Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vinn gullmedaljen i hukommelse

Kan du huske rekkefølgen på en hel kortstokk rett etter å ha sett på dem i ett minutt? Det kan såkalte hukommelsesutøvere, og ny forskning viser at du kan trene deg opp til det samme på noen få uker.

Hjernen din har evnen til å vinne mesterskap i hukommelse. Hjerneskanninger viser at hjernens anatomi er lik hos verdensmestre og vanlige mennesker.

Bare manglende trening står i veien for at du kan huske rekkefølgen på en hel bunke spillkort etter å ha sett på den i mindre enn et minutt.

Enkle øvelser aktiverer sentre spredt rundt om i hjernen og tvinger dem til å samarbeide. For hver gang du gjør en ny opp-gave, styrker du forbindelsene mellom de enkelte sentrene.

Dermed styrker du hele hukommelsen din. Midt i dette nettverket sitter hippocampus – to rekeformede klumper hjerneceller som koordinerer hele systemet og sørger for at tanker og inntrykk blir lagret i molekylene i hjernen.

© Shutterstock & Claus Lunau

Her trener du hukommelsen

Et enormt nettverk av hjerneceller fordelt utover hjernen arbeider sammen for å lagre minnene dine. Og du kan lett styrke forbindelsene mellom dem.

  • Hippocampus er hukommelsens viktigste hjernesenter. Den koordinerer lagringen av minner andre steder i hjernen.

  • Korttidshukommelsen bruker særlig den såkalte prefrontale cortexen og er viktig når du for eksempel løser regneoppgaver.

  • Minner om for eksempel begivenheter i barndommen, eller hovedstaden i Belgia, er lagret i hjernens tinninglapp.

  • Du kan antagelig sykle uten å tenke over bevegelsene dine. Det skyldes at evnen ligger trygt lagret i lillehjernen.

Og forskerne holder nå på å knekke den koden som hippocampus sender ut i hjernen for å sementere minnene.

Dermed kan de snart forbedre hukommelsen din på stedet. I et nytt forsøk fikk amerikanske forskere elektroder i hjernen til å etterligne koden, slik at forsøkspersonenes hukommelse øyeblikkelig ble forbedret med opp mot 37 prosent.

Du har fem hukommelser

Sanseinntrykkene dine blir i utgangspunktet ikke lagret i mer enn et sekund. I dette ene sekundet blir de oppbevart i sansesentre som synsbarken og er en del av din såkalte sensoriske hukommelse.

Deretter forsvinner de fleste av dem for alltid, men noen blir valgt ut til å fortsette til hukommelsens kjerne, hippocampus, som sammen med den forreste delen av hjernebarken
lagrer inntrykkene i korttidshukommelsen.

Her kan de imidlertid ikke bli i mer enn et minutts tid. For å bli mer permanent lagret må de flyktige minnene overføres til langtidshukommelsen.

© Shutterstock

Oppvarming 1

Lag en setning der hvert ord har samme forbokstav som tingene på bildet. Dekk bildet i et par minutter og det fram fra hukommelsen.

Se svarene nederst i artikkelen.

Langtidshukommelsen lagrer inntrykk og tanker fra hele livet. Forskerne deler den opp i tre forskjellige typer: prosedyreminnet, sammen med den episodiske og den semantiske hukommelsen.

Den første typen lagrer evner, slik som å sykle, den neste lag­rer de begivenhetene du har opplevd, og den siste lagrer kunnskap som fakta og ordforråd. Igjen er det hippocampus som setter i gang lagringen, men minnene blir lagret andre steder i hjernen – særlig i hjernebarken og lillehjernen.

Proteiner lagrer fortiden

Hjernen lagrer minner ved hjelp av bestemte proteiner som kalles NMDA-reseptorer.

De sitter i endene av mange hjerneceller og sørger for å bringe hjernens elektriske signaler fra den ene cellen til den andre.

Overføringen av et signal skjer ved at den første hjernecellen, som allerede har blitt elektrisk aktivert, frigir signalstoffet glutamat til den andre cellen.

