard.

Vi har oppnådd mange utrolige resultater i samarbeid med kollegene våre; blant annet har vi påvist en hittil ukjent type nervecelle i hjernen som kalles gitterceller.

Gitterceller er viktige for stedsansen og evnen til å orientere seg i et landskap, og oppdagelsen ble et paradigmeskifte innen nevrovitenskapen.

5. Hva er de største ubesvarte spørsmålene?

Vi vet fortsatt ikke hvorfor noen celler i hjernen er ekstra sårbare og dør ved hjernesykdommer som for eksempel alzheimer.

Gittercellene, som vi oppdaget i laboratoriet vårt, sitter i et lite område av hjernen som kalles den entorhinale cortex, og det er de første cellene som dør hos pasienter med alzheimer.

Alzheimers sygdom nedbryder langsomt hjernen. Billedet viser, hvordan en normal hjerne (venstre) ser ud i forhold til hjernen hos en person med alvorlig Alzheimers (højre).

© University of Queensland

Hvis klarer vi å finne en måte å hindre at disse cellene dør, kan vi stoppe lidelsene hos veldig mange – ikke bare de menneskene som blir rammet av sykdommen, men også familier og venner.

6. Hvilken person ville du helst ha møtt – død eller levende?

Den østerrikske legen Sigmund Freud. Arbeidet hans med analyse av nevrotiske middelklassepasienter lå til grunn for utviklingen av psykoanalysen i begynnelsen av forrige århundre.

På grund av sin paradigmatiske utvikling av psykoanalysen anses Sigmund Freud som en av 1900-tallets viktigste tenkere.

© Max Halberstadt

Freud hadde svært få vitenskapelige verktøy til rådighet og klarte likevel å utvikle banebrytende og fascinerende teorier om menneskets psyke.

Det ville være fantastisk å få vite mer om hvordan han tenkte.

7. Hvilken vitenskapelig oppdagelse ga deg sist bakoversveis?

CRISPR-teknologien er en av de mest utrolige oppfinnelsene de siste tiårene.

CRISPR er et genetisk verktøy som gjør forskerne i stand til presist og billig å endre på ulike gener i et utall av organismer – fra mennesker til planter.

Genverktøyet CRISPR-Cas9 er en ny og mye mer presis måte å redigere i gener på. Metoden gjør det lett å tilføre nye egenskaper til kjente planter og dyr eller skru av uønskede gener.

CRISPR
© Claus Lunau

1. Virus bringer verktøy inn i cellen

For å bringe CRISPR-CAS9 inn i for eksempel en plante får forskerne hjelp av et virus eller bakterie som infiserer cellene og bærer hele verktøyssettet med seg. Det mikroskopiske verktøyet består av en guide, en saks og en mal.

CRISPR
© Claus Lunau

2. Guide-RNA finner veien til målet

Med CRISPR-Cas9 kan forskerne sikte presist mot et bestemt sted i DNA-et. Det skjer ved hjelp av spesialdesignet RNA – som er ganske likt DNA – som fungerer som guide og finner fram til det matchende stykket av DNA.

CRISPR
© Claus Lunau

3. Enzymsaks klipper over DNA-streng

Enzymet CAS9 fungerer som en saks som kan klippe i DNA-et. Den klipper ikke ut DNA, men åpner strengen der forskerne vil sette inn ny arvemasse.

CRISPR
© Claus Lunau

4. Mal leverer ny kode

Cellen begynner å reparere skaden ved å skifte ut DNA-et omkring hullet. Genverktøyet tilbyr en mal som ligner DNA-et på det stedet der strengen ble skåret over, og får på den måten cellen til å sette inn en ny kode i DNA-et.

Teknologien gjør det mulig å endre gener i alle syke organismer, noe som ikke bare åpner opp for et vell av nye muligheter innen genterapi, men utvider feltet for vitenskapelig forskning generelt.