10 gener er direkte forbundet med schizofreni

Hallusinasjoner og vrangforestillinger er bare to negative sider av sykdommen, som forskere nå kobler sammen med forekomsten av 10 gener. Oppdagelsen gjør at forskere kan forutsi om en person har økt sannsynlighet for å utvikle schizofreni, selv om han fortsatt ikke har noen symptomer på det.

Hallusinasjoner og vrangforestillinger er bare to negative sider av sykdommen, som forskere nå kobler sammen med forekomsten av 10 gener. Oppdagelsen gjør at forskere kan forutsi om en person har økt sannsynlighet for å utvikle schizofreni, selv om han fortsatt ikke har noen symptomer på det.

Forskerne har lenge mistenkt schizofreni for å være arvelig. Men de har manglet de fellende bevisene. Det endrer seg nå med en enorm studie.

Gjennom to år har et forskningskonsortium av flere universiteter samlet inn data fra 24 000 personer med schizofreni og 97 000 som ikke har sykdommen. Forskerne fokuserte særlig på 10 gener. Og med god grunn.

Hvis en person har bare ett av de 10 nyoppdagede genene, øker det risikoen for å utvikle schizofreni fra 4 til 50 ganger.

Den banebrytende oppdagelsen gjorde forskerne ved å studere den delen av DNA-et som koder for proteiner – eksomet.

Genene til syke og friske personer ble sammenlignet. Hver person har 20.344 gener som koder for proteiner, og analysen avslørte at ti gener var overrepresentert hos personer med schizofreni.

Schizofrene hjerner kommuniserer annerledes

Flere studier har vist at hjernen hos schizofrene pasienter er bygget opp og fungerer annerledes enn hos friske personer.

Ian Ellison-Wright og Ed Bullmore fra University of Cambridge i England analyserte i 2009 skanninger fra 2058 schizofrene personer – fra i alt 42 studier.

Studien viste at schizofrene pasienter hadde markant færre nervebaner i to områder av panne- og tinninglappen.

Disse områdene er kritiske for kommunikasjonen mellom thalamus, pannelappen og cingulate gyrus, samt mellom blant annet pannelappen, tinninglappen og isselappene.

Årsakene til den schizofrene personens atferd er problemer med kommunikasjonen mellom disse seks områdene i hjernen. Se mer under.

Den schizofrene hjernen

/ 7

Pandelappen

Det er blant annet her selvfølelsen holder til.

Schizofrene personer trekker seg ofte inn i seg selv og isolerer seg fra familie og venner.

Isselappen

Det er her sanseinntrykk blir bearbeidet.

Schizofrene personer kan oppleve hallusinasjoner i form av stemmer, lukter, smak eller berøring.

Corpus stratium

Dette området er avgjørende for motivasjon og planlegging.

Schizofrene personer mister ofte interessen for jobb eller utdannelse.

Thalamus

Den er en slags mellemstasjon for sanseinntrykk.

Det er blant annet her vi regulerer bevissthet, søvnbehov og oppmerksomhet.

Hippocampus

Det er her minnene våre lagres.

Schizofrene personer har ofte svekket hukommelse. Særlig korttidsminnet er svekket, fordi forbindelsen mellem sentrene er ute av balanse.

Tinninglappen

Det her bevegelsene komme til live.

Schizofrene personer kan ha såkalte katatone symptomer - altså foreta uønskede og ukontrollerte bevegelser som f.eks. å banke på ting eller gå rundt uten mål og mening.

Cingulate gyrus

Det er her oppmerksomheten holder til, og det er her følelser omdannes til atferd.

Schizofrene personer opplever i verste fall vrangforestillinger, noen ganger bisarre og ofte paranoide.

©

Sykdommen i framtiden

To av de ti genene som ble funnet i studien, heter GRIA3 og GRIN2A.

De koder for nevrotransmitteren glutamat. Hvis ikke genene fungerer som de skal, oppstår det en ubalanse i glutamat-reguleringen.

Den ubalansen kan også finnes hos mennesker som bruker narkotiske stoffer som PCP eller ketamin. De utviser ofte schizofrenilignende symptomer.

Oppdagelsen av GRIA3 og GRIN2A – og den avgjørende rollen de har i glutamat-reguleringen – gjør at det nå kan forskes målrettet på medisiner på nettopp dette området til personer med schizofreni.

Studien har også åpnet forskernes øyne for ytterligere 30 gener som personer med schizofreni og autisme ofte har til felles. Det innebærer at det kan være forbindelser der vitenskapen først nettopp har skrapt i overflaten.