Glutamat binder seg så til den andre cellens NMDA-reseptorer og får dem til å åpne seg, omtrent som sluser. Gjennom disse slusene flyter nå en strøm av kalsiumioner med positiv ladning inn i cellen.

© Shutterstock

Oppvarming 2.

Del ting i kategorier. Dekk bildet i et par minutter og hent tingene fra minnet.

Se svarene nederst i artikkelen.

Kalsiumionene åpner for andre sluser i cellen som lar ioner strømme inn eller ut, og det dannes dermed en bølge av elektrisk aktivitet gjennom cellen – en elektrisk impuls.

Impulsen får til slutt hjernecellen til å frigi signalstoffer til den neste cellen i rekken. Jo mer vi bruker en bestemt hjernecelle, jo flere NMDA-reseptorer vil den produsere.

Det innebærer at den blir mer følsom overfor glutamat og dermed lettere kan sette i gang en elektrisk impuls.

Når du opplever en begivenhet, aktiverer sansene dine et vell av hjerneceller, og hippocampus sørger for å koble disse cellene sammen til et nettverk som inneholder informasjon om begivenheten.

Hvis du aktiverer dette nettverket ofte, lager cellene flere NMDA-reseptorer, og nettverket blir sterkere. Resultatet er at hjernen har lett for å gjenkalle minnet om begivenheten – du kan huske den.

© Shutterstock

Mental spasertur får hjernen i form

  • Blå: Svarere forbindelser
  • Rød: stærkere forbindelser

På bare seks uker kan du få en hjerne som en mester i hukommelse. I en studie fra 2017 avslørte forskere fra blant annet Max Planck-instituttet i Tyskland at forskjellen på vanlige mennesker og såkalte hukommelsesutøvere ikke ligger i hjernens anatomi, men i forbindelsene mellom hjernecellene.

Og disse forbindelsene kan trenes raskt og effektivt. Etter å ha undersøkt vanlige menneskers hjerner satte forskerne noen av personene i gang med et seksukers hjernetreningsprogram.

Under treningen lærte de en teknikk som kalles lokus-metoden. Her skulle de mentalt plassere de tingene de skulle huske, rundt omkring i et kjent miljø, for eksempel sitt eget hus. Når personene senere forestilte seg at de gikk gjennom huset, var det lett for dem å se, og dermed huske, de enkelte tingene.

Forsøkspersonene klarte seg markant bedre i tester etter treningen sammenlignet med personer som ikke hadde trent. Og hjerneskanninger viste at forbindelsene mellom hjernecellene hos de som hadde trent, nå lignet forbindelsene hos hukommelsesutøverne. De sterkere forbindelsene øker kommunikasjonen mellom de hjernesentrene som er involvert i hukommelse.

Etter trening oppnådde forsøkspersonene nesten samme mønster av forbindelser mellom hjernecellene som hukommelsesutøverne. De klarte seg også bedre enn før treningen i en test der de skulle huske 72 ord. Selv fire måneder etter treningen klarte de testen markant bedre enn før treningen.

Minner er imidlertid slett ikke uforanderlige. Nettverket må aktiveres med jevne mellomrom for å holde seg sterkt.

Og hver hjernecelle i nettverket kan senere bli en del av et annet minne. Det er dermed fare for at de to minnene blir blandet sammen.

Fenomenet er særlig problematisk i rettssaker, der vitnenes hukommelse er avgjørende for sakens utfall. Forsøk har vist at vitner ofte blander sammen minner uten at de selv er klar over det – det de husker, er ikke lenger det samme som det som skjedde.

Brikker i hjernen fester minner

Et internasjonalt team av forskere skannet i 2017 hjernene hos 23 av verdens dyktigste hukommelsesutøvere – personer som deltar i konkurranser og blant annet er i stand til å lære rekkefølgen av 52 spillkort på et enkelt minutt eller lære rekkefølgen av over tusen tilfeldige tall på en time.

Dessuten skannet forskerne hjernene til en gruppe helt vanlige mennesker.

© Shutterstock

Transportetappe: Innrett huset ditt mentalt

Lokusmetoden har blitt brukt i årtusener, og ny forskning viser at den forbedrer forbindelsene i hjernen din, slik at du husker bedre. Du kan gi deg i kast med den på egen hånd. Se på listen nedenfor og tenk deretter på et sted du kjenner godt, for eksempel ditt eget hjem.

Forestill deg nå at du går en bestemt rute gjennom huset. For hvert rom gjennomsøker du rommet systematisk, for eksempel fra høyre til venstre, og forestiller deg de møblene du går forbi.

Underveis skal du forbinde hver av tingene fra listen – i den riktige rekkefølgen – med et av de møblene du møter på turen. Når du har plassert tingene, dekker du til listen og venter, for eksempel et kvarter.

Nå tar du turen igjen. Fordi du har forbundet hver ting med et møbel i huset, vil hjernen din forhåpentligvis minne deg på dem på veien, slik at du kan besvare spørsmålene.

  • Støvel
  • Blomst
  • Ketchup
  • Julenisse
  • Ball
  • Fisk
  • Banan
  • Tog
  • Flue
  • Tårn
  • Spann
  • Kaffe
  • Sky
  • Eiketre
  • Lampe
  • Bok
  • Hammer
  • Lue
  • Blyant
  • Løve

Se svarene nederst i artikkelen.

  • © Shutterstock

    1.

    Hva møtte du like etter at du hadde sett toget?

  • © Shutterstock

    2.

    Hva kom før bananen?

  • © Shutterstock

    3.

    Hvilke to ting så du like etter støvelen?

  • © Shutterstock

    4.

    Hvilke tre ting kom like før løven?

Resultatene avslørte at hukommelseutøvernes hjerner var bygd opp akkurat som alle andres. De utrolige evnene skyldes kun trening.

Og etter at de vanlige forsøkspersonene senere fikk trening, fikk de markant bedre hukommelse. De oppsiktsvekkende resultatene kom ikke som noen overraskelse på hukommelsesutøverne, som hadde helt normal hukommelse selv da de var yngre.

Flere andre forsøk viser at alle kan trene seg til bedre hukommelse. For eksempel hadde en gruppe eldre med et forstadium til demens suksess med å prøve en app som kalles Game Show, som er utviklet av britiske hjerneforskere.

Appen består av morsomme hjernetreningsoppgaver, og etter bare åtte timers spilling fordelt på fire uker hadde de eldre forbedret sin episodiske hukommelse med mer enn 20 prosent.

Enda mer dramatiske resultater kom i 2018 fra et amerikansk forsøk. Her forsøkte forskerne seg med nøye koordinert elektrisk stimulering av forsøkspersonenes hippocampus under en hukommelsestest.

Syk hjerne VS Klisterhjerne

  • © Michael Hurcomb/REX/All Over & Gustavo Caballero/Getty Images

    Syk hjerne

    Amerikaneren Susannah Cahalan mistet i en alder av 24 år hukommelsen – men bare i en måned. Hun fikk først influensalignende symptomer, så hallusinasjoner og til slutt hukommelsestap. Legene fant ut at hun led av en såkalt autoimmun sykdom. Kroppens eget immunforsvar gikk til angrep på NMDA-reseptorer i hjernen, slik at hun ikke kunne lagre minnene sine. Hun er nå frisk, men hun må ta medisiner for å holde sykdommen i sjakk.

  • © Michael Hurcomb/REX/All Over & Gustavo Caballero/Getty Images

    Klisterhjerne

    Spør ham om en tilfeldig dag innen de siste 15 år, og han kan fortelle deg hvordan været var, hva slags klær han hadde på seg, og hvilket sete han satt på toget på vei til jobben. Den amerikanske økonomiforskeren Nima Veisehs hukommelse er som en video han kan gjennomgå ned til minste detalj. Han har lidelsen HSAM, som er forbundet med forstørrede områder i blant annet hjernebarken
    og i de såkalte basalgangliene, som sitter dypt inne i hjernen.

Forsøket ble utført på en gruppe epileptikere, ettersom de som en del av behandlingen for epilepsi hadde fått elektroder i hjernen. Forskerne brukte elektrodene til å ta opp signaler fra hippocampus, mens personene ble vist et bestemt bilde som de skulle huske i opptil 70 sekunder.

Forskerne tok opptakene fra de gangene der personene hadde husket riktig, og regnet ut akkurat hvilke signaler som skulle til for at den enkelte kunne danne et sterkt minne.

Noen dager senere fikk personene nye oppgaver som gikk ut på å huske bilder. Hos noen av forsøkspersonene brukte forskerne nå elektrodene i hjernen til å spille av de riktige signalene mens personene forsøkte å danne seg et minne om bildet.

Resultatet var sterkere minner og en forbedring på opp mot 37 prosent i testen.

Nye celler hjelper med å huske

Forskerne mener at suksessen med hjernetrim og elektrisk stimulering først og fremst skyldes sterkere forbindelser mellom de enkelte hjernecellene.

Men nye forsøk peker på at et annet fenomen også spiller en viktig rolle i hjernens lagring av minner: naturlig produksjon av nye hjerneceller fra stamceller.

Forskerne oppdaget først prosessen i mus og forsøkte å bremse den med radio­aktiv stråling. Resultatet var at musene fikk problemer med å huske.

Sluttspurt: 1

Prøv å huske alle tingene på de tre bordene. Dekk deretter bildene til og løs oppgaven under.

    1. Hva lå det på det runde bordet?

Se svarene nederst i artikkelen

Sluttspurt: 2

Se grundig på figuren og dekk den deretter til. Forestill deg at du snur figuren 180 grader. Hvordan ser figuren ut nå?

Se svarene nederst i artikkelen

Sluttspurt: 3

Prøv å huske plasseringen av sirklene og kryssene. Dekk bildet og løs oppgaven.

  • Hva var det i felt B3?

Se svarene nederst i artikkelen

Sluttspurt 4:

Se grundig på det første bildet og dekk det til. Finn på neste bilde de 3 tingene vi har endret.

Se svarene nederst i artikkelen

© shutterstock
© shutterstock
© shutterstock

Sluttspurt 5.

Se på bildet i omkring ti sekunder og dekk det til. Løs oppgavene under.

A Hadde gummianden hatt?
B Hvilken farge hadde blekkspruten?
C Hva var det bilde av på spannet?
D Hvor mange prikker var det på ballen?
E Hvilken farge hadde planet på lastebilen?
F Hadde dukken noe i hånden?

Se svarene nederst i artikkelen

Andre studier har bekreftet at fenomenet også finner sted hos mennesker.

Et internasjonalt team av forskere så på hjernene hos avdøde og kunne bestemme de enkelte hjernecellenes alder.

Ut fra resultatene kunne forskerne regne seg fram til at voksne mennesker hver eneste dag danner omkring 700 nye hjerneceller i hippocampus.

De nye cellene ser ut til å sørge for eks­tra forbindelser som styrker hjernens evne til å lagre minner.

Løsninger

  • Oppvarming

    1. Jordbær, elefant, gryte, pensel, appelsin og stol.

    2. Sebra, kamel, pære, kirsebær, skrutrekker, knipetang og sag.

  • Transport

    1. Flue.
    2. Fisk
    3. Blomst og ketchup.
    4. Hammer, lue og blyant.
  • Sluttspurt

    1. Trompet, kamera og mobiltelefon.
    2. D.
    3. Et kryss.
    4. Hunden er skiftet ut med en katt, trærnes farger er endret, og den ene lyktestolpen er forsvunnet.
    5. A) Nei. B) Blå. C) En sol. D) Fem. E) Gult. F) Nei.

Les også:

Hjernen

Fisk beskytter hjernen mot å skrumpe

2 minutter
hukommelse

Er du nysgjerrig? Sult etter kunnskap styrker hukommelsen

6 minutter
Intelligens

IQ-en din følger deg hele livet

29 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul